annonse

annonse

Bransjeprofilen: Brenner for trening som er gøy

annonse

annonse

Kommentar

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg her.

Meningsmåling

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg her.

Lene Grøsland har 30 år bak seg i treningsbransjen. I dag er hun begeistret over hvor presist og godt avansert teknologi bidrar til riktig trening – men samtidig: Treningsglede er det aller viktigste.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Lene Grøsland ble instruktør som 17-åring og har jobbet 30 år i treningsbransjen. Sin lange og brede erfaring har hun tatt med seg til Polar Electro Norge AS. Fra 1. oktober i fjor har hun hatt ansvaret for avdelingen for livsstilprodukter med fokus på teknologiske produkter for treningssenterbransjen i Norge.

Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har vært i bransjen i 30 år, og jeg har drevet med dans og turn siden jeg var barn. 17 år gammel fikk jeg jobb som instruktør i en kjede som het High Energy Trening. Etterhvert begynte jeg på SATS i Oslo og var med helt i startfasen.

– Senere jobbet jeg på hovedkontoret til SATS, blant annet med markedsføringen av klesmerket SATS Sports. Jeg har også jobbet som instruktør på flere sentre i Oslo – jeg drev dessuten også med opplæring av andre instruktører og laget timer og konsepter for SATS.

– I dag jobber jeg som instruktør på SATS Elixia Drammen. Jeg har også i flere år jobbet med salg og markedsføring innenfor sports- og tekstilbransjen.

Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg var 17 år, og hadde som sagt drevet med turn og dans i noen år. Jeg bodde i Hokksund og visste om High Energy som holdt til i Drammen. Jeg troppet opp og ble fascinert av miljøet der, hvor man trente til høy musikk. Det var som å være på afterski.

VÅRE ANNONSØRER:

[slideshow_deploy id=’1113′]

 

– Jeg ble spurt om jeg ville være instruktør, og fikk tilbud om opplæring. Jeg elsket stemningen i salen, gruppetreningen og musikken, hvor man kunne glemme seg selv litt og få en god opplevelse. Dette er det jeg fortsatt brenner for; trening hvor alle har det gøy.

Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Nå jobber jeg i Polar, og vi leverer pulsklokker og systemer som hjelper bransjen til å følge opp kundene sine enda mer nøyaktig enn hva man gjorde tidligere. Man får mer kunnskap om hva man skal gjøre.  Det blir mer fokus på elektronikk, med en enda tettere kundeoppfølging, hvor man via apper måler både puls, bevegelse og søvn.

– Man kan lese kundene sine bedre og sette opp programmer for trening og vektreduksjon etter faktaopplysninger. Dette blir viktig i fremtiden. Samtidig tror jeg at man vil vektlegge opplevelse og kos i treningen, slik at timene på treningssenteret ikke blir altfor rigide og striglet. Gruppetrening skal være gøy også!

Nøkkelen til suksess?

– Det er en tøff bransje, så hard jobbing er viktig. Man må også se kundene, gi personlig oppfølging og yte det «lille ekstra». Til det må man ha dyktige PT-er og gruppetreningsinstruktører med faglig kompetanse som vet hva de gjør, holder et høyt nivå og samtidig leverer treningsglede.

Hva trener du helst?

– Jeg er danser og turner fra mange år tilbake og har vært gruppetrener og instruktør i 30 år. Derfor trives jeg godt i sal, og jeg liker også god gammeldags trening med høy puls, høy musikk og hopp og sprett. Jeg trener mye yoga og løper rolige turer i marka. Jeg bruker også sesongene ute mye mer enn før. Går langrenn, og mye av saltreningen har jeg byttet ut med utetrening, i tillegg til den rolige yogatreningen.

– Jeg liker variasjon fordi jeg merker at kroppen har godt av forskjellige aktiviteter. Her er også pulsklokken til hjelp: Hvis man har hatt en dårlig natts søvn, er det bedre med en rolig løpetur i skogen enn hardtrening i sal. Jeg lytter mer til kroppen enn å følge en plan slavisk, og der er våre verktøy til veldig hjelp og nytte.

Lavpris eller high end?
Lene Grøsland (Foto: Camilla Sørheim Hovland, Abilica)

– Jeg trener på det dyreste konseptet til SATS Elixia, med andre ord high end. Jeg liker at resepsjonen er betjent, at jeg har noen å snakke med og det sosiale i gruppetrening. Men jeg har også venner som bruker lavprissentrene og syntes det er helt supert.

– Det er bra man har muligheten til å velge, og at man ikke trenger å betale for noe man ikke bruker.

Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– I og med at jeg jobber i Polar har jeg selvsagt et veldig godt forhold til teknologi i trening. Men også før jeg begynte i den nye jobben brukte jeg Polar-klokke i årevis, faktisk helt fra begynnelsen av min treningskarriere.

– Forøvrig har jeg vært litt av og på, men jeg konstaterer at teknologien gir meg større utbytte av treningen; Jeg kan lese av pulsklokken for hvilken type trening som riktig for meg, for eksempel i forhold til søvnen jeg har hatt og hvilken form jeg er i – og om kroppen er restituert fra forrige økt. Noen ganger er det bedre med rolig yoga enn en hard treningsøkt.

– Teknologien gjør det mye lettere å måle kroppens signaler, fremfor bare å ta det på følelsen. Slik trener man mer riktig og får restitusjon når man trenger det. Personlig synes jeg dette er det aller beste med teknologiske hjelpemidler.

Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Sosiale medier treffer mange, og man kan segmentere og nå brukeren nøyaktig, med akkurat det produktet man ønsker å kommunisere ut. Jeg kan forøvrig legge til at jeg fikk den nye jobben min ved å lese Treningsindustrien.no på Facebook…

– Det er også viktig å være ute på de arenaene hvor ting skjer og møte kundene og medarbeidere på sentrene. Sosiale medier og personlige møter er en viktig og riktig kombinasjon.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Jeg glemmer ikke min første time hos High Energy. Medlemmene trente i vide bukser og T-skjorter, og hoppet til høy musikk. Jeg derimot stilte i turndrakten min og med pene fingerbevegelser slik det er vanlig i turn. Jeg følte meg veldig malplassert, men syntes også at konseptet og miljøet var skikkelig kult.

– Noen dager senere var jeg tilbake, men da i en annen påkledning enn turndrakt Jeg må ha gjort inntrykk første gangen med turnbevegelsene mine, for jeg ble spurt om jeg hadde lyst til å bli instruktør!

Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er at vi bidrar til å holde folk friske, og at vi ansporer dem til å bruke marka og være mer aktive jevnt over. Nå har vi også fått crossfit inne på sentrene, og vi har fått yoga. Folk kan velge i aktiviteter og får en fin variasjon. Man kommer seg opp av sofaen, møter andre mennesker på sentrene og får gode opplevelse i et fellesskap.

– Jeg har problemer med å peke ut det verste, men jeg synes det er synd hvis ikke et senter holder profesjonell standard. Man må utdanne seg og være oppdatert på et høyt nivå. Det er bra fokus på dette nå, men det er stadig noen som ikke leverer det produktet som de burde og innehar den kompetansen man bør ha for å lede både grupper og enkeltpersoner innenfor trening.

annonse

Partnere

Leverandørpartnere

[l_slider]