Produktsjef Magnus Haukvik-Johansen i Actic Norge trekker frem lønnsomhet som den største utfordringen for treningsbransjen, og tror at det kommer til å bli en kamp om treningssenterklyngene fremover. Han slår også et slag for økt medlemspleie: – Ikke vær redd for å ringe «sovende» medlemmer, oppfordrer han.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen etter et langt pandemiopphold. Vi går litt tettere på mennesker som har vært med en stund, og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg er i mitt 10. år i bransjen! Det begynte med at jeg selv trente med PT, og fikk en aha-opplevelse. Ingen annen bransje har så stor påvirkningskraft på helsa til enkeltmennesket, så det var en «no brainer» å bli med på laget, når jeg selv fikk oppleve hvor bra det er.

– Jeg har vært utrolig heldig, og fått være med på veldig mye, fra å være PT, gruppetreningsinstruktør og foreleser, til å jobbe med store produktlanseringer og strategisk kompetanseutvikling.

– Jeg er utdannet treningsterapeut, bærekraftsøkonom, og har studert psykologi og kommunikasjon. Jeg skrev faktisk masteroppgave om personlig trening med HR-perspektiv.

– Se inn i glasskulen. Hvordan vil treningssenterbransjen utvikle seg de neste fem årene?

– De store kommer til å bli større, både gjennom oppkjøp og franchising. Det kommer en «kamp om clusterne», som kanskje ikke vil stå i storbyen, der konkurransen allerede er steinhard.

– Her ser vi flere regionale aktører som viser muskler allerede i dag, som det blir spennende å se om klarer å holde unna konkurranse – og oppkjøpspress fra de største.

– Det blir mer og mer krevende å drive alene, med mindre du treffer ekstremt godt på nisjen du driver i. Samtidig kommer forbrukerne til å stille stadig høyere krav til teknologien de samhandler med oss gjennom – og det kan nok være krevende å løse for enkeltstående og små aktører.

VÅRE ANNONØSRER:

– Hva er din oppskrift for å lykkes profesjonelt i treningsbransjen?

– Vær ydmyk, vær åpen, og vær ikke redd for å vise, og bidra med din kompetanse. Kan du løse utfordringer vil du bli verdsatt!

– Hva er den aller største utfordringen for bransjen i dag?

– Lønnsomhet. Skal vi tiltrekke oss investeringer for å videreutvikle oss må vi kunne gi avkastning på investeringer og utbytte, som markedet ser på attraktivt, med akseptabel risikoprofil.

– Mange av kjedene har vært gjennom omfattende effektiviseringsprogrammer de siste årene, som nå begynner å gi effekt. Ikke alle mindre aktører har de samme mulighetene eller verktøyene til å gjøre dette, eller tilgang på tilstrekkelig kapital for å utvikle virksomhetene. Det gjør deler av bransjen sårbar.

– Skal vi tiltrekke oss kompetansen som er nødvendig for framtidens treningssentrebransje, må vi også kunne innfri andre lønnsforventinger enn dagens nivå. Jeg tror alle som har jobbet med rekruttering i denne bransjen har opplevd et gap i rekrutteringsprosesser på lønnsnivå mot andre bransjer.

– Økte kompetansekrav vil drive lønnskostnadene oppover, men også være en mulighet til å øke prisene. Men da må vi tørre å ta betalt.

– Er trening riktig priset i dag?

– Medlemskapet mitt på Elixia i 2001 kostet 550 kr, 860 kr i 2022-penger. Tilsvarende medlemskap koster i dag 659 kr.

– Skal vi kunne møte økende krav fra kundene på kompetanse hos ansatte, produktutvalg på klubb, og digital utvikling, må prisene opp for at vi skal kunne utvikle og samtidig være lønnsomme.

– Kjøp handler om verdi, ikke pris i seg selv, og hva som er dyrt eller billig avhenger av hvor vidt den som kjøper, anser at den får valuta for pengene. Det gjelder uansett om du tar 199 eller 1299.

– Verdien finnes der vi klarer å avdekke behovet kunden, og knytte det til en realistisk målsetting, hvor vi er verktøyet til å lykkes.

– Hva er din erfarte oppskrift på å beholde medlemmer/kunder over tid?

