– Det finnes en del som verken er helt syke eller helt friske. De trenger både trening og behandling, sier Kjetil Larsen, eieren av STERK Helse – som fokuserer på å kvantifisere trening som medisin.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Kjetil Larsen er daglig leder og eier av STERK Helse AS – et selskap han eier sammen med Daniel Strengelsrud. Treningssenteret ligger på Løren i Oslo og ble etablert i januar 2015.

Utgangpunktet var Lørenklinikken som tilbød konservativ behandling innenfor kiropraktikk, osteopati, muskelterapi og fysioterapi. STERK skal fremover satse enda sterkere, og starter ekspansjonen i sitt lokalmiljø.

I oktober 2019 åpner de et større helsesenter på 750 kvm med fastleger, spesialistleger, en offentlig godkjent bedriftshelsetjeneste i tillegg til dagens profesjoner. I 2021 åpner de et stort og moderne treningssenter på 2000 kvm i nærheten av STERK Helse på Løren.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Min bakgrunn er som personlig trener og fysioterapeut. Jeg startet med en deltidsjobb i SATS for ca. 20 år siden, hvor jeg begynte som resepsjonist – som senere førte til en PT-utdannelse. Jeg jobbet primært som PT ved siden av studier.

– Jeg fikk en forkjærlighet for rehabilitering og fysioterapi som jeg valgte å gå videre med. Jeg øynet en link mellom trening og helse som mange ikke tok tak i: At det finnes en verden mellom ikke å være helt syk og helt frisk.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg var ute etter en deltidsjobb. Jeg trente mye selv og tenkte det kunne være gøy å jobbe med hobbyen min, som var å trene.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Markedet kommer til å endres når vi må finne teknologiske systemer for å gjøre kundeopplevelsene bedre. I dag finnes mange forskjellige apper og digitale plattformer, men systemene snakker jo ikke sammen – og dette gjør ting vanskelig for kundene og for treningssentrene å drifte.

– Systemene snakker ikke til medlemssystemene og heller ikke til kundene direkte samlet. Man må finne en felles rød tråd for hvordan medlemssystemene prater med kunden for at kunden skal bli mer motivert til fysisk aktivitet.

– Det har de siste årene ikke blitt så mange flere som trener på sentrene. Her har vi en jobb å gjøre for å rekruttere flere medlemmer. De siste årene har vi fokusert på pris, og det eneste innsalget for å få flere kunder har vært lavere pris. Vi må være mer opptatt av kvalitet og at sentrene faktisk gjør noe for folkehelsen, og vise oss som seriøse aktører.

VÅRE ANNONSØRER:

[slideshow_deploy id=’1113′]

– Dette er en av de tingene vi fokuserer mest på, nemlig å kvantifisere trening som medisin. Tenk når en PT-kunde faktisk kan vise til bedre blodfettverdier, lavere langtidsblodsukker mm ved tester som gjøres på senteret av helsepersonell sammen med trener.

– Nøkkelen til suksess?

– Ifølge statistikk fra Virke er det under 20 prosent av den voksne, norske befolkning som velger å gå på et treningssenter. Jeg tror de fleste har designet treningssentrene for akkurat den 20 prosent store gruppen; de som elsker å komme inn på et treningssenter.

– Veien å gå er å motivere de 80 prosentene som ikke trener, og gjøre treningen mer attraktiv for dem. Det gjør man med service, i form av at man har bemanning i resepsjonen som ivaretar kundene, og å skape trygghet for kundene ved å gi veiledning for bruk av apparatene slik at de mestrer øvelsene.

– Jeg tror ikke et ordinært medlem er lojal eller får motivasjon for trening ovenfor et senter hun aldri ser personell på.

– Hva trener du helst?

– Jeg har etterhvert gått vekk fra det kosmetiske og over til helseparameterne. Jeg dyrker nå vesentlig mer kondisjon i form av løping, enten på mølle eller i skog og mark. Styrketrening er det blitt mindre og mindre av de siste årene, selv om jeg fortsatt kjører litt benk og bicepscurl når jeg rekker.

– Lavpris eller high end?

– Det er et marked for begge typer sentre. Men de 20 prosentene som primært vil trene, som bruker treningssentrene uansett og som mestrer oppgavene, vil trekke mer og mer mot lavprissegmentene.

– Men de sentrene som tilbyr noe mer, kan i større grad rekruttere fra de 80 prosentene som trenger en push i ryggen for å tørre å gå på et treningssenter. I den forstand betyr ikke high end høy pris, men at senteret er et fullservicesenter.

– Jeg tror også at fremtidens kunde i større grad vil ta valg selv. Derfor tror jeg de sentrene som tilbyr «shop in shop» vil stå sterkere enn konkurrentene.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Teknologien gjør oss jo i stand til å måle hva vi driver med. Jeg ser at i et kombinert helse- og treningsmarked som vi opererer i, mangler vi god teknologi til å måle de parameterne vi faktisk trenger. Teknologi for kunden er også avgjørende for å øke motivasjonen og for å oppsøke sentrene, mer enn hva de gjør i dag.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Per dags dato har STERK Helse ett senter på Løren, som ligger 3,5 km fra Oslo sentrum. Vi har primært jobbet med lokal markedsføring. Vi skal være et tilbud på hjørnet som folk bruker når de har utfordringer med muskel- og skjelettsystemet, og de skal bruke oss for trening som en foretrukken leverandør fordi vi befinner oss i nabolaget.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

[slideshow_deploy id=’11726′]

– Derfor bruker vi veldig mye tid på å støtte lokale arrangementer, 17. mai-tog, skolelotterier, flyers og digital markedsføring rettet mot private og bedrifter rundt oss. Vi satser noe større på å rekruttere klinikkpasienter hvor vi ser at nedslagsfeltet er hele Oslo. Med ekspansjon må vi øke bevisstheten generelt om STERK Helse i større deler av Oslo for å rekruttere flere pasienter og medlemmer.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Noen av de beste har jeg hatt som personlig trener – og de forandringene man bidrar til, gjør noe med deg som menneske. Jeg hadde en kunde som slet med lav selvtillit og betydelig overvekt, og han turte ikke å møte mennesker. Det endte med at jeg ble invitert i bryllupet hans noen år senere. Man blir rett og slett grepet av hva man har vært med på å utrette til forbedring av et annet menneskes livskvalitet og helse.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste med bransjen er at vi selger et meget sunt produkt, hvis det blir brukt riktig. Vi gir folk generelt en bedre helse.

– Samtidig er jeg litt redd for at noen i bransjen drar det litt for langt i form av kosmetiske faktorer som reduserer det psykiske og fysiske for kunder og ansatte. Dette vil igjen være med på å redusere ryktet til bransjen.

– Vi må være forsiktige med å gå for langt i å dyrke sunnhet. Vi skal fremme aktivitet og trening på en ok måte slik at den er en naturlig del av folks liv. Men det skal ikke vippe over i galskap i form av ekstreme dietter, at kundene må trene hver dag etc.

Les flere bransjeprofiler: