Thomas Ingebrigtsen besøker hvert år over 200 treningssentre over hele Norge. Det har han gjort de siste fem årene, og få mennesker i landet vet mer om bransjen. 

Thomas Ingebrigtsen etablerte Sportskompaniet i 2012 sammen med Arne Gjulem, og virksomhetens mål er å bidra til å skape en lønnsom butikk for treningssentrene samt å motivere medlemmene til å trene mer.

– Det handler forståelse og kunnskap om trening, som gir økt motivasjon til å trene, og mer riktig trening, sier Ingebrigtsen.

Sportskompaniet står i spissen for motivasjonssystemet iQniter, Accuniq Body Scan, Netpulse treningssenter app og Suunto pulsklokker.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg kommer fra Idrettshøyskolen, hvor jeg har tatt flere mellomfag. Jeg har jobbet som instruktør og vært studioansvarlig for Treningshuset i Turnhallen i Oslo. Det var min første jobb i treningssenterbransjen.

– I over 10 år har jeg dessuten jobbet med bedriftshelsetjeneste med mål om å få bedrifter til å fatte interesse for trening som en lønnsom investering. Så ble jeg oppringt av en bekjent som hadde gitt mitt navn til en av utstyrsleverandørene i bransjen. Det var Fysiopartner, som kontaktet meg og tilbød meg jobb. Dette var i 2008. Arbeidet bestod i å jobbe mot treningssentrene slik jeg driver i dag, og i 2012 begynte jeg for meg selv sammen med min daværende partner Arne.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Det startet vel med instruktørjobben i Turnhallen og helsekartleggingen for bedriftshelsetjenesten.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Det er et ekstremt vanskelig spørsmål, men jeg tror at flere vil slå seg sammen og flere vil bli kjøpt opp. Jeg tror også at det kan komme utenlandske aktører inn i markedet. Antallet mindre sentre vil øke og de kommer til å bli mer spesialiserte.

VÅRE ANNONSØRER:

– Bransjen vil også bli mer profesjonell, det vil blant annet si at man ikke lenger driver et treningssenter ved siden av annen virksomhet. I visse markeder kan det å ha et treningssenter som bigeskjeft bli vanskelig. Og de som i fremtiden driver profesjonelt, vil også være mer lønnsomme.

– Nøkkelen til suksess?

– Det er menneskene – ett hundre prosent!! Sentere med bemanning tror jeg vil være svært viktig i tiden fremover. Den menneskelige dimensjon på senteret er grunnleggende; At de ansatte og medlemmene føler en tilhørighet, i et miljø hvor man opplever å bli sett og hørt. Selv om mange medlemmer har et urealistisk treningsmål, tror jeg det blir viktig at man legger til rette for at flest mulig når sine treningsmål.

– Fornuftige investeringer. Vi kan tenke oss et senter som skal kjøpe inn nye sykler. Isteden for å fornye hele sykkelparken, kan man skifte ut halvparten og beholde dem som fortsatt er brukbare en liten stund til. På den måten har man spart noen penger som kan brukes til noe annet og helt nødvendig der og da.

– Langsiktig fokus – Man må være tro mot sitt eget konsept. Man må ha en plan, og selv om det sikkert blir nødvendig å justere den underveis, så må planen og det langsiktige fokuset være der.

– Og noe av det aller viktige når man skal starte opp et treningssenter er lokasjonen. Men alle disse momentene henger sammen.

– Hva trener du helst?

– Jeg driver mest kondisjonstrening, noe jeg har gjort bestandig. Utover det legger jeg på en dash med styrketrening. Når jeg er på treningssenteret prøver jeg å kombinere de to tingene. Jeg synes også spinning er veldig all right, det gir meg en bra kondisjonsøkt. Men jeg er oppvokst som fotballspiller og synes selvsagt at det er veldig artig.

– Lavpris eller high end?

– Det er ikke et enten eller, men begge deler. Det er viktig med lavpris; de som ikke har behovene som high end-segmentet tilbyr får et sted å trene til en pris man føler seg komfortabel med. High end må på sin side posisjonere seg i forhold til kvalitet og tilbud, ellers vil kundene vanskelig kunne oppdage forskjellen mellom lavpris og high end hvis man stort sett tilbyr det samme.

