Personlig service er Anita Koot i Aktiv Otta sitt motto. Og nøkkelen til suksess er ingen «hokus pokus»: Hardt, dedikert arbeid over mange år, tro og gode medarbeidere.  

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Anita Koot er styreleder og eier av Aktiv Otta, som hun har drevet i 12 år. Hun har ikke tro verken på lavpris eller high end i en liten by med 2 000 innbyggere, og har derfor plassert seg midt på treet.

Men småbyen har sine fordeler: Straks det skjer noe nytt på treningssenteret, er lokalpressen på plass, og dermed blir folk i Gudbrandsdalen minnet om hvor de skal trene.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har økonomi og markedsføring som grunnlag og lang fartstid innen reiseliv, og jeg har drevet med gruppeinstruksjon i 25 år.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg er ikke så interessert i ballidrett, og i mine unge år begynte jeg isteden med aerobic og dans. Dette sådde en liten spire som har vokst til å bli jobben min.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Vi vil nok se flere differensierte treningssentre, hvor man i større grad rendyrker nisjer og produkter. Og den som fokuserer på menneskelig innsats vil overleve; Folk trenger folk, det holder ikke bare å tilby et selvbetjeningssenter. Man må ha gruppeinstruktører, veiledere og resepsjonister som ivaretar kundene og gir dem personlig service og oppmerksomhet.

 – Nøkkelen til suksess?

– Det er ingen «hokus pokus» her. Man jobber mye, dedikert og målrettet over mange år, og man må tro på det man driver med. I tillegg må man ha gode medarbeidere.

– Hva trener du helst?

– Jeg liker å løpe i skogen og gå langrenn, eller delta i gruppetimer, hvor jeg blant annet trener aerobic og styrke.

– Lavpris eller high end?

– Jeg vil være midt på treet, og på et lite sted kan man ikke gjøre det annerledes. Hadde vi vært lokalisert «down town» Stockholm kunne vi enten drevet high end eller lavpris. Men Otta er en liten by med 2 000 innbyggere, og jeg tror vi har truffet riktig med vår satsing.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Jeg bruker teknologi der hvor det er nødvendig, men jeg sier til medlemmene at man ikke trenger teknologi for å begynne med trening. Jeg ser forøvrig at en del har aversjon mot det tekniske. Selv liker jeg godt å trene med pulsklokke, men for noen er det en terskel. På senteret bruker vi Exercise Organizer, og vi har programmer for oppfølging av medlemmene – og pulssystem i sykkelsalen.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Vi bruker sosiale medier som Facebook og Instagram. Vi gjør oss dessuten kjent på legekontorer, og munn-til-munn-metoden fungerer veldig godt. Vi har også god kontakt med journalistene i lokalpressen som skriver om oss når det skjer noe. Det er jo en av fordelene med å være i en liten by; Det er lettere å bli omtalt i en lokalavis enn i Aftenposten.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– En dame med diabetes ble sendt til Aktiv Otta av legen sin. Hun like egentlig ikke å trene og bli svett. Det var en nøtt å knekke. Jeg begynte forsiktig med først bare å gå og gjøre lette ting. Etter ca. et halvt år var hun fast inne på gruppetimer for seniorer.

VÅRE ANNONSØRER:

– Jeg syntes det er fantastisk at vi kan oppmuntre en person til å føle mestring og treningsglede selv om hun i utgangspunktet ikke ville trene; Få vedkommende til å innse hvor lite som skal til for å lykkes. Fra å ha sittet pal i sofaen i over 10 år er damen nå aktiv med trening. Takket være treningen kunne hun trappe ned på medisinbruken, og jeg har fått en trofast venn for livet.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er at jeg får lov til å drive med hobbyen min hver eneste dag, og å ha den som yrke. Det verste er at så mange har problemer med å bli aktive, men velger isteden Facebook og sofaen. Jeg skulle også ønske at bedrifter brukte mer ressurser på å få sine ansatte inn på et treningssenter. Det ville spart dem for en del penger i form av fravær og sykemeldinger.