Da Allan Fallrø introduserte fitness-boksing, også kalt «gubbeboksing», fikk han tilbud av Bokseforbundet om å kurse klubber over hele landet. I dag trives han vel så godt i sitt Training Room, men vil han vil ikke ha for mange medlemmer…  

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Allan Fallrø eier og driver Training Room. Et lite, intimt senter i Trondheim sentrum. Han har begrenset antallet medlemmer til 30 for å skape en personlig atmosfære.

Man trener i små grupper på opp til 10 personer, og tilbudet omfatter PT, egentrening, funksjonell fitness gruppeøkter, samt bedriftstrening og idrettsspesifikk trening. Det er funksjonell trening som er i fokus, og man ser derfor ikke mange treningsapparater i Training Room.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har bakgrunn fra boksing. Har bokset som ungdom, voksen og senior, og på landslaget – både som junior og senior. I treningsbransjen har jeg vært siden midten av 1980-tallet og startet med såkalt «gubbeboksing» eller fitness-boksing på boksestudioet mitt.

– Norges Bokseforbund ble interessert, og jeg dro landet rundt med konseptet og kurset bokseklubber. Fitness-boksing ble et tilbud for alle interesserte, ikke bare for de aktive. Treningssentrene likte også opplegget, som ble mitt steg inn i fitness.

– Tidlig på 1990-tallet trente jeg på Pro Gym på Kolstad og fikk tilbud om å lansere fitness-boksing der. Da jeg stilte opp til min første økt, møtte jeg 20 damer som hadde forventet seg en aerobic-time…

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg trente vekttrening på Pro Gym, og ble forespurt om å bli instruktør. Jeg satte fitness-boksing, eller A-boksing som jeg kalte det, fast på timeplanen, og fikk fulle hus. Vi kjørte også spinning og body pump. Jeg ble fast instruktør på Pro Gym i 1993, og siden har jeg vært i treningsbransjen.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Jeg tror ikke vi kommer til å se like store forskjeller om 5-10 år, som de vi har sett i løpet av de siste ti årene. Men jeg tror vi vil få økt fokus på funksjonell trening, at treningen går mer «back to basic». Vi vil også se endel mer CrossFit.

VÅRE ANNONSØRER:

– Vanlige medlemmer, og de som er eldre og overvektige, oppdager at det ikke bare er atletene som har utbytte av denne treningsformen. Dette ser vi allerede fra USA. Vi vil også se en utvikling av teknologi og kostbart utstyr, men man vil tilby enda mer funksjonelt utstyr, som ikke er fullt så statisk som dagens.

– Nøkkelen til suksess?

– Vi må være tilstede og skape et personlig forhold til medlemmene våre. Vi må være åpne og imøtekommende slik at alle føler seg velkomne. Selv driver jeg et lite senter, hvor personlig kontakt er avgjørende og som gir medlemmene en opplevelse av å «komme hjem».

– Navnet Training Room er et bevisst valg, for gi medlemmene følelsen av at sentret på en måte er en forlenget del av hjemmet deres.

– Hva trener du helst?

– Jeg trener helst CrossFit og kettlebells. Hjertet mitt ligger nærmest boksing, men når man kommer opp i årene blir det mer av den funksjonelle mobilitetsbiten – og kettlebells er noe av det beste og artigste jeg gjør.

– Lavpris eller high end?

– Det skal være plass til begge deler. Personlig har jeg sans for det som ligger sånn midt på, slik at flest mulig kan få ta del i godene. Jeg kunne tenkt meg et senter hvor man for eksempel kun betaler for aerobic, uten å måtte betale for svømmebassenget også. Spesifikke, differensierte måter å trene på, hvor man betaler for det man vil ha, er hva jeg foretrekker.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– For mine aktiviteter trengs ikke mye teknologi, det er lite å måle på kettlebells. Men jeg bruker pulsklokke når jeg vil ha litt oppsyn. Forøvrig kjenner jeg på kroppen hvor mye jeg trenger av trening og hva som er en god eller dårlig dag. Jeg foretrekker dette fremfor å bli «styrt» av et apparat.

– Vi bør heller ikke fokusere så mye på teknologi at den ødelegger treningsopplevelsen, for eksempel ved å gå på en tredemølle som er overlesset med måleapparater. Der tror jeg man skyter over mål, for man kan trene godt uten teknologi.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Jeg bruker sosiale medier. Jeg har drevet kurs over hele landet og har mange kontakter på Facebook. Der får jeg masse treff på det jeg gjør. Jeg bruker også Instagram en del.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Da jeg begynte på Pro Gym kom jeg fra et boksemiljø – et litt tøffere og røffere miljø enn på treningsstudioene. I resepsjonen ble jeg anbefalt å gå på timene til norgesmester i aerobic, Ingvild Landrø, fordi jeg likte musikk til treningen.

– Det var bare ti mennesker i salen. Samtlige var damer iført perfekt, trendy treningstøy á la datidens Jane Fonda-look.  Jeg klarte å stille meg opp feil vei, mot damene, og i speilet oppdaget jeg raskt den gule genseren jeg hadde på meg og hvordan jeg hadde plassert meg i salen. Jeg var mildt sagt synlig, og etter noen minutter forlot jeg treningen…

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste for meg, som har reist over hele Norge og holdt kurs, er å treffe så mange forskjellige og hyggelige mennesker, og få lov til å gi dem noe positivt slik at de får en bedre hverdag. Å høre folk si at du har hjulpet meg, er helt gull og den beste belønningen man kan få.

– Jeg har vært i vaktbransjen også, og der risikerer du å bli kjeftet på når du gjør jobben din… I treningsbransjen får man derimot rosende ord fra takknemlige og fornøyde kunder.

– Det verste med bransjen er – som det alltid har vært – alt fokuset på utseende og billedskjønnhet. Sosiale medier er med på å forsterke dette. Men man må forstå at den gode formen din ikke har noen sammenheng med hva du ser i speilet. Man kan være i toppform uten å se ut som en superatlet. Her har bransjen en vei å gå for å dempe denne utviklingen.