– Jeg tror high end kommer til å vokse. Kanskje kommer bindingstid mer tilbake. Mange som starter et ubemannet lavprissenter har kanskje ikke en langsiktig strategi, noe som kan ødelegge folks forestilling om treningssentre og hvor seriøs de er. Dermed vil high end-sentere som har et bredt tilbud ha en fordel.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Jeg har jo jobbet med teknologi siden 2008 da jeg introduserte pulstreningskonseptet Suunto Fitness Solution for treningssenterbransjen. Jeg har derfor god forståelse for hva som kreves. Teknologi har kommet for å bli, men den kan fort bli en fiende.

– Derfor er det veldig viktig at man lærer seg å bruke teknologien riktig, da blir den en god støtte. Jeg tror teknologien vil være til stor hjelp innen trening og helse i årene som kommer. Selv bruker jeg pulsklokker og apper og blir motivert av det. Men det tar tid å lære teknologi, og man bør ikke ha ambisjonen om å bli ekspert, men heller komme opp på et nivå hvor man behersker den godt.

– Dette vil smitte over på medlemmer som ofte ser til treningssentrene for kunnskap om treningsteknologi. Skal man vinne «teknologikampen», må man som treningssenter kunne bruke den selv.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Jeg besøker 230 treningssentre hvert eneste år og har gjort det de siste fem årene. Jeg har vært i alle kriker og kroker av Norge, og jeg tror på å møte menneskene fremfor å pushe reklame.

– Jeg bruker også sosiale medier, og for noen år siden var jeg bestemt på å skulle beherske og bli kjent med sosiale medier og har siden fokusert på denne kommunikasjonsformen.

– Mitt råd til andre er å lære seg sosiale medier og hvordan de kan nå ut til kunder på en effektiv måte – men glem for all del ikke personlig kontakt, den er vel så viktig.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Jeg har så mange at det er vanskelig å trekke ut én, og jeg vil derfor gi dere tre historier: Jeg ble påspandert en spa-behandling av Anita på Balansen i Bodø. Hun mente jeg hadde jobbet så hardt gjennom lang tid at jeg derfor trengte det! Hun sa jeg var blek og måtte få tilbake ansiktsfargen… Dette var helt uventet og noe jeg har satt veldig stor pris på.

– Jeg ble også påspandert en golftur til Bulgaria av Hasse Hoftvedt i Fitness Xpress. Det var noe jeg overhodet ikke hadde forventet og utrolig hyggelig. I utgangpunktet hadde vi avtalt en tur hvor vi skulle snakke om bransjen, og jeg skulle betale for mine utgifter selv. Men så overrasket han meg ved å spandere alt sammen.

– Til slutt må jeg nevne Sølvi og Egil på Yes Treningssenter som inviterte meg til Haugesund hvor de, uten å ha møtt meg før, hentet meg på flyplassen. Dette var i 2009, og siden har de behandlet meg som et familiemedlem. Det har vært utrolig gledelig for meg.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er veldig enkelt å svare på, for det er uten tvil menneskene!! Uansett hvilken krinkelkrok jeg besøker i Norge så møter jeg gode mennesker som brenner for fysisk aktivitet og helse, og som generelt er hyggelige, snille og imøtekommende. Sammen med min interesse og glød for det jeg driver med, er dette grunnen til at jeg er i bransjen. Det er så mange der ute som vil det beste for andre mennesker og at de skal lykkes med sin trening og oppnå god helse.

– Det verste er etter min mening hva som ikke blir gjort: Jeg skulle ønske at bransjen kunne stått mer samlet i kampen mot den stillesittende livsstil, som jo er treningsbransjens verste fiende. En konkurrent vegg-i-vegg er til å leve med. Den store utfordringen er derimot alle som blir sittende i sofaen.

– Her burde bransjen gått i en felles front for et sunnere liv og gledene av å være fysisk aktiv. Man burde også samarbeidet for å få en økt respekt for bransjen. Virke Trening har etter min mening altfor få medlemsbedrifter pr. i dag. Virke Trening burde kanskje vært mer inkluderende i sin forretningsmodell. Får Virke flere medlemsbedrifter, vil også slagkraften deres øke og det vil bli positivt for treningssentrene og for oss som leverandører, men også politisk. Her har Virke en jobb å gjøre!

– Jeg tenker det samme om idrettshøyskolen. Kanskje de, sammen med Virke kunne bidratt til å øke kompetanse uten å ha kommersielle baktanker. Men alt dette handler nok om økonomi og der er vi vel ikke i dag.