Folk foretrekker enkle apparater fremfor avanserte innretninger som «snakker», sier Knut Wulff Hansen – som har 40 år bak seg i treningsbransjen.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Knut Wulff Hansen er daglig leder av Frisk3-senteret i Mosjøen. Senteret var opprinnelig en del av Friskhuset før det ble innlemmet i Stamina.

Frisk3 er et fullsortimentsenter og har ca. 2500 medlemmer. Senteret består av trening og fysioterapi med fem fysioterapeuter. Det omfatter også bedriftshelsetjeneste med tre bedriftssykepleiere, og tilbudene betjenes fra en resepsjon.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har vært i treningsbransjen i 40 år og jeg har bakgrunn som fysioterapeut. I januar i år feiret forøvrig Frisk3 sitt 40 års jubileum.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg var aktiv fotballspiller og som fysioterapeut lå det nært å begynne med gruppetrening for fotballspillere. Dermed var ikke veien lang til et treningssenter.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– I den digitale hverdagen er det litt begrenset hva man kan finne på for å få mennesker i god form. Fremtiden vil være ganske lik dagens situasjon, men hvor man har tatt i bruk en del effektiviseringsverktøy for å få ned kostnadsnivået.

VÅRE ANNONSØRER:

– Fullsortimentsentre vil dominere, og de tingene medlemmene ikke legger merke til – slik som kostnadsbesparelser i administrasjonen og lignende – vil bli veldig effektivisert. Men dette må ikke gå utover ansatte som jobber i førstelinjen, de som medlemmene møter til daglig.

– Nøkkelen til suksess?

– Man må ha godt utvalg av muligheter for kundene, samt kompetanse, kvalitet og trivsel.

– Hva trener du helst?

– Jeg kombinerer styrke og kondisjon og trener spinn og styrke tre ganger per uke.

– Lavpris eller high end?

– Jeg foretrekker fullskala og med såpass gode priser at man kan tilby kvalitet uten å gå på akkord med den kvaliteten vi gir til medlemmene. Når man kniper på prisen må det nødvendigvis gå utover noe.

– I forhold til folkehelse er det jo ofte de som ikke har lett for å oppsøke et senter som trenger mest hjelp. Man må bruke ressurser for å få disse til å komme og trene. Folkehelsen taper i grunnen på lavprissentrene, som stort sett bare fanger opp de 30 prosentene av befolkningen som trener uansett.

– Hvis prisene er for lave, blir det lite økonomi til rekruttering, noe som igjen vil gå utover den generelle folkehelsen.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

-Jeg er en «techno-freak», men jeg er stadig forundret over at manualer og løsvekter fortsatt er like populært som det var for 10 år siden. Dette til tross for at vi har maskiner som «snakker» til medlemmene samt andre techno-finesser.

– Jeg tror det ligger et «steinaldermenneske» i oss når det gjelder det enkle fysiske, for eksempel å løfte vekter – det har med biologien å gjøre. Man skal i grunnen være litt forsiktig med teknologi; Man når et visst antall mennesker, men de store massene er ikke så veldig opptatt av den.

– Jeg har gjennom mine 40 år i bransjen heller aldri opplevd at folk er opptatt av hvilke utstyrsmerker vi har valgt. Medlemmene vil ha utstyr som fungerer i en god treningsopplevelse, og de ønsker kompetanse, kvalitet og trivsel – og å møte hyggelige, greie mennesker.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Vi har brukt lokalpressen både på papir og digitalt, og i forbindelse med tilbudskampanjer vi har foretatt spørreundersøkelser om hvor kundene har sett annonseringen vår. Ofte har vi opplevd at mellom 80 og 90 prosent har sett annonsen på Facebook eller Instagram.

– Internett er kommet for å bli, men vi annonserte også på papir i forbindelse med 40 år jubileet i januar, hvor vi gjorde nok en undersøkelse. Denne bekreftet hva vi tidligere fikk vite; at 90 prosent hadde sett oss på Facebook.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Vi har stadig vært i forkant av markedet og introdusert ting som er blitt veldig populært etterhvert. Vi var blant annet tidlig ute med spa og boblebad, noe som var veldig nytt.

– Da en venninnegjeng på 7-8 damer skulle oppi boblebadet, ble en av dem sittende igjen. Jeg spurte henne om hvorfor hun ikke ville uti. Hun fortalte meg da hva hun hadde hørt: At man kunne bli gravid i boblebad! Jeg forklarte henne at for å bli gravid i et boblebad så må man i hvert fall ha med seg en person av motsatt kjønn…

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er at treningsbransjen bidrar til en god folkehelse. Vi har hatt millioner av besøk bare hos oss i Mosjøen, en by som teller 13 500 innbyggere, og vi har bortimot 15 000 innom hver måned. Mange har fått lysten til trening ved å begynne å trene her, for så å fortsette gjennom resten av livet. Dette er kanskje noe av det aller beste som bransjen gjør.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

– Det verste er ikke å være påpasselig nok overfor doping. Man må kjøre rigide systemer og avvise uakseptable kulturer i sentrene. Jeg har jobbet med Antidoping Norge helt fra starten og jeg har vært med på masse dopingkontroller.

– På 1980-tallet ble endel tatt for doping, og jeg har truffet personer igjen fra den gang, 30-40 år senere. Disse har blant annet fått operert inn kunstig hjerteklaff fordi hjertet vokste og ble skadet på grunn av doping.

– Dette er den alvorligste siden av treningsmiljøet jeg har sett. Utover det har jeg bare opplevd bransjen som positiv.