– Teknologien i treningsbransjen må ikke få lov til å skygge for eller erstatte menneskelige relasjoner, sier Lill-Jorid Andreassen.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Lill-Jorid Andreassen har drevet Exolo AS i Tromsø i snart 10 år.

Hun begynte treningskarrieren i SATS, hvor hun tok utallige kurs i regi av SATS-skolen. Andreassen har selv vært lærer både på SATS-skolen og for SAFE, og har kjørt flere kurs enn hun kan telle, både i inn- og utland. I 2006 utdannet hun seg til personlig trener ved Norges idrettshøyskole.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har drevet med turn, drill og dans siden barndommen. I 1989 instruerte jeg blant annet i aerobic i en bedriftskantine og i 1994 sertifiserte jeg meg via Norges Gymnastikk- og Turnforbund. Jeg begynte å jobbe i SATS i 1998 og åpnet mitt eget treningssenter, Exolo, i 2010. Neste år feirer vi 10 års jubileum.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Det var litt tilfeldig. Jeg jobbet i markedsavdelingen på Mack Bryggerier og var instruktør på fritiden. Min mann så i avisen Nordlys at SATS annonserte etter instruktører. Jeg søkte på jobb som aerobicinstruktør. Etter jobbintervjuet ble jeg ansatt som treningsveileder.

VÅRE ANNONSØRER:

– Den jobben hadde jeg ca. et halvt år. Så ble jeg treningsansvarlig, fordi han som stod i stillingen skulle starte et nytt SATS-senter. Etter det gikk det bare slag i slag – og jeg har ikke angret en dag på at jeg gikk inn i treningsbransjen. Det har vært en fantastisk reise hvor jeg stortrives.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Teknologien er på full fart inn og den kommer til å være der fortsatt. Men jeg tror også at vi i større grad vil verdsette de menneskelige relasjonene, i forhold til at teknologien tar mer og mer plass. Vi får en reaksjon mot å bli stigmatisert i den digitale verden, hvor det blir mye enveiskommunikasjon.

– Nøkkelen til suksess?

– Tilgjengelighet er viktig, og du må satse på kompetanse og flinke folk. Medlemmene må føle seg ivaretatt og sett.

– Hva trener du helst?

– Jeg er veldig glad i dans og har etterhvert fått sans for sykling. Jeg sykler både landevei og terreng. Terreng føles som lek, nesten som dans, mens landevei er mer avkopling og et fristed.

– Jeg trener også styrke, fordi jeg er blitt en voksen dame som har rundet det magiske 50-tallet. Jeg er ikke lenger så opptatt av farten fra A til B, men mer hva jeg klarer for egen maskin, og da er styrketrening viktig.

– Lavpris eller high end?

– Bransjen skulle hatt mer kred på den måten at det burde vært mer high end. Det ligger så utrolig mye god jobbing og tilrettelegging bak et senter, som man ikke får betalt for.

– For meg er det high end som gjelder. Jeg vil ha en plass å komme til hvor jeg treffer mennesker som kan jeg spørre om ting og få hjelp og veiledning. Men noen ønsker ubemannede sentre, og jeg har også måttet tilrettelegge for det.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Er ikke så veldig ivrig, men jeg har nettopp gått til anskaffelse av en Polar-klokke. Det jeg liker aller best med den er at den hjelper meg med restitusjon og gir meg en bekreftelse på at jeg kan ta det litt rolig.

– Vi har også Wellness-systemet på Exolo, og det er artig å trene styrke og se at det blir noen tonn ut av løftene.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Enn så lenge bruker vi de digitale plattformene, som vi også vil fortsette med. Men vi benytter også mer og mer direktekommunikasjon ut til medlemmene, via SMS og e-post, hvor vi skreddersyr informasjon om forskjellige tilbud. Og vi annonserer faktisk også i papiraviser noen ganger.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Vi feiret ni-års dagen for senteret den 6. april, og under en gruppetime stod et av medlemmene frem. Hun har gått på timene i alle de årene, helt siden vi startet. Hun «kuppet» timen og holdt tale hvor hun fortalte om sin reise, fra første gangen hun trente med meg og frem til ni-års dagen. Det ble et flott og rørende innslag i feiringen.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det verste med bransjen er at den er blitt slik at medlemmene forventer å betale det samme på high-end sentre som på et lavprissenter. Det koster å ha folk i arbeid og for et senter som driver high-end er personalkostnader en ekstrautgift som lavprissentrene ikke har.

– Det beste er å se motivasjonen hos medlemmene, hvordan de virkelig ønsker og går inn for å forbedre fysikken sin. Det skaper en veldig positiv atmosfære. Trening er en effektiv og rimelig form for medisin, og vi vet jo at fysisk aktivitet fungerer.