– Den største grunnen til at kundene slutter, er at de ikke trener eller ikke får resultater. Jeg vil slå et slag for medlemsoppfølging. Vi blir flinkere til å generere leads, og få de inn i trakta – og det er bra. Her har vi som bransje gjort en kjempejobb med å profesjonalisere oss. Nå må oppfølgingen få mer kjærlighet.

– Fordelen nå er at en del av kundegruppa foretrekker denne oppfølgingen digitalt, hvilket gir mulighet både til å digitalisere og automatisere en del av den.

– Min erfaring er riktignok også at vi fortsatt har mye å hente på å ringe de ikke-digitale, og booke de inn på veiledning, gruppetrening eller en prøvetime med PT. Mange medlemskap har blitt reddet, og PT-timer solgt, på den måten.

– Jeg fikk senest nå for litt siden en mail fra en av trenerne som hadde ringt en kunde som hadde ikke hadde brukt medlemskapet på tre år. Det endte ikke med en oppsigelse av medlemskapet, men et PT-salg. Ikke vær redd for å ringe «sovende» medlemmer!

– Er treningsbransjen generelt sett kommet langt nok med digitalisering? Hva er det eventuelt som gjenstår?

– Jeg tror det største her har skjedd i hvordan vi har tatt i bruk data om kundeatferd, altså backenden der vi jobber selv. Vi har utrolig mye data, og de store kjedene har de siste årene bygget opp store Business Intelligence-enheter for å kunne hente ut verdien i disse dataene, gjennom å skape en best mulig kundeopplevelse for hver enkelt.

– Jeg er også spent på hvordan kunstig intelligens kommer inn i dette bildet etter hvert.

– På kundesiden har det skjedd mye – spesielt de to siste årene, der vi har blitt litt tvangsdigitaliserte. Kundene har ofte sine egne apper eller digitale verktøy de bruker i treningen, og skal vi kople de på vårt univers, må våre kunne snakke med disse om de er attraktive. Det samme gjelder hardwaren kundene foretrekker.

– Samtidig – her ligger det også mye potensiale der kunden for eksempel kan bruke sin egen pulsklokke koplet opp mot wattmåler i spinningsal, og felles løypeprofilsystemer. Det kan også gjøre det billigere for oss å gjøre investeringer, siden kunden selv eier hardwaren – vi tilbyr oppkoplingen.

– Kan vi selv kople vår egenutviklede programvare på disse systemene og hardwaren vil vi også kunne gjøre produktutvikling mye raskere, og i større grad utvikle det vi selv ønsker, enn å kjøpe ferdige løsninger. Her kommer det til å skje mye de neste par årene.

VÅRE TRENINGSSENTERPARTNERE:

– Hvordan skal bransjen bli en troverdig folkehelseaktør i øynene til folk flest?

– Være profesjonelle og kompetente i alt vi gjør. Her har vi gjort mye bra allerede, gjennom «kompetanseløftet» fra 2016, og dette arbeidet fortsetter. Det betyr også at vi må være ekstremt tydelige på ikke å drive med ting som ikke er forskningsbasert.

– Hver gang én kunde på ett senter får et råd om å ta en juice-detox, bidrar vi til eksisterende myter og fordommer mot hele bransjen, hos de som aldri har møtt oss av potensielle medlemmer. De som i høyeste grad har behov for oss.

– Er vi en helseaktør må vi det vi gjør tåle å bli målt på samme standard som andre helseaktører. Vi skal legge lista høyt på faglig integritet.

– Har du en spesielt minneverdig historie fra din tid i bransjen?

– Det er mange! Felles for de er at de fleste handler om kunder, som har hatt utfordringer på helse, forhold til egen kropp, eller selvtillit, og de samme kundene som har fått tilbake funksjon etter en ulykke, fått mer overskudd i parforholdet, eller kunnet løfte barnebarn over hodet.

– Kundene lever livene sine utenfor treningssentret, og det å kunne bidra til alt det de får oppleve «som de ikke klarte før» er helt rått. Jeg husker spesielt godt en kunde av meg, en voksen finansmann sa til meg; «Herregud, Magnus. Jeg burde begynt å gå til deg for 20 år siden!».

