Leif Nilsen i Asker Treningssenter er ikke jevn, av eller på. Han er på. Punktum. Uten engasjement og dedikasjon kommer man ingen vei, mener han. Men innrømmer samtidig at han kanskje kunne ha trent mer yoga…

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Leif Nilsen i Asker Treningssenter liker seg i vinden. Nylig åpnet han ATS i Lensmannslia – et megasenter inkludert crossfit, yoga og basseng. Tidligere denne måneden mønstret han også på som nytt styremedlem i Virke Trening.

En tilfeldig inngang i treningsbransjen for snart 30 år siden, har medført en rekke oppstarter, kjøp og salg av treningssentre, inn og ut av SATS, ildsjel i Ledere på Tvers… Nilsen har ikke lett for å sitte stille.

– Det er vel det som kjennetegner meg: Jeg er en gründer og starter som ofte tør å prøve i stedet for å analysere og vente. Jeg skal ikke sitte på hjem på mine gamle dager og si at jeg hadde lyst…

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg begynte å jobbe i treningsbransjen da jeg var 15 år – som vaskehjelp og barnepasser. Jeg krabbet opp til resepsjon da jeg var 17,og av en eller annen merkelig grunn ble jeg kastet inn i rollen som treningsveileder. Det er med skrekk og gru, når jeg tenker tilbake på hvilken kompetanse jeg hadde på den tiden.

– Jeg er glad for kompetanseutviklingen i bransjen, og håper jeg ikke skadet noen da jeg satt opp treningsprogrammer på den tiden.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Det var tilfeldig. Jeg fant meg ikke til rette i noen som helst idrett, og fikk tips om at jeg kanskje skulle begynne å trene styrke på det daværende Asker Powerhouse Treningssenter. Etter militæret, begynte jeg å studere homeopati, men etter et par måneder valgte jeg å hoppe av for da kom muligheten til å ta over senteret jeg jobbet på – det holdt på å gå konkurs. Jeg tok sjansen på å kjøpe.

– Jeg var selvstendig i ca. to år, før Bjørn Sigurd Johansen og Vegard Liven banket på døren og lurte på om jeg ville bli med i Sats. Deretter gikk det slag i slag.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Hva er det som kjennetegner et bra treningssenter? Det er den personlige greia; der folk føler de blir tatt vare på, hvor de føler seg velkommen – og sentre som gir medlemmene mulighet til å mestre det å trene.

– En av de største utfordringene i bransjen er at når folk kommer inn, må vi la dem føle mestring og trygghet for å klare det de skal – slik at de ikke føler seg dumme, for da slutter de. Jeg tror de sentrene som lever opp til idealet om å ta vare på medlemmene sine, inkludere dem og skape en subkultur – som man ser på for eksempel crossfit og yoga – kommer til å vokse. Fordi mennesker ønsker å identifisere seg med produkter. Har du vært Man Utd.-fan lenge, slutter du jo ikke med det.

– Og det er vanskelig å konkurrere med et senter som har et godt fotfeste, så vi må se på nye målgrupper i stedet for å krige. For folk vil ikke slutte hvis de føler de blir sett og ivaretatt og har et bånd til personalet og instruktørene.

VÅRE ANNONSØRER:

– Rent strukturelt blir det en del konsolideringer, men det er vanskelig å spå hva og hvordan, på lik linje som det er vanskelig å spå dette med teknologi.

– Men, det er nok for mange som drar på hytta på fredag og overlater senteret sitt til noen som ikke har det samme eierskapet. På den andre siden finnes det veldig mange som er dyktige og lever og ånder for sine sentre. De som legger sjelen sin i det, er de som lykkes!

– Nøkkelen til suksess?

– Engasjement, engasjement og engasjement! Det er helt avgjørende og viktig. Har vi ikke dedikasjon og engasjement – uansett hva vi driver med – faller vi gjennom. Min jobb er først og fremst å finne disse menneskene og hjelpe dem til å skape dette engasjementet. Det er vi helt avhengig av.

– Faglig kompetanse må ligge i bunn, men det tar jeg egentlig som en selvfølge, i takt med utviklingen som skjer i bransjen med mye tydeligere ansvar på senternivå for å ansette folk som har riktig kompetanse.

