Tom Erik Oxholm har vært en drivkraft i treningssentermarkedet i Larvik siden oppstarten av Mesterfjellet treningssenter i 1992. I dag er han en av frontfigurene i treningssenterkjeden Stamina.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

 Tidligere skøyteløper og landslagstrener på skøyter, Tom Erik Oxholm, har stått i bresjen for mye av utviklingen i treningssenterbransjen i hjembyen siden den spede oppstarten for snart tretti år siden. Han bygget opp tre treningssentre før han ble ble med på reisen i Staminakjeden. Da Friskhuset i nord og Hans Austad banket på døra, ble to av sentrene, Torstrand og Langestrand, solgt til Stamina i 2012. I dag er han daglig leder for dem begge. Og som om ikke det var nok, ble han i sommer deleier i Akropolissentrene i Drammensregionen.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg er antageligvis en av de eldste, aktive i bransjen. Da jeg var ferdig som aktiv utøver i 1988, ble jeg trener for Norges skøytelandslag for kvinner. I tillegg til å være D-trener og PT, var jeg så heldig å få være med på å bygge opp Olympiatoppen og lederutdanningen der. I 1992 hadde jeg bestemt meg for å avslutte trenerkarrieren, men så kom Roger Strøm og spurte om hjelp. Jeg sa ja, og det ble landslagstrenerjobb igjen frem til 2002. Disse årene som landslagstrener var innholdsrike. Jeg jobbet med skøytegutta, var konsulent i Olympiatoppen, og teknisk konsulent på ski for dame- og herrelandslaget i skiskyting. Resultatet ble mange verdensrekorder og mesterskap. Roger Strøm ble en av verdens beste sprintere og Ådne Søndrål fikk OL-gull. For meg var denne perioden helt spesiell.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Da jeg var aktiv skøyteløper kjøpte jeg et treningssenter i Larvik i 1984 for å investere penger. Jeg hadde vært mye rundt i verden og kikket, og så at dette var, og kom til å bli, stort. Parallelt med trenerjobben bygget jeg opp mitt første senter: Mesterfjellet i Larvik.

VÅRE ANNONSØRER:

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– I fjor var jeg litt usikker, men nå er jeg relativt sikker på at hybridmodellen blir det store i framtiden. Du betaler ut fra en prismeny der grunnsummen dekker styrketrening. For et tilleggsbeløp kan du trene i sal. Trening på flere sentre, barnepass og parkering koster ekstra. Og av den grunn tror jeg lavbudsjett er på vei ut. Nå er det fullservice som teller. Men velger du det billigste abonnementet, betaler du ikke stort mer enn på et lavbudsjettsenter. Et fullservicesenter har imidlertid mye annet å tilby. Hvis forskjellen bare er noen få kroner, vil de aller fleste ønske å tilhøre et treningssenter med resepsjonist, kaffe og et miljø. Det er det liten tvil om.

– Etter min mening har fullservicesentrene vært for lite flinke til å markedsføre alt de står for. Lavservice, derimot, har markedsført seg godt ut fra hva de kan tilby.

 – Nøkkelen til suksess?

– Kunnskap om vinnerledelse, prestasjonskultur og verdier som jeg fikk med meg i løpet av tiden i Olympiatoppen, ble en naturlig del av hverdagen min. Det handler om å etablere en måte å tenke på. Måten vi tenkte på i midten av 90-tallet var i så måte grunnleggende riktig. Du må bygge opp organisasjonen, skape relasjoner og «flow». Du blir aldri god alene. Du må ha folk rundt deg. Mennesker som har en lidenskap for det de driver med, og som vil være med på reisen. Å drive med trening handler om å ha et fundament og noen grunnpilarer å bygge på. Dette er selve grunnlaget for alt du gjør, et fundament du aldri må være i tvil om hvordan skal være. Samtidig har du en treningsmessig modell som du utvikler gradvis med øyet at «det jeg gjorde i fjor er for dårlig neste år». Slik er det å drive treningssenter også.

– Hva trener du helst?

– Jeg har bestanding hatt en forkjærlighet for spinning. I år har jeg 25-årsjubileum som spinninginstruktør. I tillegg til spinning synes jeg tabata er en genial måte å løse trening på. Når du trener tabata trenger du ingen forkunnskaper for å få en optimal treningsøkt. For å bevare muskulatur er styrketrening det meste effektive, så jeg trener en del av det også.

– Lavpris eller high end?

– High end!

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Vi var de første i Norge som tok i bruk Activio med pulssystemer, projektor og stort lerret i spinningsalene. Jeg tenkte at vi måtte gjøre noe mer ut av spinning enn bare å sitte på sykkelen. I ettertid er det moro å tenke på at teknologi har vært en stor del av suksessen fra 2002 til salget i 2012. Internasjonal forskning viser at teknologi er noe av det folk setter høyest på listen over viktige momenter for treningsentrene. Aller viktigst mener jeg likevel menneskene og miljøet på senteret er. For oss har det alltid handlet om å skape en best mulig treningsopplevelse for de som er i salen, og der tror jeg våre ansatte er de viktigste bidragsyterne. Vi må sørge for at kundene blir sett og føler at de er viktige. I dette arbeidet er resepsjonen, selve hjertet i senteret, og de som jobber der, suksessfaktor nummer en.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Den vanlige papirutgaven av avisa ser snart ut til å være en saga blott. Nå er det sosiale medier som gjelder. Den beste markedsføringen mener jeg likevel er at folk snakker om senteret i positive ordelag. God omtale og anbefalinger fra kunder er særdeles viktig med tanke på å opparbeide seg et godt rennomé.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Etter ti år på Mesterfjellet og da jeg var ferdig med landslagstrenerjobben i 2002, tenkte jeg at jeg måtte ta steget ut av «hulen». SATS hadde kommet til Larvik, og utviklingen på sentersiden var i stor utvikling. Planen var å kjøpe Torstrand, som den gang var et Puls-senter, men jeg kom aldri så langt. En dag jeg kjørte forbi Langestrand-senteret, som var SATS den gangen, tenkte jeg: «Jeg ønsker å satse maks på trening i Larvik og ta hele markedet». Jeg tok kontakt med administrerende direktør og gründer i SATS, Vegard Liven, og spurte om han ville selge meg SATS-senteret i Larvik. Han sa det var bra jeg ringte, for nå hadde kjeden nettopp kjøpt tilbake SATS fra 24 Hours. Alle sentrene i Norge ute i provinsen skulle selges ut. Nå skulle de bare være i storbyene. Dette var en mandag. «Flott», sa jeg. «Vi møtes på Olympiatoppen onsdag». Fredag samme uke ble vi enige!

– Jeg har ofte sett tilbake på denne historien og tenkt at forandring alltid er konstant. Fra å være på god vei til å kjøpe et Puls-senter fant jeg en bedre løsning med SATS som ga større resultat. Det hører også med til historien at jeg lagde en god modell med Elixia som i ettertid hadde kjøpt Puls-senteret.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

–  Det verste må være hvordan noen tar i bruk alle midler for å nå sine mål, også doping. Doping er hele bransjens akilleshel, selv om det ser ut til at problemet har vært verre før. Ikke bare treningsbransjen har store utfordringer knyttet til doping. Det er i like stor grad et samfunnsproblem. Vi må hele tiden jobbe forebyggende, både ved å formidle riktige verdier og hva som er god helse.

– Det beste med bransjen er at jeg får mulighet til å jobbe med mennesker og det som påvirker deres verdier og helse. Trening bidrar til større overskudd, livsglede og velvære, og dette er vi med på å gi dem. For meg er det vanvittig meningsfylt!