Qicraft-gründer Håkon Bakkevig er usikker på om det er behov for en statlig investeringsgaranti for treningssenterbransjen. – Tilgangen på kapital i markedet er bra, og gode prosjekter vil alltid få kapital, fastslår han. Bakkevig ser lyst på bransjens utsikter og advarer eiere mot å selge billig, selv om det er tøft akkurat nå.

Håkon Bakkevig kunne se tilbake på et formidabelt 2019: Qicraft i Norden gjorde sitt beste år noen sinne. Slik blir det ikke i inneværende år, konstaterer han. Men Bakkevig er likevel optimist. Bransjen kommer tilbake, selv om «når» er et usikkerhetsmoment.

– Uroen kommer til å vedvare til det kommer en korona-vaksine og den har fått tilstrekkelig spredning, sier Bakkevig.

Det er nok kapital

Treningsindustrien.no tok en prat med Bakkevig på bakgrunn av at bankene nå har endret sin risikovurdering av treningssenterbransjen. Kapitalen sitter ikke like løst som før.

LES OGSÅ: Nei fra banken kan gi bransjen ytterligere hodepine

Qicraft-gründeren driver også selskapet Qicraft Finance – et selskap, som etter eget sigende, er det eneste i sitt slag i Norden. Bakkevig forteller at deres oppfatning er at gode prosjekter får kapital.

– Det krever nok litt mer jobb enn tidligere og det tar litt mer tid, men vi opplever ikke at det er kapitaltørke. Tilgangen på kapital er egentlig særdeles god, fastslår han.

Qicraft Finance har fire ansatte som jobber med å tilrettelegge kapital for Qicrafts kunder i Norden. Bakkevig forteller at selskapet har finansiert mer enn 1,3 milliarder kroner de siste åtte årene.

– Under korona-nedstengningen i andre kvartal fikk vi en stillstand. Da lagde vi en avtale for over 200 av kundene våre om at de ikke trengte å betale avdrag i perioden. Det er et eksempel på hvordan banker og finansieringsinstitusjoner – som på sin side har «fundet» Qicraft Finance – løste dette. De hadde stor forståelse.

VÅRE ANNONSØRER:

Tar større risiko

Bakkevig understreker hovedpoenget: Det er ikke tilgangen på kapital som er problemet, men mangelen på å balansere risiko versus kapital.

– Så du har forståelse for at det kan føles vanskeligere å få direkte finansiering eller refinansiering med banken nå?

– Ja, det er det nok. Qicraft Finance vil være dyrere enn en lokal sparebank, fordi vi tar en risiko imellom som vi dekker opp gjennom andrehåndsverdien på Technogym-utstyret vi finansierer, sier Bakkevig.

Han viser til at en typisk sparebank vil sette verdien av utstyrskjøpet til maks 50 prosent. Investerer man i utstyr til en million, må man som kunde med andre ord bla opp kontanter eller stille annen garanti i tillegg til en halv million kroner.

– Det trenger ikke kundene å gjøre overfor oss. For oss er andrehåndsverdien av utstyret mer enn 50 prosent – og så tar vi en risiko som vi tar betalt for. Det kan være man betaler 2-3 prosent mer enn det man gjør hos en sparebank, sier Bakkevig.

Bankene forstår ikke bransjen

Men Qicraft Finance er ikke en uavhengig finansieringspartner. Skal man finansiere andre produkter enn de man selv selger, krever det konsesjon fra Finanstilsynet. Det har Bakkevig ingen ambisjon om å skaffe.

– Da måtte vi ha ansatte en ekstra person per land kun for å drive med rapportering, så vi holder oss til eget utstyr. Inntil 10 prosent annet kan finansieres uten konsesjon, som å inkludere frakt og montering eller andre småprodukter.

– Hva synes du om bankenes endrede risikosyn på treningssenterbransjen?