– Det samme ser vi på PT-siden: Lykkes du som PT er det 100 prosent. Det er ikke vits i å tro at du kan ha det som en «siden-av-jobb» for å skape én centimeter større biceps på kunden. Da faller man gjennom, men det tar tid å bygge den kulturen.

– Hva trener du helst?

– Jeg trener egentlig alt. Prøver å være med på alt fra spinning til bootcamp og crossfit. Det jeg kanskje burde vært flinkere til er yoga, men jeg har vanskelig for å holde meg i ro…

– En ting jeg ser mye større verdi av enn før, er å trene sammen med noen. Gruppetrening tiltaler meg mye mer nå. Ingenting gleder meg mer enn å se og oppleve treningsglede sammen med andre!

– Lavpris eller high end?

– Ja takk, begge deler – og vi har begge deler. Jeg ser at det er en målgruppe som vil ha lavpris, men da er det viktig at de som velger det forstår at de ikke får et produkt som er high end. Man kan ikke forvente en Rolls Royce når man betaler for Skoda. Det er et valg man tar.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Jeg har alltid vært en person som liker å teste ut nye ting. Min utfordring i dag, med passerte 40 år, er at jeg ikke er den mest teknologiske. Jeg er nødt til å følge med, men jeg trenger hjelp av den yngre generasjon til å hjelpe meg å ta det rette valget på riktig tidspunkt.

– Nå er det en jungel der ute. Det er veldig mye bra, men jeg ser ingen tydelig vei – og jungelen blir større og større. Og så er det slik at de som trener hos oss kanskje vil ha friheten til å kunne velge selv.

– Se på bindingstid på alt fra mobilabonnement til treningsmedlemsskap. Den forsvinner fordi folk ønsker en rett til å velge selv, og det er kanskje slik innen teknologi også. Kunsten er å kunne ta del i all den informasjon som er på alle appene kundene bruker – uten at kunden må ta et valg. Da kan man lykkes, men dette synes jeg er utrolig vanskelig.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Med 3,2 millioner nordmenn på Facebook er det ingen tvil om at sosiale medier og alt rundt digitale plattformer, er der man må være til stede. Men det vil alltid være en gruppe mennesker du ikke når. Jeg tror også på å bygge renomme og drive markedsføring gjennom aktiviteter og eventer, det er viktige verktøy lokalt. Men gode medlemmer er de aller beste ambassadørene for å få flere medlemmer.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Det jeg ikke er flink nok til selv får jeg hjelp til. Jeg hadde bestemt meg for å satse på personlig trening for noen år siden og valgte i den sammenheng å leie inn hjelp på intervju og tester. Det jeg satt igjen med etter tre runder personlighetstester etc., var to valg: Enten er han  j… bra, og du kan ikke la være å ansette ham. Eller så juger han.

– Engasjementet til vedkommende og magefølelsen min seiret, og ats hadde ikke vært det senteret det er uten den avgjørelsen. Vi har nå bygget et flott team på ats som jeg er stolt av!

– Også må jeg få skryte litt at den stoltheten og eierskapet alle som var med i SATS-kjeden fra starten hadde. Det var starten for bransjen og for mange –  hvor vi ble tatt seriøst på en helt annen måte en vi tidligere hadde opplevd!

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste med bransjen er den treningsgleden man opplever. Gleden av å trene sammen eller generelt sett bare trene, er det beste med bransjen. Og den treningsgleden reflekterer de fantastiske menneskene man jobber sammen med.

– Det verste er den evige konkurransen, hvor vi konkurrerer på pris hele tiden. Vi må heller konkurrere på produkt og kompetanse, og snu trenden om at vi hele tiden skal kutte priser. Det gjelder de store kjedene så vel som de små aktørene.

– Vi må tørre å ta oss betalt, og bli mer lojale. Alle sier de skal gjøre det, men vi ser at slik er det ikke. Vi må ta bransjeutviklingen alvorlig og seriøst, sammen! Vi kan jo ikke begynne å gi bort medlemskap, så det er viktig å stake ut en kurs. Og det er de største aktørene som må gå foran.