Sjefen i CrediCare og for TREN-seminaret tror på helsehus som en del av en konsolidert bransje fremover. – Folk vil i fremtiden bruke mer penger på helse, og hvis treningsindustrien griper muligheten vil den bli en del av dette, sier Hugo Mølmesdal.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Hugo Mølmesdal er daglig leder av CrediCare. Selskapet var opprinnelig et inkassobyrå, men leverer nå hovedsakelig betalingsløsninger til treningsindustrien og helse-Norge.

Når man gjør opp for seg på et sykehus eller legesenter, skjer dette sannsynligvis på en av CrediCares betalingsautomater. Selskapet håndterer også avtalegiro og innfordring for litt over 500 treningssentre, og er den største aktøren i treningssenterbransjen på dette området i Norge.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg er ikke treningsutdannet, men har vært i inkassobransjen siden 1993. Vi begynte å interessere oss for treningssenterbransjen rundt 2002/2003 – og hadde ideer for produkter som passet til bransjen. Min bakgrunn er da som leder av innfordringselskapet CrediCare, i kraft av å være økonom.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Vi begynte å se på treningsbransjen for rundt 15 år siden, og etterhvert som vi vokste lanserte vi TREN-seminarene våre. Vi så at treningssentrene hadde et behov for bedre betalingsløsninger.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Bransjen kommer til å konsolidere seg. Jeg tror at vi vil få se enda mer kjededannelser. Samtidig vil det være plass til nisjebedriftene og de små, lokale, frittstående nisjebedriftene.

– Jeg tror også man vil se en kombinasjon av helsehus, hvor man ikke bare finner ren trening men også andre helseaktiviteter, som fysioterapi, bedriftshelsetjeneste, legesentre og lignende tjenester. Folk vil i fremtiden bruke mer penger på helse, og hvis treningsindustrien griper muligheten vil den bli en del av dette.

– Nøkkelen til suksess?

– Man må ha gode driftssystemer. De fleste tenker nok på produktene sine, og flinke medarbeidere, noe jeg også er enig i. Men man er nødt til å ha en god struktur i organisasjonen sin, slik at man får en sikker drift. Vi leverer som sagt tjenester til over 500 treningssentre og er tett på problemstillingen.

– Hva trener du helst?

– Jeg er medlem av et lokalt treningssenter, og er veldig glad i å gå i fjellet. Jeg bor på Vestlandet med mye fjell rundt, så her er det kjempemuligheter for opp- og nedturer. Jeg kombinerer turene med styrke- og kondisjonstrening på senteret.

– Lavpris eller high end?

– Senteret jeg benytter er fullsortiment med PT-er og gruppetimer. Der trives jeg godt. Jeg liker å få hjelp og tilgang til PT-er og fysioterapi, og mitt lokale treningssenter har alle tilbudene.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Jeg bruker standard apper, og utover dette er teknologi i trening for mitt vedkommende det som vi leverer av betalingsløsninger koplet opp mot sentrenes systemer. Det er her jeg har mest forhold til teknologi i trening; Løsninger til beste både for medlemmene og senterdriftens effektivitet.

VÅRE ANNONSØRER:

– Gode teknologiske løsninger er dessuten viktig for driftssikkerheten; Økonomi- og betalingsløsninger er operative selv om noen medarbeidere skulle utebli fra jobben. Man får også frigjort tid.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Jeg har veldig tro på hva man kaller inbound – man byr litt på seg selv i lokalsamfunnet, stiller opp for eksempel i en lokalpolitisk debatt om helse, viser seg frem i forbindelse med lokale aktiviteter eller oppsøker arbeidsgivere og prater om ernæring. Man må eksponere sin egenkompetanse for derav å oppnå høy troverdighet.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Jeg kommer ikke utenom Tren-seminarene som i år feirer 10 års jubileum. Forøvrig har CrediCare nettopp fylt 30 år. Før var det tilsynelatende ingen som savnet data om treningssenterbransjen, ingen hadde sammenstilt økonomi og regnskap. Vi møtte en relativt lite strukturert bransje. Den gang var det store utfordringer med virksomhets- og økonomistyring.

– Nå har våre kunder fått bedre løsninger og blitt mer og mer profesjonelle, og vi ser en bransje som virkelig begynner å få orden på sakene. Da vi startet opp det første Tren-seminaret hadde vi 30 deltakere. På Tren 17 nå i år hadde vi 300 påmeldte. Den bevegelsen vi har hatt, både med Tren-seminarene og med bransjen som har vokst og blitt mer profesjonell i løpet av disse ti årene, er for meg den fineste historien vi har.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

-Det beste er det stadig økende engasjementet for folkehelsen. Når treningssenterbransjen klarer å bruke kompetansen sin og fokusere på at det handler om folkehelse og ikke bare om det siste, moderne innen trening, er dette et aktivum både for menneskene og samfunnet.

– Det verste er at bransjen har vært for dårlig til å vise sin kompetanse, og har dermed ikke vært i stand til å ta seg godt nok betalt. De har så mye å bidra med, og hadde man klart å konseptuere seg på en god måte, ville prisen for trening vært høyere.

– Jeg sa dette også i et intervju i Aftenposten, og fikk etterpå en kommentar fra en bussjåfør i Oslo, som ikke likte at jeg ønsket å øke prisene, og han hadde, mildt sagt, meget gode argumenter.

– Både han og konen hans slet med diabetes. En god hjelper fikk ham til å forsøke en time på treningssenteret. Da han begynte der fikk han den hjelpen han trengte, og en tro på livet. En økning i pris ville han ikke tåle med den lønnen han hadde. For meg vart dette en flott historie om hvor viktig treningssentrene er og kan være for folkehelsen.