Are Slettahjell tror treningssentermarkedet vil fortsette å vokse. Men det er ikke sikkert det er de kommersielle sentrene som leder an.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

 Are Slettahjell har tross sin relativt unge alder (27 år), allerede jobbet på både kunde og leverandørsiden i bransjen. Etter å ha vært innom 3T-systemet, startet han som 24-åring opp Sportsmasters avdeling i Trondheim, med – etter eget sigende – gode resultater gjennom tre år. I høst fulgte han sin indre trønder og begynte som salgssjef hos konkurrenten BM Fitness.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg utdannet faglærer i kroppsøving og idrettsfag, og har jobbet i treningsbransjen i sju år. Jeg trengte en jobb da jeg studerte, og begynte å skrive faste artikler til ulike treningsmagasiner og nettsider. Parallelt med det fikk jeg meg jobb i Actic i Trondheim, og det var starten på min karriere i treningsbransjen.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Etter endt utdanning hadde jeg ikke noe lyst til å jobbe som idrettslærer, det var i treningsbransjen jeg ville være. Jeg tok derfor en PT-utdannelse og startet å jobbe som PT i 3T. Der ble jeg også treneransvarlig og ansvarlig for styrke- og kondisjonssalen på et av sentrene. Det var da jeg fikk øynene opp for utstyr og kom i kontakt med leverandører angående bestillinger etc.

VÅRE ANNONSØRER:

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Jeg tror fokuset på trening og god helse fortsatt er stort! Jeg kan ikke tenke meg at det avtar noe særlig, og jeg tror at veksten av treningssentre vil fortsette i årene som kommer. Om ikke veksten blir like stor i antall nye kommersielle sentre, tror jeg fokuset blant bedrifter og private vil øke kraftig.

– Trenden er at flere og flere bedrifter får øynene opp for god helse blant sine ansatte. Jeg har merket meg at stadig flere bedrifter som tidligere har hatt tilbud for sine ansatte på treningssentre, nå investerer i eget trimrom på arbeidsplassen. Flere næringsbygg prosjekteres med trimrom, og ofte går flere bedrifter sammen om trimrommet.

– Når det gjelder privatmarkedet ønsker folk i dag å ha komplette treningsrom med både kondisjons- og styrkeutstyr. For ti år siden kjøpte folk en spinningsykkel eller et par manualer, og ingenting mer. Denne trenden er erstattet med at folk skal ha komplette «treningssentre» i huset. Hvordan disse trendene vil påvirke det kommersielle treningssentermarkedet, er vanskelig å si.

 – Nøkkelen til suksess?

– Du må jobbe med noe du tror på, og med folk som deler din motivasjon og dine ambisjoner! Det er fint med mange planer, men det er viktig å lande noen få baller og konsentrere seg om dem, enn å ha tusen baller i lufta som du ikke får landet. Når du har funnet måter som gir resultater; fortsett med det!

– Hva trener du helst?

– Jeg er veldig fan av innendørs trening. Jeg elsker både styrke- og kondisjonstrening, og jeg foretrekker faktisk heller løping på mølla enn utendørs. Selv med to små barn prøver jeg å få til en økt hver dag, og jeg liker å holde meg i form. BM Fitness har også bedriftslag i øverste divisjon i Futsal, så jeg er ganske allsidig.

– Lavpris eller high end?

– Midt i mellom! Jeg tror markedet er der både for lavpris og high end, men også de sentrene som ligger i mellom. Jeg tror folk er fornøyde med bra utstyr og bra tilbud til en ok pris. Jeg mener derimot at det er tilbudet og ikke utstyret, som skal definere om det er lavpris eller high end.

– Jeg har merket meg at flere sentre skrur opp prisene på grunn av at de har dyrt utstyr, men fortsatt har det samme tilbudet som lavprissentre. Undersøkelser viser at svært få av de som trener bryr seg om hvilket utstyr de trener på, så lenge det fungerer bra.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Personlig har jeg ikke noe forhold til det. Jeg drar på trening med den gode gamle notatboka, og kommer aldri til å slutte med det. Jeg tror at markedet er der både for det enkle og for det mer avanserte. Jeg har derimot tro på at teknologi vil komme mer og mer i treningsbransjen. Folk elsker å være med på utviklingen, og jeg tror at enkelte får ekstra motivasjon av det.

– Men jeg mener at det bør komme eksterne aktører for å implementere samme programmer og teknologi hos alle produsenter.  Litt som et operativsystem for en pc eller mobiltelefon. Jeg vet at det er aktører som jobber med å få til det, og jeg er sikker på at det vil komme. Jeg kan skjønne at enkelte produsenter ønsker å ha egen teknologi og egne apper til utstyret sitt, fordi det kan gjøre det enklere for sentrene å holde på medlemmene. Men felles teknologi, programmer og apper i alt treningsutstyr, vil gjøre det billigere både for sentrene og de som trener.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Mot treningssentre og bedrifter er det kundebesøk og oppfølging av kunder som gjelder. Man må være ute! Når det gjelder privatmarkedet tror jeg på annonsering på nett og i sosiale medier.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Jeg har så å si bare gode minner fra bransjen. Den følelsen av å få være med å bygge opp treningssentre og trimrom til bedrifter og se de fantastiske resultatene er herlig! Jeg har også noen tragikomiske opplevelser: En gang at kom det innom et par som ikke visste om de skulle le eller gråte. De hadde vært i en sportsbutikk og kjøpt seg en ellipsemaskin. De trengte en solid en som tålte mye vekt, og spurte den ansatte om maks brukervekt på den aktuelle modellen. De ble fortalt at den tålte ubegrenset vekt, så det var ikke noe problem. Det første som skjedde da paret skulle prøve den var at fotplaten brakk tvers av. Det sier litt om hvor viktig kunnskap og ikke minst riktig informasjon, har å si i denne bransjen!

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste med å jobbe med å levere treningsutstyr er å vite at det er helsefremmende produkter; enten de går til et treningssenter, en bedrift, et idrettslag eller i kjelleren til en person. Det verste er å se hardtarbeidende folk i treningssentre gå konkurs eller tjene for lite penger.