Anita Tonne i The Corebar hoppet av karrieren i Telenor fordi treningsbransjen var mer spennende. Hun har aldri sett seg tilbake.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Anita Tonne har vært gruppeinstruktør i hele sitt voksne liv og er opptatt av at tøff trening skal være gøy. Ti år etter hun grunnla konseptet The Corebar er treningsbransjen fremdeles like morsom, og den digitale fremtiden spennende.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

Jeg har to år på jusstudiet og skulle bli advokat, men hoppet av og tok en utdannelse innen pr- og markedsføring på BI. Jeg vært gruppeinstruktør siden jeg var 17 år gammel og så startet jeg Corebar i 2006, da kom jeg fra stillingen som pr- og markedsansvarlig i Telenor.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen

– Jeg hadde en kjempekarriere i Telenor med morsomme utfordringer, men det var ikke like spennende som å jobbe med trening. I en alder av 30 år gledet jeg meg fremdeles til hver eneste gruppetime, og jeg utviklet et ønske om å kunne være i treningsbransjen på fulltid uten å måtte være bundet til et treningssenter. Derfor laget jeg et eget treningskonsept som kunne selges til treningssentre.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Vi holder oss godt oppdaterte på trender og rapporter i både inn og utland. Digitalisering er spennende, det er det ingen tvil om. For Corebar sin del har vi gått fra å være et rent gruppetreningskonsept tilrettelagt for treningssenter og idrettslag, til en strategi som handler om Corebar når som helst og hvor som helst. Gruppetrening på treningssenter skal være en av flere arenaer du kan trene Corebar. Folk trenger og ønsker fleksibilitet. Det kan vi tilrettelegge for gjennom den digitale delen av tilbudet.

VÅRE ANNONSØRER:

– Nøkkelen til suksess?

– For vår, og min del, handler det om tilpasningsdyktighet og å være en unik merkevare. I det havet av treningskonsepter som nå strømmer inn, må du ha en tydelig stemme: Hva du er for hvem.

– Hva trener du helst?

– Jeg trener Corebar noen ganger i uka, men også yoga. Og jeg løper og sykler. Jeg liker egentlig alt og variasjon er viktig. Har jeg egentlig ikke lyst til å trene en dag velger jeg gruppetrening med en skikkelig bra instruktør med god musikk og gjennomtenkt innhold. Da vet jeg at jeg kommer til å ha det gøy og at jeg tar i maks fordi jeg føler presset rundt meg.

– Lavpris eller high end?

– Jeg er opptatt av tilpasning av prisen i et marked som er veldig konkurranseutsatt. Det viktigste er at det skal være høy kvalitet på det vi leverer til en konkurransedyktig pris. Vi har ikke definert Corebar verken som lavpris eller high end. Vi er ikke et nisjekonsept. Corebar passer inn hos alle som tilbyr organisert gruppetrening.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Teknologi er i dag det viktigste og det vi satser mye tid og penger på. Nye nettsider, interaktivitet med brukerne, lukket community for instruktører, PT-er og sentre i et digitalisert medlemskap hvor vi forer dem med faglig kompetanse, komplette treningstimer og musikk. Vi fokuserer mye på hvordan vi skal tilrettelegge for Corebar hvor som helst og når som helst, for de som ikke ønsker å trene på treningssenter. Lederstjerna vår er å gjøre tøff resultattrening så gøy at du får en treningsrus som gjør at du vil gjøre det igjen. Et viktig virkemiddel kan derfor være teknologi fordi man ved å måle for eksempel treningseffekten, motiveres til å ta i enda mer eller til å sette konkrete mål – som kan være så enkelt som at denne gangen skal jeg ta i mer enn forrige økt.

– Vi har inngått et samarbeid med Polar hvor vi nå skal sette dette i system. Teknologien er der så det handler først og fremst om hvordan vi effektivt kan utnytte den til det som er aller viktigst for oss. Nemlig at du skal synes det er gøy å trene Corebar!

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Helt soleklart sosiale medier i kombinasjon med PR, hvor PR handler om mer enn å få medieomtale. Vi jobber med PR i utvidet forstand hvor vi kartlegger interessentgruppene våre, bygger en relasjon til disse og definerer hva relasjonen skal bestå av.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Jeg kunne ha skrevet en bok om alle de fantastiske opplevelsene jeg har vært så heldig å være med på … Men i min historie er det spesielt to som går inn i boken, og som det er vanskelig å skille. Det ene var da vi ble kåret til årets treningskonsept av NIH i 2012/2013. Å bli kåret til best i klassen av Norges høyborg innen trening, det var stort. Det andre er den første convention vi presenterte på i USA, New Jersey, med en journalist fra VG hengende på ryggen døgnet rundt. Det er det største presset jeg i jobbsituasjon har vært utsatt for, det var helt klart langt utenfor komfortsonen… Men man ler jo av det i ettertid, og hadde det vært i dag hadde det ikke vært ille i det hele tatt. Det er et godt tegn på at komfortsonen er utvidet!

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er all energien! Den energien vi har i treningsbransjen er helt unik og den skaper masse positivisme. Det mest utfordrende hvis man ser på treningssenterbransjen og oss som leverandør til den, handler det om å synliggjøre verdien av kvalitet og satsing på gruppetrening. Videre verdien av å ha en kombinasjon av kjøpte konsepter og lage-selv-timer. Det er i relasjonen mellom mennesker magi og gode opplevelser skapes på et treningssenter. PT er viktig, men mange har kun økonomi til dette i perioder og da er det viktig og ikke glemme hvilken viktig rolle gruppeinstruktørene har. De som tenker kortsiktig på bunnlinjen, prioriterer ned gruppetrening og satsning der. Kjøpte konsepter betyr kvalitet, men det kan virke enklere og billigere for ledelsen å la gruppeinstruktørene lage alle timene selv. Kvaliteten blir da svært avhengig av hvor god instruktøren er til å sette sammen musikk og øvelser.

– Og det bringer meg over på den biten: Bransjen skriker etter gode gruppetreningsinstruktører og noe av årsaken kan være fordi vi de senere årene har hatt en overfokusering på PT-er. PT-ene og gruppeinstruktørene er gjensidig like viktig for treningssenteret, og derfor kommer vi aktivt til å bidra til å heve kompetansenivået, anerkjennelsen og lønnsnivået til gruppeinstruktørene.

– For bransjen generelt sett er det også en utfordring at det stadig blir færre eiere. Det blir som i dagligvarebransjen. Tilbudet blir for lite differensiert. Vi har også en omdømmeutfordring som gjør at vi ikke får flere til å trene hos oss. Årsaken hevdes å være at vi gjennom markedsføring, kommunikasjon, bloggere og andre sosiale medieprofiler med mange følgere, har skapt et galt bilde av det å trene på treningssenter. Et bilde folk ikke ønsker å identifisere seg med rett og slett. Og det skjønner jeg godt. Å trene på treningssenter skal verken handle om kroppsbygging eller jakten på den perfekte kroppen. Det skal være fritimen hvor du møter andre hyggelige folk og får fylt opp energitanken slik at du får overskudd til å gjøre alt det andre du må, og har lyst til å gjøre i hverdagen.