Oljeingeniøren Hasse Hoftvedt ble ansatt som senterleder på Spektrum Trim og Helse av Vegard Liven for 26 år siden. Det var starten på en omfattende karriere i treningsbransjen – og eventyret er ikke over ennå…

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

 Et profilintervju med Hasse Hoftvedt byr på en leksjon i treningsbransjehistorie. Fra det opprinnelige treningssenteret som var arnestedet til SATS, eierandeler og salg – via agentur og utstyrssalg av LifeFitness til senteretableringer i Hønefoss og Sverige – til oppstart av lavpris uten bindningstid og dannelsen av Oslo-kjeden FitnessXpress i 2007, tre år før Fresh Fitness kom på banen.

At Hoftvedt har vært med på mye, er det ingen tvil om. Men det er tre ting han gjerne vil ha frem:

En; – Selv om jeg hadde lyst til å jobbe videre som gründer etter SATS Spektrum så betyr ikke det at jeg er en bitter fiende av SATS eller SATS-gründer Vegard Liven. Vegard er en bra mann med god teft.

– Vi som jobbet der den gangen viste at vi sammen kunne profesjonalisere en hel bransje. IT, salg, opplæring, systemer, avtalegiro, medlemsoppfølging, mm. Bransjen har sett en fantastisk utvikling og det har gitt mange arbeidsplasser og muligheter.

To; – Ja, jeg var forbannet på norske konkurransemyndigheter som tillot fusjonen mellom SATS og Elixia – men har kommet over det for lenge lenge siden og innsett at SATS+Elixia+Fresh er som en motor i bransjen for å få folk ut av sofaen. Med dagens retention-rate vil det alltid skape mange potensielle kunder i spill…

– Dessuten er de et fint bench-merke for de fleste andre drivere. Allikevel velger jeg «strutse-strategien» og passer kun på meg selv. Å kopiere og følge etter andre konkurrenter stjeler kreativitet, energi, og paralyserer deg. «Orginalen forblir alltid orginalen».

Tre; – Jeg veldig negativ til Staten som finansierer SiO med mine skattepenger. Det overskuddet jeg legger igjen bruker Staten til å investere i en reell konkurrent uten krav til overskudd. «Her har du 60 mill. SiO, lag et flott treningssenter som utkonkurrerer det private næringslivet».

– Tror vi mistet ca. 600 medlemmer på Bislet, ca. 1,8 mill. i omsetning, da de lagde sitt konsept på St. Olavs plass. Det er ikke lenger behov for Studentsamskipnad-sentre i stor-byene. Studenter kan trene fra 49 kr pr. måned, så SiO trengs ikke. Deres salgsmodell er også etter min mening sterkt konkurransevridende. Hvor er ESA?

VÅRE ANNONSØRER:

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har vært i bransjen siden 1991. Min bakgrunn er at jeg er sivilingeniør i oljeteknologi fra universitetet i Texas. Jeg studerte der i fem år med stipend fordi jeg var stuper for universitetet. Jeg fikk jobb som oljeingeniør i Houston akkurat da oljeprisen falt som en stein – og de siste ansatte måtte slutte først…

– Jeg dro tilbake til skolen og studerte finans, og jobbet i to, tre år hele tiden med å fornye mitt «Green Card». Etter flere år i USA måtte jeg i 1990/91 ta et valg: Bli eller flytte hjem. Jeg flyttet hjem.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg trente på daværende Spektrum Trim og Helse, og ble kjent med en kar med god teft: Bransjenestoren Vegard Liven. I 1991 ansatte han meg som daglig leder på Spektrum Trim og Helse, og det var veldig spennende. Jeg hadde en grunntanke om at dette kunne passe meg veldig bra: Det handlet om folk, tall, produktutvikling, markedsføring, etc.

– Jeg eide 17 prosent av senteret, solgte etter hvert og beveget meg mot utstyrssalg for LifeFitness før jeg startet Arena på Hønefoss – som senere ble solgt til Elixia – jeg startet Arena også i Sverige, før jeg solgte både utstyrsagenturet og senteret til svenske Feelgood – og skulle slutte i bransjen.

– Men så fikk jeg en forespørsel i 2006 om å etablere et senter på Riksanlegget for tennis på Hasle, som ble piloten på FitnessXpress-kjeden.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Den må gå i retning av å løse oppgaven for individet som kjøper medlemskap. Vi kan ikke fortsette med å fylle opp, fylle opp og så miste… Jeg tror flere aktører vil skape resultater for kundene, og kundene vil etterspørre mer kvalitet – og dermed vil produktet komme opp i pris.

– Samtidig kommer det så mange nyheter for å kunne holde seg i form – alt fra apper, dingser, robotisering etc. – så mye konkurranse, så jeg tror ikke treningssentrene vil ha den samme veksten som de har hatt de siste årene. Dermed vil det bli enda viktigere å lykkes med de menneskene som kommer inn på sentrene.

– Nøkkelen til suksess?

