Bransjedirektør Mee Eline Eriksson mener treningsbransjen må få en økt forståelse for hverdagen til «folk flest». – Folk som lever usunt er nødvendigvis ikke late, men kan for eksempel ha en livssituasjon som er kompleks. Det er viktig å være bevisst og ta hensyn til, sier hun.
Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund – og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.
– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?
– Nå har jeg rukket å være forbruker av bransjen i 22 år og kjenner til de aller fleste tjenestene som bransjen har å tilby.
– Profesjonelt har jeg jobbet med bransjepolitikken i Virke siden våren 2021. Jeg er utdannet jurist og har bred arbeidserfaring fra offentlig sektor, der jeg har jobbet mest med næringspolitikk og konkurranserett.
– Se inn i glasskulen. Hvordan vil treningssenterbransjen utvikle seg de neste fem årene?
– Om fem år leverer treningssenterbransjen en ny helsetjeneste – aktivitet/helseveiledning på resept.
– Bransjen er en habil samarbeidspartner for kommuner, næringsliv og helsemyndigheter. Dette er tilfelle i enkelte situasjonen i enkelte kommuner i dag, så vi vet at det er mulig og at det er et reelt samfunnsbehov.
– Hva er din oppskrift for å lykkes profesjonelt i treningsbransjen?
– Innenfor vår bransje tror jeg at samfunnsansvar er et kritisk suksesskriterium for langsiktig lønnsomhet. Med samfunnsansvar sikter jeg til at en tar et mer-ansvar utover ren næringsvirksomheten.
– Eksempelvis å drive et rent senter, tilgjengeliggjøre lokaler/kompetanse for svakere grupper i kommunen og engasjere seg i breddeidretten.
VÅRE ANNONSØRER:
[slideshow_deploy id=’1113′]
– Hva er den aller største utfordringen for bransjen i dag?
– Det er for mange sentre som fortsatt driver useriøst til skade for bransjens omdømme.
– Er trening riktig priset i dag?
– Her må jeg svare både ja og nei, nettopp fordi det er så store variasjoner mellom aktørene. Konkret, et medlemskap på et senter omfatter ikke det samme som et medlemskap på et annet.
– Eksempelvis et ubemannet senter uten gruppetimer er rimeligere å drive kontra et bemannet senter med gruppetimer. Følgelig blir det feil å sammenligne priser da det naturlig nok vil være dyrere å drive fullskala.
– Rent prismessig erfarer jeg at det er mulig å lykkes i alle prissegmenter, så lenge konseptet en driver er av god kvalitet og markedsføres riktig.
– Hva er din erfarte oppskrift på å beholde medlemmer/kunder over tid?
– Medlemmene må aktiviseres og oppleve at de får noe ut av medlemskapet sitt. Medlemsreisen starter fra innmeldingstidspunktet og fornøyde medlemmer melder seg som regel ikke ut.
– Er treningsbransjen generelt sett kommet langt nok med digitalisering? Hva er det eventuelt som gjenstår?
– Bransjen har kommet et stykke, men det er fortsatt et uforløst potensial. Særlig tenker jeg at det kan være et mulighetsrom når det gjelder synergier og samarbeid.
– Fra et forbrukerperspektiv liker man å ha valgfrihet og det overrasker meg kanskje noe at ikke flere aktører benytter seg av disse digitale plattformene som gir et medlemskap med tilgang på mange ulike treningstilbud.
– Dersom flere hadde benyttes seg av et felles medlemskap ville det være enklere å spesialiseres seg innenfor ulike konsepter.
– Hvordan skal bransjen bli en troverdig folkehelseaktør i øynene til folk flest?
– De aller fleste som jobber i bransjen vår er over gjennomsnittet glad i å trene og spise sunt. Jeg tror det er viktig at vi tilegner oss en økt forståelse av «folk flest» sin hverdag – fordi «folk flest» dessverre er inaktive og overvektige.
– Når vi i større grad forstår hvorfor folk er inaktive er det enklere å imøtekomme denne gruppens behov på en kompetent måte. Folk som lever usunt er nødvendigvis ikke late, men har en livssituasjon som er kompleks. Å endre livsstil ved å starte med trening og et sunnere kosthold kan ha en sosial kostnad som det er viktig å være bevisst og ta hensyn til.
– Har du en spesielt minneverdig historie fra din tid i bransjen?
– For meg opplevdes det som minneverdig stort å få tillitt som bransjedirektør etter flere måneder som vikar sommeren 2021. Jeg er privilegert som har denne jobben og forvalter dette privilegiet på best mulig måte til det beste for bransjefelleskapet.
– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?
– Det verste med bransjen er de useriøse aktørene som formidler og tilbyr trening på en negativ måte, til skade for bransjens omdømme.
– Det beste med bransjen er at den forebygger sykdom og er helsefremmende. Uten bransjen ville en enda større andel av befolkningen vært inaktive. Dette fikk vi bekreftet under pandemien da treningssentrene måtte holde stengt. Bransjen betyr faktisk noe i folks hverdag.
VÅRE TRENINGSSENTERPARTNERE:
[slideshow_deploy id=’11726′]
To anbefalinger!
– Med i Virke eller NHO – eller et liv utenfor?
– Med i Virke.
– Hva bør myndighetene gjøre for å få folk mer aktive?
– Myndighetene må gi folk flest insentiver for å ta vare på egen helse. Konkret må det gis aktivitet/helseveiledning på resept slik at størrelsen på lommeboken ikke er avgjørende for helsetilstanden.
Fem kjappe med Mee Eline!
– Hva trener du helst selv?
– Gitt arbeidssituasjon blir det mye sykling på rulle i kjelleren.
– Din foretrukne treningsapp?
– Strava og Abel er de appene jeg bruker.
– Har du et treningsmål oppnådd du er spesielt stolt av?
– Som selverklært nerd liker jeg å forske litt på meg selv. I 2016 var jeg alvorlig overvektig og i maks dårlig form etter graviditet, så jeg googlet meg frem til et opptreningsprogram for maraton, for å teste opplegget ut på meg selv.
– Deretter fulgte jeg programmet slavisk i ni måneder og løp Oslo maraton på 3 timer og 41 minutter. Sant skal sies, etter gjennomføringen har jeg knapt løpt og fått helt avsmak på løping.
– Hva er ditt favorittutstyr/treningsredskap?
– Det er Trek-sykkelen min som er med meg de aller fleste steder.
– Bruker du PT?
– Akkurat nå bruker jeg ikke PT aktivt, men har et par på samvittigheten. Det er bare vanskelig å ta seg tid…