Heidi Anfinsen i Haugesund Aerobic og Treningssenter startet sitt første senter for 25 år siden. Etter en berg- og dalbaneferd i treningsbransjen er hun fremdeles klar for de 25 neste.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Heidi Anfinsen ved Haugesund Aerobic og Treningssenter har vært med fra et lite aerobic-senter til et «imperium» på Haugalandet med fem sentre i folden – både fullskala og nøkkelkort. Dop-problematikk og lite kontroll medførte at de ubemannede sentrene ble lagt ned. For tre år siden var Haugesund Aerobic og Treningssenter nesten alene på markedet. I dag er det hele 17 aktører i området. Men senteret er fremdeles størst, med over 3 000 medlemmer og 3 850 kvadratmeter boltreplass, inklusive Crossfit.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg var i bransjen før jeg åpnet egen senter. Jeg fikk min opplæring ved High Energy i Oslo som var et rent aerobic-senter. De åpnet en filial i Haugesund, hvor jeg jobbet i to år før jeg startet mitt eget – for jeg følte jeg kunne gjøre det bedre enn de kunne. Jeg startet med en liten aerobic-sal i 1991, og i begynnelsen jobbet jeg i familiens restaurant om nettene og drev senteret utenom. Jeg startet opp sammen med mannen min. Vi åpnet senteret et halvt år etter at vi ble sammen. Han spurte meg hva drømmen min var, og jeg svarte «et eget senter». Han kjørte rundt i Haugesund og fant lokaler til meg, så han må ha vært veldig forelsket. Han skal ha mye av æren for dette, jeg hadde ikke vært her jeg er i dag uten han.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen

– Jeg har alltid vært aktiv. Jeg har drevet med rytmisk sportsgymnastikk og vært aktiv innen alpint. Jeg fikk fort sansen for å trene og flyttet hjemmefra som 15-åring for å gå på idrettsgym. Allerede da var det fag i treningsledelse og jeg scoret høyt på det å instruere andre. Det året jeg var russ, i 1988, tenkte jeg at dette er veien jeg vil gå. Jeg vil ikke bare gå på nettene å servere fulle folk, jeg har mer å by på enn det! Men jeg lærte mye om service i restaurantbransjen.

VÅRE ANNONSØRER:

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Da tror jeg de store sentrene med «all inclusive» vil overleve, men at det kommer mer og mer nisjer. Dessuten kommer gratistreningene ute til å ta av, de ser vi som en veldig stor konkurrent. Men samtidig tror jeg at folk kommer tilbake til at de vil ha utvalg, de vil ha kafe, squash, barnepass etc. – en god plass hvor de også kan ta med seg familien sin.

– Nøkkelen til suksess?

– Det er å være tilstede i det du gjør: Oppriktighet og ærlighet og at det ikke bare blir en klisje.

– Hva trener du helst?

– Nå kommer jeg fra en joggetur. Når jeg har litt fri jogger jeg og kjører funksjonell styrke i tillegg. På senteret instruerer jeg i alle typer trening, bortsett fra avanserte gruppetreningstimer og yoga. Og for to år siden tok jeg en PT-utdannelse i regi av AFPT i Spania, så det jeg driver aller mest med nå, er å være PT.

– … Og nå når jeg nærmer meg 50, vi har faktisk 25 års jubileum i år, må jeg tenke mer på å trene andre. Jeg klarer ikke 10 saltimer i uka lenger, men å motivere andre kan jeg holde på med i 25 år til. Det er viktig å være i god form selv også, ellers har jeg ingenting å gi!

– Lavpris eller high end?

– Ja, nei… det vet du. Vi har prøvd begge deler. Det er ikke i min ånd å ikke ha kontroll og ikke yte service. På topp hadde vi 115 mann på lønningslisten og en omsetning på 30 millioner, men det gikk over stokk og stein. Vi har vært innom det meste: Tjent penger, tapt penger – opplevd medvind og motvind. Vi red på en bølge som ikke var sann, men det er ikke alltid like bra å bli stor, selv om vi fremdeles er ganske store. Hadde vi ikke snudd, ville vi ikke vært her i dag.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Det er jeg veldig for! Vi har nettopp tatt inn Technogyms Group Cycling-system. Teknologi kommer mer og mer og vi må følge utviklingen. Vi er veldig på for ellers får vi ikke inn den yngre generasjonen, og samtidig ser vi at de eldre er veldig flinke med teknologi. Det er ingen vei utenom.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Vi bruker alt mulig: Mye lokalradio, mye lokal-tv. Vi bruker mye penger på å markedsføre oss, men fornøyde kunder er det viktigste. Vi bruker også mye på sosiale medier.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Ja, det har jeg mange av for jeg har opplevd enormt mye. Men: For mange år siden, sikkert 22, tok vi inn Reebok Stepkasse for første gang. Step-trening var det nye og veldig populært. Vi tok inn 10 – 15 kasser og det var kø for å bruke dem på grunn av nyhetens interesse. Jeg hadde ikke råd til å kjøpe flere så vi bestemte at de som skulle være med, måte betale 10 kroner i leie – slik at jeg kunne spare til flere step-kasser. På den måten kom det inn ca. en ny step-kasse i uka. Jeg tenker ofte på det nå, når vi for eksempel investerer stort i nye sykler: «Ja, ja – nå skal vi legge på 100 kroner for hver gang dere spinner». Det hadde vært en fin måte å drive på det…

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste med bransjen er folkene – både medlemmene og de ansatte. De gir meg så mye energi og er en veldig god gjeng å være sammen med. Folk som trener tenker ofte annerledes enn andre, all positiviteten. Også fokus på folkehelsa og forebygging. Vi reparerer ikke, men vi forebygger og hjelper folk til å få bedre liv. Det verste med bransjen er at det kreves så enormt mye av oss: Man skal hele tiden ha det nyeste og ha mer og mer, uten å betale 10 kroner ekstra i måneden. Storforlangende folk, det tapper meg litt. Så det verste er at man på en måte blir litt «spist opp».