I dag vil en person som er dyktig med mennesker, og som kan være leder, kunne starte et treningssenter hvor som helst, og lykkes, mener Espen Arntzen i AFTP.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Lederen av Akademiet for Personlig Trening, Espen Arntzen, har vært i treningsbransjen i over 20 år.

Han mener at all verdens gadgets og avansert apparatur aldri kan erstatte personlig service og veiledning, og det sosiale fellesskapet som virkelig motiverer folk til å fortsette med treningen. Treningssentrene som skaper det gode sosiale miljøet rundt treningen, vil vinne konkurransen om medlemmene.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg er utdannet naprapat i Sverige hvor jeg studerte i Stockholm fra 1994 til 1998. Det er min formelle utdannelse. Jeg er også personlig trener og har jobbet med undervisning siden 1994. I 2004 startet vi Akademiet for Personlig Trening, AFPT, hvor jeg er daglig leder og fagansvarlig. Dette har vært min hovedvirksomhet siden da.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg har alltid vært interessert i trening, siden jeg var bitteliten. Som syvåring oppdaget jeg benkepress, sammen med min far, og jeg har alltid vært fascinert av styrketrening. Jeg har prøvd meg på en del idretter, med varierende hell. Det lå ikke for meg å bli idrettsutøver, men styrketreningen har bestandig vært der. Utdannelsen som naprapat og lidenskapen for styrketrening var en god match for karrieren som personlig trener med jobb i kommersielle sentre.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Jeg tror at vi kommer til å se, om ikke en stans, så i hvert fall en begrensning på antallet nyetableringer av treningssentre. Det er grenser for hvor mange mennesker som egentlig synes det er interessant å trene inne på treningssentre med dagens system og tilbud.

– Vi kommer heller til å få noen segmenter innen trening; En retning mot «high class» med litt høyere priser, litt mer service og litt mer tilbud. Vi kommer til å ha lavprissegmentet, og vi vil få et tredje segment: De som drives av eierne selv – små sentere med lokal tilhørighet og færre medlemmer.

– Nøkkelen til suksess?

– Suksess beror på én ting, nemlig mennesker! Det har mindre med rutiner eller kostnadseffektivitet å gjøre, heller ikke med utstyr eller lokasjon. Det er menneskene, og miljøet man skaper, som er selve grunnlaget. Hva jeg personlig synes mangler, på generell basis, er de treningssentrene folk reiser til fordi de trives akkurat der, og med de menneskene som er der.

– I mine øyne er treningssentrene nå blitt et sted hvor du går for å gjøre noe du må gjøre, og hvor man bruker kortest mulig tid, for å være mest mulig effektiv. Da jeg var 20 år og gikk på treningssenter, var senteret et samlingspunkt for mennesker som hadde samme interesser. Man reiste til og med til senteret når man ikke skulle trene, for å oppsøke miljøet. Dette savner jeg i dag, når man skal være så innmari tidseffektive og kostnadseffektive.

VÅRE ANNONSØRER:

– Senterne vil kutte kostnader og gir tilbud som ikke krever personale. Så tror man at man kan bygge miljøet på gadgets og masse kult utstyr. I dag vil en person som er dyktig med mennesker, og som kan være en leder, kunne starte et treningssenter hvor som helst, og lykkes!

– Hva trener du helst?

– Jeg trener hovedsakelig styrketrening og kondisjonstrening. Styrketrening fordi det er moro og kondisjonstrening fordi jeg må ta vare på helsen. Jeg har tre barn og en kone, så det er viktig å holde seg i god fysisk form.

– Lavpris eller high end?

– Jeg liker high end-sentre hvor det er folk på plass. Mennesker som sier «hei» i resepsjonen, som husker navnet ditt og som kan ta seg tid til å drikke en kopp kaffe med deg. Kommersielle treningssentre hvor medlemmene er sosiale og snakker med hverandre. Min preferanse er hvor det er et bra miljø, og der betaler jeg gjerne litt ekstra. Det tror jeg også mange andre vil gjøre.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Jeg tror aldri teknologi kan erstatte mennesker i form av instruktører, resepsjonister og personlige trenere. Jeg tror derimot at teknologien kan skape en bedre oversikt; typen apper som Polar og andre tilbyr, hvor man klarer å skape et totalbilde av folks aktiviteter; måle graden av aktivitet i løpet av dagen, gjennomsnitts puls, kaloriforbruk, søvn, etc.

– Den type ting tror jeg det finnes en åpning for – i den hensikt å hjelpe mennesker til å hjelpe hverandre. Det skal mye til før teknologi klarer å erstatte menneskekontakt. Teknologien i dag kan gi en person som skal følge opp en annen, et utrolig godt utgangspunkt. Teknologien gir dessuten individer mye større mulighet til å kontrollere sin egen hverdag enn før.

– Hvilken type markedsføring tror du på?

– Munn til munn-metoden er den aller mest effektive. Dernest er sentrenes service avgjørende for at kundene skal sitte igjen med et godt inntrykk. I dagens verden kommer du heller ikke rundt sosiale medier. Det som er utfordringen med sosiale medier er at mange mennesker, som før ikke kunne kalt seg for treningseksperter eller autoriteter, kan påberope seg en viss kompetanse uten at publikum har mulighet til å sjekke opp hva de faktisk kan.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Da jeg jobbet som leder av et treningssenter ble jeg oppringt hjemme en søndag ettermiddag av en personlig trener på senteret. En kunde hadde ramlet og slått seg, og det var helt selvforskyldt. Medarbeideren sa til meg i telefonen at han ville fortelle meg om uhellet før noen andre gjorde det, fordi ulykken skjedde på hans vakt hvor han hadde ansvaret. Dette vitner om at noen mennesker er ekstremt ansvarsbevisste og profesjonelle når de jobber.

– Jeg har også eksempler på at eiere av treningssentre har sovet under disken på sitt eget senter, fordi de i etableringsfasen ikke hadde råd til leilighet – i tillegg til at de måtte åpne klokken seks om morgenen og stenge ti om kvelden. Dette er mennesker som virkelig brenner for det de holder på med og gjør alt for kunden.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er at vi har en ekstrem påvirkningskraft til å gjøre Norge og vår befolkning til et sunt land. Vi treffer tjue prosent av befolkningen direkte og i prinsippet, hver eneste dag. Vi påvirker nesten et av fem mennesker til å gjøre noen smarte valg, slik at deres helse- og livskvalitet blir bedre.

– Det verste er det ekstreme kroppsfokuset når man drar helse så langt at det blir usunt. Man er så forferdelig opptatt av å telle kalorier og å gjøre den riktige kondisjonstreningen og den riktige styrketreningen. Når moten og trenden sier at du skal ha et bestemt utseende, går noe av treningslysten tapt.  Dette gjelder særlig ungdom. Derfor ser man også at mange mennesker faller fra. Folk får en mental belastning fordi de ikke «ser ut som de skal».

– Vi har dessuten fått et overdrevent fokus på det som er målbart: Vi måler suksess i trening etter hvor mange kilo vi kan løfte, hvor fort vi kan løpe eller hvor mange repetisjoner vi klarer. Isteden bør vi se på de myke fordelene: At en trent far kan komme seg opp og ned av gulvet og leke med barna sine uten å ha vondt, eller at en gammel dame kan bære handleposene sine selv og være så sterk at hun ikke sklir og brekker lårhalsen. Disse verdiene blir litt borte i kjølvannet av alle prestasjonene.