Ståle Olestad Hansen fikk en forsmak på treningsbransjen allerede som 20-åring, da han og kameratgjengen bygget sitt eget treningssenter med hjemmelagde apparater av skrapjern.

I dag er Ståle Olestad Hansen daglig leder av Concept Norway, som har en rekke agenturer på treningsutstyr og et vidt spekter av produkter.

I året som gikk gjennomførte Concept Norway en meget vellykket snuoperasjon. Omsetningen ble økt fra 5,5 millioner til nesten 15 millioner. Selskapet som de siste 5-6 årene lå i minus med 500.000, har ikke lenger røde tall, men et resultat på en million kroner.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg er utdannet markeds- og bedriftsøkonom, og har vært i treningssenterbransjen siden januar 2007. I september 2016 begynte jeg i Concept Norway.

– I 2015 hadde jeg en periode hvor jeg ønsket å realisere en drøm, så jeg jobbet et halvt år som frivillig i Kenya, som konsulent for Energy Africa. Vi jobbet med å bygge en skole i Kibera, (Øst-Afrikas største slum, red.anm.) samt å utvikle bærekraftige småbedrifter drevet av og for lokalbefolkningen.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Det var litt tilfeldig. Jeg har alltid vært veldig opptatt av å trene og vært glad i å være på treningssenter. Jeg søkte en ledig jobb som daglig leder i Qicraft, den gangen de het Norsk Fitness Handel. Jeg fikk jobben, og var der frem til desember 2014. Hadde åtte fantastiske år der.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Kjedene kommer til å bli enda sterkere. Bransjen vil fortsatt ha et potensiale for å øke, men jeg tror man da vil se flere nisjesentre og flere performance-sentre. Jeg tror også at de ubemannede sentrene vil få det tøffere i løpet av de neste fem årene.

VÅRE ANNONSØRER:

– I Norge står helse, miljø og sikkerhet veldig sterkt. Å drive et treningssenter helt uten bemanning, er på en måte ikke helt trygt. Blant klientellet kan det være ungdom uten erfaring med å trene, og dette øker risikoen for ulykke eller skader. Jeg tror man i denne sammenhengen vil fokusere mer på helse og sikkerhet.

– Nøkkelen til suksess?

– Man må ha en veldig tydelig identitet, et tydelig konsept, og å være veldig tydelig på hvem man er til for. Hvem som er din målgruppe. Man må dessuten ha gode driftssystemer, og for ikke å glemme de ansatte – som er ekstremt viktige for et vellykket treningssenter. Så det handler mye om å utvikle organisasjonen og de ansatte.

– Hva trener du helst?

– Jeg er ganske allsidig, men jeg er veldig glad i å trene styrke. Har jeg kun en halvtime til rådighet, velger jeg styrke.

– Lavpris eller high end?

– Jeg tror at det fremdeles er et marked for begge deler. Men kompetanse vil bli viktigere, og derfor vil nok bransjen helle mer over til fullservicesentre. Det er ennå slik at en del sentre ikke er tydelige nok på hvem de er til for.

– Man må skape mer opplevelser i sentrene, noe jeg tror medlemmene i økende grad vil forlange. Folk vil ha gode fasiliteter og god service. Man drar ikke utelukkende til et senter bare for å trene, men ønsker også å kople av i en god atmosfære og et godt sosialt miljø.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Jeg er veldig glad i gadgets og bruker både pulsklokke og Apple Watch, og har lastet ned relativt mange trenings-apper. Men jeg skal ikke påstå at teknologien høyner kvaliteten på treningen min. Gadgets er fremfor alt gøyale å bruke, og det er moro å bli målt.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Vi jobber mye med sosiale medier, og som leverandør er vi opptatt av å finne de riktige arenaene. I Norge har vi mange conventions å velge i, vi velger med omhu og ser at dette er en viktig arena for oss.

– En av våre suksessfaktorer er at vi har vært veldig aktive ute i markedet. Vi besøker kundene våre og skaper personlig kontakt. Verdien av dette må man ikke undervurdere.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Tidlig på 1980-tallet var jeg med å bygge et treningssenter på Fetsund, som vi kalte Gym 1900. Navnet ble valgt fordi postnummeret til Fetsund er 1900… Vi var en guttegjeng på 4-5 stykker i 20 års alderen som bare satte i gang, fordi det var svært få treningssentre på den tiden.

– Vi bygget altså vårt eget senter på 300 kvadratmeter, med hjemmelagede apparater av skrapjern. En av gutta jobbet i Securitas, og han monterte en kodelås på døren. Vi var sannsynlig Norges første nøkkelsenter…

– Vi hadde det vanvittig gøy i en 3-4 års tid. Venner og venners venner ble medlemmer, 40-50 stykker i alt, og vi var heller ikke så nøye med å innkreve medlemsavgiften, folk betalte når det passet.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er at vi virkelig gjør noe godt for folkehelsen. Jeg opplever veldig mye motivasjon og glede, og jeg treffer utrolig mange hyggelige folk når jeg reiser rundt på treningssentrene. Det gir meg vanvittig mye.

– Det verste er vel kanskje at det er blitt en overoppheting av markedet, med for mange treningssentre. Hvis du ikke tilhører en stor og kjede, kan det by på utfordringer med å drive en god butikk. Å drive et frittstående senter i en stor by i dag, krever at du er ekstremt god på det du gjør.

– Norge er vel også det landet i verden som har flest antall treningssentre per capita. Men alt i alt er treningsbransjen en fantastisk bransje, og jeg er stolt av å tilhøre den.