– For meg var det også spesielt minneverdig da vi i 2017 var først ute med å lansere garantilønnsordning for PT. Denne utviklingen fortsetter, og er en del av profesjonaliseringsreisen til yrket.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste med bransjen er energien og engasjementet hos menneskene, som vil gjøre noe bra for andre, gjennom å skape mestring rundt det å være i aktivitet. Det gjør meg ekstremt glad, og stolt av bransjen.

– Det verste med bransjen er at vi fortsatt altfor ofte velger å konkurrere på pris, fremfor produkt. «Tren gratis frem til…» bygger ned verdien i hva vi holder på med, og bidrar ikke positivt til omdømmet vårt.

– På bransjesamlinger sier vi gjerne at vi er ferdige med dette – men senest nå i januar var det aktører som rabatterte opp mot 50 prosent i et halvt år – uten binding.

To anbefalinger!

– Med i Virke eller NHO – eller et liv utenfor?

– Jeg i styret i Virke Aktiv Helse. Virke har det tilbudet og kompetansen som er best spisset til vår bransje.

– Det er mange fordeler med å være organisert. Sammen kan vi drive utvikling av bransjen som helhet, og stå samlet om det vi har til felles, for eksempel på rammebetingelser. Det – i tillegg til alle de fantastiske støttetjenestene som ligger i et medlemskap, som eksempelvis muligheten til å få rask avklaring på mindre juridiske problemstillinger direkte på telefon.

– Nå som også PT-ene får egen fagforening, vil det også bli flere fagorganiserte på arbeidstakersiden, også i andre forbund. Det er ikke en trussel, men et tegn på at profesjonaliseringen av bransjen går i riktig retning.

VÅRE ANNONSØRER:

– Hva bør myndighetene gjøre for å få folk mer aktive?

– Fjerne skatt på trening finansiert av arbeidsgiver. Slippe bransjen inn i frisklivsarbeidet til kommunene – vi har både lokaler, kompetent personale, utstyr og kapasitet. Gi helsevesenet mulighet til å henvise til, og finansiere trening hos, private treningssentre og kompetente trenere.

– Frisklivssentraler er bra, men dekker kun et mindretall av befolkningen. Det er mange kommuner der innbyggerne ikke har tilgang på treningssenter, og må reise langt. Et eksempel er Hvaler kommune i havgapet i Østfold.

– På Hvaler nærmest knives det om tilgang til de kommunalt ansattes treningsrom på rådhuset. Innbyggerne vil ha treningssenter, men må reise til Fredrikstad, siden det ikke er lønnsomt å drive i såpass liten skala.

– Kommunene med liknende utfordringer bør tilrettelegge for etablering av treningssentre, eksempelvis ved å stille lokaler og infrastruktur til disposisjon, i åpne anbudsprosesser.

Fem kjappe med Magnus!

 – Hva trener du helst selv?

– Klassisk «smågodt-generasjonen». Jeg plukker litt av alt: Styrke, gruppetrening, løping, sykling, functional fitness og yoga.

– Din foretrukne treningsapp?

– På logging; Strava – fordi den kan fores med informasjon fra så ekstremt mange andre apper og enheter. Ellers utrolig mye gøy som tilbys på nett av «gruppetrening» nå!

– Har du et treningsmål oppnådd du er spesielt stolt av?

– Å trene 1000 dager i strekk. Det har gitt meg masse erfaring med å tenke kreativt rundt trening, øvelsesutvalg, og aktiviteter, tilpasse for å unngå slitasje og skader over tid, når du ikke til enhver tid har et godt utstyrt gym tilgjengelig.

– …og en vane der jeg ikke trenger å tenke på om jeg skal trene i dag. Å ha den beslutningen hengende over meg er ofte verre enn faktisk å ta en kjapp økt.

– Hva er ditt favorittutstyr/treningsredskap?

– Kettlebells, hantler og strikker.

– Bruker du PT?

– Ja! Alle burde oppleve hvor bra det er å trene med PT! Det er utrolig deilig å ha noen som planlegger, sørger for progresjon og variasjon, og heier deg fram helt til mål. PT er verdt prisen, selv om den dobles!

VÅRE TRENINGSSENTERPARTNERE: