Jorge Brito skulle egentlig blitt yrkesoffiser, men forlenget i stedet et studieopphold hos SATS. For fem år siden pakket han madrass og verktøy, og reiste til Bodø for å etablere første senter i SKY Fitness-kjeden.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Jorge Brito står bak kjeden som åpner flest sentre for tiden. Nesten månedlig melder Brønnøysundregisteret om nyetablering «SKY Fitness xxxxx». Men suksessen kommer ikke av seg selv. Hardt arbeid er det eneste som gjelder for Brito.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg jobbet i Forsvaret som offiser, og en del av jobben min var fysisk aktivitet og helse for soldater i førstegangstjeneste. Planen min var å ta en bachelorgrad innen idrett og helse for så å gå tilbake til Forsvaret for å bli yrkesoffiser.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– For ca. ti år siden, på slutten av bacheloren, skulle vi ut i praksis – og jeg fikk plass hos SATS for å lære om drift av treningssenter og hvordan treningsbransjen jobber. Men jeg ble værende, og hadde de fleste stillingene man kan ha underveis: Instruktør, PT, resepsjonist og ledelse. Det var det som startet reisen min.

– Men vi jobbet veldig rammestyrt: Alt av morsomme ideer og påfunn vi kom med, fikk vi alltid nei på… da ble det naturlig å begynne å tenke at dette kan jeg gjøre selv, for da slipper jeg å bli styrt.

– For ca. fem år siden jobbet jeg på et lite lavprissenter i Bergen som var selvbetjent – en stor overgang fra SATS. Da begynte jeg aktivt å jobbe med planer om å gjøre noe selv. Jeg sparte penger og brukte alt til å realisere drømmen, men det var ikke enkelt!

– Første byen ble Bodø. Jeg kjente ingen der, men jeg visste at byen manglet lavprissenter, så da var det å reise opp dit for å bo på madrass i en kjeller i seks måneder, mens jeg pusset opp lokalene for å klare en åpning. Det ble suksess der oppe, noe som gjorde at vi kunne vokse videre på kort tid.

– Jeg ville ikke vært den tiden foruten. Det var steintøft: Lite penger og hard madrass, men samtidig kjempekjekt – og det er veldig fint å tenke tilbake på nå!

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Da tror jeg bransjen vil bestå av færre aktører, og jeg tror mange småaktører vil bli større. Dessuten vil skillet mellom lavpris og high end bli enda mer markert enn det er i dag. De som er i midten vil forsvinne. Vi vil se en re-branding av en del sentre som trenger veiledning for å bli bedre, en vei vi også jobber med for tiden.

– Men vi trenger hverandre. Verken lavpris eller high end vil forsvinne, men skillene vil bli tydeligere.

– Vil det gjelde overalt; også på mindre steder der man kanskje bare har ett senter?

– Ja, det har vi allerede sett med noen av nyåpningene vi har hatt. Når vi åpner aktiviserer vi flere til å trene. Lav pris uten binding gjør at de tør prøve oss. Vi gir alle nye kunder en gratis PT-time. Erfaringen vår er at ca. 15 prosent av de som melder seg inn ved en nyåpning aldri har vært på et treningssenter tidligere, så vi utvider markedet hver gang vi åpner nytt.

– Nøkkelen til suksess?

– Hardt arbeid er det eneste som fungerer! Underveis har jeg fått en del kommentarer «kanskje jeg også skulle åpne et treningssenter, det kan jo ikke være så vanskelig» – men de ser gjerne bare oppgangen, ikke hvor mye jobb det er og alt man må ofre for å komme dit.

– Uansett hvor dårlig arbeid du gjør; så lenge det er hardt og målrettet så når du målet ditt – selv om noen vil bruke lenger tid. Så det er kun hardt arbeid som gjelder.

– Når det gjelder driftssuksess er det å være kostnadsbevisst, det er det ikke alle som er. Å ha et senter som drives kostnadseffektivt gjør at du kan drive lenger, og kundene merker at senteret har sunn drift – som igjen gir fornøyde kunder, som forblir fornøyde over tid.

– Hva trener du helst?

– Jeg trener lite på senter fordi jeg er der så mye på dagtid. Jeg like å være på gulvet, og de beste dagene mine er de dagene jeg fikser ting. Jeg liker å henge opp speilene etc. selv, så på grunn av det er jeg lite på treningssenter. Men jeg er aktiv ellers: Er jeg i utlandet, surfer jeg og i Norge er det wakeboard, snowboard, langrenn og jeg sykler en del. Med andre ord; utetrening.

– Lavpris eller high end?

– Jeg ser at det er mange som sier «ja takk, begge deler». Jeg er ikke der. Jeg er med på at vi trenger hverandre, men jeg vil alltid jobbe for lavpris for å nå flest mulig. Jeg vet ikke om det er PT-bakgrunnen min, men jeg blir alltid veldig glad når folk som aldri har vært på et treningssenter kommer inn og vil trene. Det tror jeg kommer av at vi har lav pris.

– Det ikke alle skjønner er at lavpris og high end egentlig ikke konkurrerer med hverandre. Jeg konkurrerer ikke mot de store her i Skien, jeg konkurrerer kun mot inaktivitet. Så vi kan gjerne ha begge deler, men lavpris er den som aktiviserer mennesker på en enklere måte.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Der ligger jeg langt etter på det personlige plan. Jeg bruker lite apper og har egentlig ikke fulgt så mye med på den biten. Men vi gjør mye bra i kjeden. I Skien har vi nå møller med virtuelle monitorer, og det har blitt veldig godt mottatt, og vi er en av de aller første som har tatt i bruk Vipps ved nettinnmelding.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Der skiller jeg meg litt ut fra resten: Jeg er fan av totalpakken. Er du litt overalt er du synlig for alle. Vi bruker alle midler vi kommer på: Vi arrangerer lavterskel byløp der vi promoterer SKY Fitness og spiller på «byfølelsen». Vi er med på eventer, driver med digital markedsføring i sosiale medier og arrangerer konkurranser.

VÅRE ANNONSØRER:

– Noe av det råeste vi har gjort til nå er «Telemarks Slappeste». Vi gikk ut i media og søkte etter åtte deltakere som skulle få oppfølging av oss i åtte uker. Da fikk vi en ny sak hver uke i ti uker; helsider og dobbeltsider, pluss ekstra oppfølgningsaker i etterkant.

– Et slikt opplegg ligger det mye arbeid bak, men det gav oss veldig mye tilbake. Den dekningen vi fikk kunne vi ikke ha kjøpt, det hadde vi ikke hatt råd til.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Jeg har en fra da vi nettopp hadde åpnet det første senteret i Bodø, og jeg jobbet selv som PT på senteret. Det kom inn en dame på ca. 35 år, som skulle ha en samtale i forkant av sin gratis PT-time. Vi endte opp med å snakke en time fordi hun hadde ME. Jeg visste ingen ting om det og prøvde å kartlegge alt. Jeg sa til henne at vi kunne treffes uken etter så skulle jeg sette meg mer inn i det: Jeg ringte leger, leste artikler etc. og satte meg godt inn i emnet.

– Deretter hadde vi en samtale hvor vi fokuserte på tankeendringer hos henne; det å spare på energien og fordele den utover dager, uker og måneder. Jeg lagde en plan for kosthold og trening, samt generelle råd for hvordan hun best skulle komme seg gjennom dagen.

– Egentlig var jeg på ukjent grunn og visste ikke hva jeg holdt på med. Etter tre måneder kom hun inn igjen og gråt – og jeg trodde jeg hadde ødelagt henne helt. Men det viste seg at hun var emosjonell fordi hun aldri hadde blitt lyttet til på denne måten, og aldri fått slike råd – og hun følte at livet hennes var snudd opp ned: Hun kom seg lettere gjennom dagene sine, og var ekstremt takknemlig for at jeg hadde tatt meg tid til å sette meg inn i dette og prøve å hjelpe henne.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste med bransjen er menneskene. Vi jobber i en bransje der alle er positive, folk blir jo ikke lei seg av å trene. Det er en bransje med mye smil og latter.

– Det verste med bransjen er litt vanskelig for meg som person for jeg prøver å finne det positive i alt. Hvis det er noe som er kjipt eller dumt, finner jeg likevel det fine i det.

– Men hvis jeg utfordrer deg; hvis det er noe du ikke kan gjøre noe med?

– Jo, men man kan alltid gjøre noe med det. Jeg har prøvd å finne noe, men jeg vet ikke hva som er det verste.

– Eller, det verste for meg personlig er at jeg driver en treningskjede og det gjør at jeg må holde meg i form. Det har vært vanskelig for meg nå som småbarnsfar – så jeg har jobbet med pappakroppen i stedet for sommerkroppen…