Treningssenterbransjen er ikke over kneika når koronakrisen en gang er over fordi det vil koste store summer å få tilbake tapte medlemmer. Treningssentereier Hasse Hoftvedt mener en inntektskompensasjon både ville vært rimeligere for staten og bedre for bransjen enn en omsetningsjustert dekning av faste kostnader.
– For all del; jeg synes det er fantastisk at vi bor i et land der staten dekker inntil 85 prosent av kostnadene de mener vi bør få dekket. Men det verken myndighetene, Virke og mange andre ikke forstår er at når man driver en abonnementsbusiness, blir det som å starte på bar bakke når Covid-19 en gang er historie, sier Hoftvedt.
Han forteller at for hans del – med ett senter sentralt plassert i Oslo – har nysalget etter gjenåpningen 15. juni kun vært 50 prosent av normalen, mens frafallet i andre enden er 50 prosent høyere enn normalt.
– Vi hadde 1050 medlemmer da Covid-19 kom, og var nede i 965 da vi fikk lov å åpne igjen. Da vi ble bedt om å stenge nok en gang hadde vi 830 medlemmer, forteller Hoftvedt.
Mange «konkurransedyktige» alternativer
Han sier at det er en stor mangel på forståelse hos de som bestemmer og jobber med kompensasjonsordninger, når det gjelder abonnementsbusiness.
– To uker etter andre nedstengning mistet vi 23 medlemmer, som utgjør 161 000 i årlig omsetning. For mange i bransjen utgjør det lønn eller husleie for en hel måned. Det er liten forståelse rundt hva det faktisk koster å få inn et nytt medlem som har sagt opp, sier Hoftvedt.
Han trekker parallellen til bar- og restaurantbransjen som også mister kunder under pandemien, men de får kundene tilbake umiddelbart etter pandemien er over – og gjerne enda flere også fordi folk skal «ta igjen det tapte».
Slik fungerer det ikke i treningssenterbransjen. De mest ihuga medlemmene skraper på døren og venter utålmodig på åpning, men de som har lagt medlemskapet sitt på hylla, må aktivt hentes inn. Og det koster mye.
VÅRE ANNONSØRER:
[slideshow_deploy id=’1113′]
– Dersom som man har bestemt seg for å si opp, angrer man seg ikke plutselig og får veldig lyst til å begynne igjen uken etter. Sier du opp Netflix, er det lite sannsynlig at du starter opp igjen, og dersom du gjør det, prøver du kanskje heller HBO.
– Treningssenterbransjen har mange konkurrenter nå; utetrening, digital trening, treningssenter på jobben, mm. Alle disse har blitt mer «konkurransedyktige», ikke fordi de levere et bedre tilbud, men har du byttet til noe nytt, så blir du ved det en stund, påpeker Hoftvedt.
Samfunnsutfordringer over tid
– Hadde myndighetene forstått abonnementsbusiness hadde de visst hvor vanskelig det er å gjenskape basen etter et brudd som vi har opplevd – og opplever, nå. Skal bransjen hente tilbake 100 000 medlemmer må man bruke kanskje 1 000 kroner per medlem. Bransjen må med andre ord brenne minst 100 millioner kroner for å få dem tilbake, sier Hoftvedt.
Han lurer på hvordan bransjen vil se ut i andre enden av koronatunellen.
– Det er mange som ikke har råd til å fortsette. De største overlever alltid, men vil vi bare ha store aktører?
– Hva er svaret, tror du?
– Den lille aktøren vil åpenbart slite mer enn den store, og det gir over tid samfunnsutfordringer. Svaret er ikke å be om mer penger fra staten, men man burde sett annerledes på dette. Det er først når krisen er over for alle andre, den virkelige seigpiningen for vår bransje begynner.
VÅRE KJEDEPARTNERE:
[slideshow_deploy id=’11726′]
Inntektssikring ville vært bedre
Hoftvedt vektlegger at en inntektskompensasjon for tapte medlemmer, som løper i for eksempel ett år, ville vært både rimeligere for staten og bedre for bransjen. Da kunne man dekke sine faste kostnader, og hatt mer tid på å bygge medlemsbasen tilbake til tidligere nivå.
– Det er flott å få dekket deler av de faste kostnadene, men når vi åpner med mye lavere inntektsbase – og i tillegg må bruke mye penger på å få tilbake gamle kunder og drive nysalg, blir det vanskelig. For gårdeierne og alle andre leverandørene skal ha sitt osv.
– Er det riktig at gårdeierne og andre forhold – lesasing og lignende – som sentrene har, ikke skal dele risikoen denne situasjonen har medført, spør Hoftvedt.
Han påpeker at han ikke direkte «ber for sin syke mor». Hoftvedt solgte tre av sine sentre til SATS i januar 2019, og for det gjenværende senteret på Intility Arena, har han kunnet kjøpe ut utstyrsavtaler mv. for å legge til rette for å kunne «ha råd til» en lav medlemsbase.
– Men dette at bransjens utfordringer for alvor starter etter Covid-19, har jeg ikke sett at noen har luftet skikkelig. Covid-19 har ødelagt potensialet og når pandemien er over, blir det som å starte på nytt.
– De med størst appetitt for dyr kundefangst har en stor fordel her. Vi får vel en ny runde med store rabatter og gratiskampanjer. Når skal bransjen lære at det er kundene som bestemmer vår framtid, og ikke omvendt, om vi fortsetter med gratis, store rabatter, og lave priser?
– Derfor ville en inntektssikring, basert på revidert regnskap for 2019, være en offensiv strategi fra myndighetenes side, der de nå har valgt kostnadsdekning, som er en defensiv strategi, fastslår Hoftvedt.
LES OGSÅ: Frp jekket opp kompensasjonspakka
