Christina Therkildsen skulle egentlig bli lærer. I stedet endte hun opp som gründer i treningsbransjen fordi sjefen hennes insisterte på at hun var flink med mennesker.

 Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Christina Therkildsen har jobbet med gruppetrening siden studietiden. Hun står bak konseptene Krønsj og Catslide. Therkildsen mener lidenskap er en viktig egenskap for å oppnå suksess, og ikke minst evnen til å se alle utfordringer som muligheter.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har vært i bransjen siden 1990, og er universitetsutdannet cand. mag. Jeg skulle egentlig bli lærer.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen

– Jeg begynte som resepsjonist da jeg var student. Så sa sjefen min at «du ville vært helt perfekt som instruktør for du er veldig flink med mennesker». Jeg takket pent nei til tilbudet om å bli instruktør, men ble overtalt til å prøve. Hun hadde rett. Jeg var den instruktøren på High Energy den gang, som fikk flest nye medlemmer til å signere kontrakt fra prøvetimer. Det var slik det begynte, og så startet jeg treningssenteret Krønsj i 2003 sammen med tre kollegaer og gikk offisielt inn i bransjen for fullt.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Det er så spennende! Jeg håper bransjen er litt mer nysgjerrig, ydmyk og villig til å forandre seg i tiden framover. Det kommer i hvert fall til å komme flere typer sentre og formater i forhold til det vi ser i dag. Det vil komme flere treningstilbud, flere nisjesentre og mer nytt innhold i allerede eksisterende kjeder, tror jeg.

– Nøkkelen til suksess?

– Jeg har veldig lyst til å si lidenskap, men det er ikke alt som skal til. Men lidenskap er viktig. Også evnen til å ikke gi seg, og å se alle utfordringer som muligheter. Det er i hvert fall det som har fungert for meg. Så kan man diskutere hva som er suksess. Måles det i penger eller i hvor glad du er over det du gjør og skaper? Og de to tingene henger ikke nødvendigvis alltid sammen.

– Hva trener du helst?

– Jeg er glad i alt. Jeg har blitt såpass voksen at jeg må trene variert. Jeg er jo håndballspiller, så jeg liker fremdeles eksplosivitet veldig godt. Det betyr at når jeg trener styrke, så trener jeg både for å være skade- og smertefri – og for å få lov til å være eksplosiv. Jeg tar gjerne den lange gåturen fordi det er bra for kroppen eller yoga som er bra for hodet, men jeg er nødt til å ha inn noe eksplosivitet, og trening som jeg kan ta meg ut på.

– Lavpris eller high end?

– Jeg er for begge deler, faktisk. Litt fordi jeg har prøvd begge deler på et vis, men samtidig tror jeg at prisen må opp for å øke verdien på trening og treningssentre. Trening kan godt være dyrere så lenge det gir noe mer tilbake. Det må ses i sammenheng.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Det tror jeg på fordi plattformer må være der. Om det betyr at alt skal måles og veies, og være basert på teknologi, tror jeg ikke noe på det. Jeg tror vi til slutt blir litt lei av at det er så ekstrem fokus på dette. Teknologi kan være gøy, men hvorfor gjør for eksempel crossfit det bra, hvorfor gjør Krønsj det bra? Jo, fordi vi lager en opplevelse gjennom treningen, et miljø og en egen kultur rundt treningen som gjør det morsommere og viktigere å trene. Det samme gjelder ute-konsepter, som vi ser mye av nå. Der er alt vi har noe enkelt utstyr og naturen som hjelpemidler og det gir oss en fantastisk treningsopplevelse og motivasjon. Teknologi er viktig for mange for å måle hva de gjør og ha kontroll på det, men jeg tror trening i seg selv også er avhengig av at man fjerner seg totalt fra det.

VÅRE ANNONSØRER:

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Jeg har brukt jungeltelegrafen mye selv, men i et lite land som Norge så holder ikke det. Men jeg vet at jeg har bygget meg et navn og en anerkjennelse via jungeltelegrafen og å jobbe bevisst med merkevarebygging ved å tilby noe unikt. Jeg synes det er utrolig spennende å se på hvordan markedsføring kan gjøres mer helhetlig, også for mine egne konsepter. Hvordan skal jeg, med relativt små midler, få Catslide til å bli en tung merkevare i Tyskland for eksempel, det er en spennende utfordring jeg jobber med nå. Da trenger man større muskler og en plan for å nå ut. Jeg bruker også mye sosiale medier selvsagt, men her vokser det fram nye og spennende måter å markedsføre seg på som jeg absolutt ikke kan nok om.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Ja, mange.. Jeg har en som er relevant i forhold til det vi har snakket om. Jeg var i Riga og holdt en Krønsj-time for 900 stykker! Like før man skal på scenen er det naturlig å få ekstremt mange tanker i hodet, hvor man snakker ned seg selv. «Er jeg spennende nok, er jeg god nok og tenk hvis de ikke liker timen…» Men så tenkte jeg at jeg må jo bare være meg selv, jeg kan ikke være verken mer eller mindre, selv om det er tre eller 900 mennesker. Og det var en helt elektrisk stemning der. Det var 900 jeg følte jeg fikk kontakt med, alle var med hele tiden med latter og smil og det fikk meg til å tenke at dette var en spesiell opplevelse. Men hvorfor var den det?

– Jo, bransjen i de baltiske landene er litt yngre enn vår, de har kommet kortere i treningssenterhistorien enn det vi har. Kundene og medlemmene der, ga meg flash back til stemningen i treningsalen på 90-taller. Stappfullt med mennesker som ikke var redd for å trene oppå hverandre, ingen som gjorde noe ut av at man gjorde noe feil. Det var så ekstrem treningsglede og ingen tok seg selv veldig høytidelig. Det fikk meg til å tenke at dette er noe vi kan jobbe litt mer med her i Norge: Fjerne prestasjonsangsten i grupperommet og få tilbake at man ikke skal være redd for å feile. Jeg sier noe om dette på timene mine, og får veldig god tilbakemelding på det. Vi har nok prestasjon i livet ellers, så vi trenger ikke gjøre treningsopplevelsen veldig preget av prestasjon i tillegg. Jeg krever noe av de jeg trener, men jeg glemmer heller ikke å få folk avslappet nok til å tørre å «feile».

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er å få lov til å gjøre en forskjell for folk; til en mer fysisk hverdag og et sunnere forhold til egen kropp og kunne være glad i seg selv i bevegelse. Det er min visjon og misjon med dette: Å tilby trening som gjør at deltakerne blir mer glad i seg selv og være glad i bevegelse. Det verste med bransjen synes jeg er kroppspresset og kroppsfokuseringen. Det er flott at du har en fin kropp, men at det tar over eierskapet til bevegelse, det synes jeg er synd.