Aleksander Olestad begynte i treningsbransjen straks etter videregående – og alt tyder på at han blir værende i bransjen.  

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Aleksander Olestad er nyutnevnt Country Manager i Concept Norway. Han har i praksis tatt over jobben til sin far, Ståle Olestad Hansen. Her snakker vi arv og miljø så det holder.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg begynte i treningsbransjen i 2008 som 19-åring, rett etter videregående skole. Jeg startet som selger for Norsk Fitness Handel, som i dag heter Qicraft. Jeg var der et års tid før jeg fikk tilbud om jobb på treningssenteret Five55.

– Der fikk jeg min interesse for trening og kunnskap om trening, ikke minst takket være Geir Arne Bjune, som var eier og daglig leder. Jeg tok også utdannelse som PT og kostholdsveileder. Da senteret gikk konkurs reiste jeg til utlandet, hvor jeg fikk telefon fra Beate Kinn som spurte om jeg ville være med å starte opp Spenst i Fetsund.

– Jeg dro hjem og var med å etablere senteret i 2011. Jeg ble senterleder, og Beate ble som en mentor og lærte meg mye om drift, fornuft og det å drive treningssenter. Jeg drev senteret frem til 2018. Så gikk jeg over til Concept Norway, hvor jeg nå er Country Manager.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg har bestandig hatt interesse for trening. I 2008, etter videregående, var jeg veldig motivert for å begynne å jobbe. Min far jobbet i Qicraft og han ba meg om å søke på en trainee-stilling der. Jeg fikk jobben og siden har jeg vært i bransjen.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Jeg tror vi vil se større forskjeller på sentrene og en mer tydelighet på hvilke kundegrupper de retter seg mot. Vi vil få større forskjeller på lavpris og high end, og kjedene vil vokse og bli større. Men jeg håper at de frittstående vil klare seg og etablere seg videre.

– Jeg tror ennå ikke vi har sett starten på hva teknologi kan gjøre for bransjen, og hvilke opplevelser dette kan gi oss. Jeg tror på teknologi som frigir tid til å ta vare på medlemmer og som kan utnytte informasjonen i medlemsdatabasen for å gi den beste kundereisen på senteret. Jeg er spent på hvilken rolle apper som ClassPass og liknende vil ha i Norge.

VÅRE ANNONSØRER:

– Nøkkelen til suksess?

– Personalet er nøkkelen! De som møter medlemmene med profesjonell, faglig kunnskap.

– Hva trener du helst?

– Jeg liker best å trene styrke. Jeg spiller også fotball på det lokale laget der jeg bor.

– Lavpris eller high end?

– Jeg tror alle har sin plass i markedet. Selv liker jeg aller best en mellomting, som jeg gjerne finner hos frittstående sentre med et høyt kvalitetsnivå.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Vi vil se mer teknologi i bransjen. Personlig er jeg ikke blitt helt teknologifrelst, men noe teknologi bruker jeg, for eksempel det som gir meg en treningsfaglig feedback og som kan bidra til å utvikle styrketreningen jeg liker å gjøre. Det er gjerne treningsprogrammer som hjelper meg til å holde kontroll på treningen.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Nå dreier det seg mye om internett og sosiale medier, nettannonser og tilgjengelighet. Men dyktige medarbeidere på senteret er avgjørende for å skaffe medlemmer, holde på dem og ta vare på dem.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Mesteparten av min tid i bransjen har jeg tilbragt på treningssentre, og noe av det jeg husker best er fra tiden som PT:

– Jeg fikk en kunde som var 50 prosent ufør og som led av Bektherevs sykdom. Som 50-åring, og etter trening med meg og oppfølging på Martina Hansens Hospital, har hun økt benmassen med 10 prosent og blitt en av Norges sterkeste damer i sin alder innen styrkeløft. Det har vært helt fantastisk å se hennes utvikling.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er utvilsomt miljøet og de menneskene som er i bransjen. Det er en liten bransje hvor alle kjenner alle, mer eller mindre. Det er utrolig hyggelig å reise rundt og besøke alle sentrene som lykkes med å ta vare på medlemmer og høre hvordan de forbedrer folks helse.

– Det verste er at bransjen har for små marginer. Jeg skulle ønske vi kunne løfte marginene såpass at dyktige, godt utdannede ansatte slapp å slutte i jobben på grunn av at lønnen er for lav eller at det blir sett på som et karrierevalg. Da tenker jeg på alle ansatte, fra personlige trenere til sal-instruktører og veiledere og selgere, men også de i resepsjonen, barnepasserne osv.