– Du må skape noe som folk vil ha og prater om – og sprer, for du kan ikke kjøpe nok kunder. Google kan ikke skape et treningssenter som tjener penger. Du må levere, det er ikke vanskeligere enn det… Lokal tilstedeværelse og storytelling – god kundebehandling er alltid bedre enn annonsering – det er suksessoppskriften.

– For meg privat handler det om å være på hele tiden; «stå opp om morran», være til stede og gjøre jobben, holde fokus og ha orden på helsa. Jeg mener isfjellbildet er veldig riktig for personlig suksess. Utenfra ser man kun litt av alt det som må til.

– Har du blitt rik på karrieren i treningsbransjen?

– Nei, det har jeg ikke, men jeg har hatt et fint liv med en flott familie. Jeg har ikke økonomiske bekymringer, men de som ble rike var jo de som solgte tidlig i SATS – og Bjørn Maaseide da. Vi andre må stå opp om morgenen, vi er arbeidere!

– Hva trener du helst?

– Målsettingen min er å forbrenne 600 aktive kalorier hver eneste dag, og det gjør jeg på tre måter: Jeg går mye mellom avdelingene i FitnessXpress, jeg har to økter i uka hvor jeg løper med pulsklokke på mølle – og hvis jeg har tid «røsker og river» jeg i apparatene.

– Om jeg ikke får til dette, har jeg en gammel spinningsykkel jeg setter foran Dagsrevyen. Og så liker jeg å spille golf.

– Lavpris eller high end?

– Jeg er for høyere priser, men vi må anerkjenne at bransjen nå kan levere til lavere pris – som likevel kan være bra for mange brukere. Ekspress for oss da vi startet, betød lett å komme inn, melde seg av, melde seg på, etc. – men slik er ikke betydningen i dag.

– Lavpris begynner å bli mer tydelig nå med «nøkkelkort» og «null bemanning», mens FX som startet med lavpris, nå etter åtte år beveger seg mot «godpris.» Altså mer valuta for pengene med bemanning og oppfølging. Alle aktører tilbyr nå mer variert prising som gir kundene flere valgmuligheter. Ingen er virkelig high end i Norge i dag. Høy pris er ikke lik high end. Det er en feildefinisjon.

– Dessuten tror jeg ikke på disruption fra andre plattformer som for eksempel ClassPass. Jeg kommer til å kjempe med nebb og klør mot slike, for jeg er svært negativ til å slippe inn aktører som har utviklet en app og skal tjene penger på det vi har investert millioner av kroner i. Her synes jeg vi står sammen som bransje.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Jeg liker å bruke pulsklokke, og trene på riktig puls for å få utbytte av treningen. På senternivå tror jeg dokumentasjon og monitorering kommer mye sterkere, for det henger sammen med det å vise kundene hva de kan oppnå av resultater.

– Jeg tror de yngre vil fortsette å fokusere på kosmetisk trening, mens resten vil vurdere helse og hva som er bra for deg, hvor man kan ha noen kilo ekstra, men likevel være i form.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Det er online markedsføring med Adwords og Facebook – samt litt stands for å vise tilgjengelighet i nabolaget. Men generelt sett er kundene for dyre, så vi må jobbe internt for å få eksisterende kunder til å ta med seg nye.

– Generelt sett bør vi alle være tøffere på å levere et godt produkt, og ikke alltid skulle være bedre enn nærmeste konkurrent, gratis ut januar og så videre.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Mange. Det er mange historier, som ikke egner seg på trykk… Men jeg har en fra da jeg var helt ny i bransjen, en novise på treningssenteret: Det var en kar som luktet så utrolig vondt når han trente. Jeg turte ikke helt å konfrontere ham, men jeg skrev en lapp om at jeg var en medtrenende – og skrev at lukten var en utfordring. Jeg la den inn i skapet hans, og slik fikk han vite at han hadde en utfordring. Han sluttet like etterpå. Slike problemstillinger har alle som driver treningssenter opplevd, og det er ikke alltid like lett å håndtere.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er at du gjør en forskjell, og at du treffer mye hyggelige folk som setter pris på deg – og at man kan jobbe med både folk og forretningsutvikling.

– Det verste er «The Shallow End of the Dreampool», vi jobber med Gauss-kurven i befolkningsgrunnlaget. Jeg synes frekkhetens nådegave har strukket seg langt nok. Enkelte nordmenn kan ikke snakkes til lenger, noen tror de eier verden og kan gjøre hva de vil – og disse får man også inn på treningssentrene. Eiere og ansatte må tørre å bestemme hvilke kunder vi ønsker på våre sentre.

– Bransjen har gjennom mange år skadet seg selv ved å tilby altfor mye «gratis-stuff». Hvorfor skal det være gratis å prøve ut et treningssenter? Man kan jo ikke teste ut bakken i Hemsedal gratis, så hvorfor skal det ikke koste noe å prøve oss? Verstingene som bare vil ha og ha, uten å ville betale mer, skaper av og til en tøff hverdag.

– Jeg synes også at det er tøft at bransjen er så lite profitabel i forhold til det man legger ned av arbeid.