Lasse Tufte har flyttet de gamle skolegymsalenes ribbevegger, skranker og svingstenger ut i offentlige parker og gjort treningen gratis. Til nå er det blitt over hundre parker.  

Tufteparken bærer Lasse Tuftes navn. Han er gründeren bak som så seg lei på at treningsbransjen etter hans mening er blitt mer kommersiell enn funksjonell. Slik er Tufteparken ikke bare et bidrag til folkehelsen, men også et uttrykk for Tuftes opposisjon mot kommersialismen i bransjen.

De klassiske treningsapparatene i Tufteparken gir egenvekttrening, og Tufte fremhever at dette er en av de mest funksjonelle treningsformene som finnes. Man trener kun med egen kroppsvekt som motstand, noe som er skadeforebyggende.

Tufteparken er et godt alternativ til treningssentre, i hvert fall når været er sånn noenlunde akseptabelt. Det er et lavterskeltilbud og består av enkle treningsapparater satt opp i offentlige parker, hvor folk kan trene når de måtte ønske – helt gratis.

VÅRE ANNONSØRER:

Til nå er det etablert over hundre treningsparker, og Tufte har nådd målet om å bli landsdekkende. Tufteparken får økonomisk støtte fra kommunene til å sette opp apparatene, men investeringene er småpenger sett i forhold til helsegevinsten hvis folk tar parkene i bruk i stort monn.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg er utdannet personlig trener ved NIH og har vært i treningsbransjen siden 2011. Da begynte jeg som PT, samtidig som Tufteparken ble til. Jeg jobbet innenfor rus og psykiatri frem til da – nå er Tufteparken, foredrag og workshops fulltidsjobb.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg har drevet med tradisjonell styrketrening fra 16 års alderen. Den gang hadde man et overordnet mål om å bygge muskler og bli størst mulig, fortest mulig. Noe som vel fortatt er tendensen for gutter i den alderen. Dette var veldig moro til å begynne med, men jeg mistet etterhvert motivasjonen og falt fra i perioder.

– Det var først da jeg fant en alternativ måte å trene på – via YouTube – at treningsgleden virkelig inntraff for min del. Det handlet på mange måter om at treningen ikke kun ble et middel for å nå et mål, men at målet var treningen i seg selv, og at treningen var bygget rundt dette med mestring og treningsglede. Denne erkjennelsen ble også begynnelsen til Tufteparken.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Forhåpentligvis fortsetter den i samme sporet som nå, hvor det både er rom for kommersielle selskaper og annen virksomhet. Samtidig kommer man i større grad til å trekke utendørs hvor man kan trene alternativt, med egen kroppsvekt, slynger osv., og hvor man ikke lenger har det enorme fokuset på ytre belastning som for eksemepl vektløfting. Vektløfting er nå nærmest blitt en spesialisert treningsform for spesielt interesserte. Det tror jeg er veldig bra. Det blir enda viktigere at folk opplever mestring og treningsglede.

– Nøkkelen til suksess?

– Vår suksess, og mange andres, kommer av at det ligger en genuin interesse i bunnen. Det er ikke noe som er kommersielt skapt, men basert på et behov og ikke motsatt.

– Hva trener du helst?

– For min del må det være variert og på mange måter med minst mulig struktur. All den tid jeg lager meg et treningsregime og tenker at dette skal jeg følge, går det noen dager, og så faller jeg ut av det. Jeg er helt avhengig av å kunne stå opp og føle på hva jeg har lyst til å gjøre, og så gjør jeg nettopp det.

– For meg er det løping, klatring, svømming, rulleski, trening i parken og tradisjonell styrketrening. Akkurat nå er det løping i fjellet som er det store.

– Lavpris eller high end?

– Jeg tror ikke det skal være noen av delene. Det bør i større grad være mer reell kostnad. Nå om dagen lager mange lavprisalternativer, noe som går ut over kvaliteten, og noen lager high end-produkter hvor man satser på å ta ut fortjenesten på færre medlemmer. I det lange løp er det de litt mindre treningssentrene på de mindre stedene som definitivt gjør god butikk. De har stabile priser og stabilt tilbud, og de slenger seg ikke med på alle store trender.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Jeg er veldig glad i gadgets, og tester ut forskjellige varianter. Per i dag bruker jeg stort sett en GPS-klokke. Den er med uansett om jeg løper, svømmer eller klatrer. Det veldig sjelden at jeg måler tid. Jeg er mer opptatt av distanse og høydemeter.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Jeg markedsfører meg selv gjennom sosiale medier. Tufteparken er også utelukkende markedsført gjennom egne kanaler og indirekte gjennom brukerne.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Da jeg jobbet som PT fikk jeg inn en dame på 49 år som ville kjøpe 10 PT-timer i 50-års gave til seg selv, for å komme i form. Hun presenterte en liste over 12 øvelser som hun pleide å gjøre, og hadde delt dette inn med hvor mye tid som skulle brukes til de forskjellige øvelsene og hva hun skulle oppnå. Da jeg spurte henne ble det klart at hun ikke hadde noen indre motivasjon for hva dette skulle være, det var bare noe hun hadde fått kjennskap til vedrørende målsetting.

– Dermed skrinla vi alt sammen, og i isteden lærte jeg henne to ting: Det ene var å stå på hendene og det andre var å balansere oppå en fitness-ball. Gjennom de 10 timene lærte hun seg begge deler ganske godt, og har siden den gang vært på treningsstudio jevnt, tre, fire ganger i uken – og hun har en treningsglede som hun aldri tidligere har hatt! For nå handlet treningen plutselig om noe som var mye mer lystbetont.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det verste er at sosiale medier er blitt så dominerende, hvor mange blir konfrontert med idealer som for dem er uoppnåelige, noe som kan være veldig ødeleggende; man måler seg selv med hvordan man tenker at andre er. Det behøver nødvendigvis ikke å være riktig, og som oftest stemmer det ikke at andre er så uoppnåelige som de fremstår.

– Det beste har også med teknologien å gjøre; folk har fått mye større tilgjengelighet til treningssentre, utstyr og kompetanse.