– Det er forståelig når bransjen har vært stengt i tre måneder. Dessuten er lønnsomheten lav. Dette kombinert gjør at bankene – som sitter langt fra dette markedet – ikke forstår. Det er her vår rolle kommer inn: Vi vet hva som er et godt prosjekt og hva som ikke er det, i mye større grad.

– Dermed kan vi ta en større risiko fordi vi har sikkerhet i utstyret. Men risikoen koster litt mer.

Ifølge Bakkevig er det rundt 50 prosent av deres kunder i Norden som finansierer via Qicraft Finance. De som ikke gjør det har forskjellige beveggrunner for å velge det bort.

– Noen, for eksempel en større kjede, har lån med mer i en bank og krav om å bruke dem til alt. Noen har veldig god økonomi og får rimelig finansiering i sin lokale sparebank. Flere casher ut der og da, for eksempel hoteller og bedrifter. Men vi har blant annet finansiert utstyr til den norske stat, som velger dette på grunn av fleksibilitet da de leier utstyret og ikke vil eie det, sier Bakkevig.

De store kjører på

– Trenger egentlig bransjen en statlig garantert investeringsramme?

– I utgangspunktet er svaret nei. Man skal drive sin virksomhet lønnsomt, og drive den selv. Men så er spørsmålet hva som trengs ekstraordinært nå, under koronaperioden?

– Jeg tror at den viktigste faktoren er at vi som bransje får lov å holde åpent med ryddige vilkår. Det finnes mange forskjellige støtteordninger for ulike bransjer, jeg er ingen ekspert på disse, så svaret er tja. Jeg er ikke overbevist om det ene eller det andre.

– Hva tror du om utviklingen fremover og investeringstakten i bransjen?

– Vi ser en trend med at de store aktørene kjører på. I et nordisk perspektiv er kjedene veldig aktive; de fortsetter med sine planer og til dels akselererer dem fordi de ser lokaler som nå blir ledige fordi annen handel rammes av e-handel eller andre ting. Og de har kapital eller får tak i det.

– Det som er litt synd å se er at mange av de enkeltstående sentrene står stille og venter på at dette skal gå over, i stedet for å se at dette er en midlertidig situasjon. Vi bruker tid for å snakke med mange av dem og sier at de bør bruke denne tiden til å posisjonere seg til når dette er over.

– Det er noen som gjør det, men samtidig en god del som sitter på gjerdet. Jeg tror at det å vente er å skli sakte bakover. Da mister man muligheter, hevder Bakkevig.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

Ikke tiden for å selge

– Vil vi se et enda tydeligere a- og b-lag når vi runder 2022?

– Vi vil komme ut i 2022 hvor de store har blitt enda større. Flere av de store jakter aktivt etter oppkjøpsmuligheter: De vil kjøpe opp enkeltstående de finner attraktive, og de prøver å kjøpe «høns i regnvær». Det ser pjuskete ut, og da får man det billigere.

– Vi anbefaler sentereiere å ikke gjøre det. Det er feil tid å selge på; dette er tiden for å sitte rolig – og heller investere og posisjonere seg for å skape et enda bedre tilbud til medlemmene. Men må investere med klokskap: Lag en helhetlig plan, og begynn med det første steget. Skap aktivitet og invester også i de ansatte, sier Bakkevig.

– Så du er optimist på bransjens vegne?

– Ja, jeg er veldig optimistisk. Vi ser at det skjer en større digitalisering, men folk er sosiale så det blir et supplement. Mange vil komme tilbake til den fysiske møteplassen, men samtidig vil mange ha den fleksibiliteten ved å kunne trene hjemme eller på jobb – med digitale verktøy som stadig blir bedre.

– Det er ingen enten eller, det er et både og – med en gradvis forskyvning mot å bruke mer digitale medlemskap. Bransjen kommer sterkt tilbake, når det skjer er litt mer vanskelig å si. Men vi kommer tilbake, fastslår Bakkevig.