Sandra Angelil elsker treningsbransjen, men hun blir sint og provosert når kroppshysteriet skremmer folk fra å gå på et treningssenter.   

 Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Sandra Angelil er daglig leder og medeier av Myrens Sportssenter på Torshov i Oslo, som ble startet opp i november 2007.

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har vært i bransjen i elleve år. Min bakgrunn er en MBA fra England, og jeg har jobbet med markedsføring rettet mot industri. Ved siden av jobben på treningssenteret driver jeg i eiendom, men min hovedbeskjeftigelse er treningssenteret.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Det har også med litt eiendom å gjøre. Vi hadde ledige lokaler, hvor noen ville begynne med klatring og andre med golf.  Vi ble enige om å starte et sportssenter under samme tak, og vi trengte dessuten noen på eiersiden. Det ble meg, og slik kom jeg inn i bransjen.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Vi vil mest sannsynlig ikke få den store veksten i nyetableringer som vi hadde for 3-4 år siden. I tillegg må bransjen bli mer kostnadseffektive for å kunne drive sunt. Det gjelder både for lavpris- og premiumsentrene.

VÅRE ANNONSØRER:

– Jeg tror at kjedene vil fortsette å dominere i fremtiden, men vi vil få ganske mange innslag av nisjesentere, noe som vi allerede har sett starten på.

– Nøkkelen til suksess?

– Det viktigste er at en er tro mot konseptet sitt. I et samfunn som endrer seg i rekord fart er det også viktig å klare å snu seg raskt. Men uansett så tror jeg menneskene er det aller viktigste og vil bli det i fremtiden også.

– De fleste sentre har bra utstyrspark og fasiliteter, men der hvor man skiller seg ut er kvaliteten på medarbeiderne, kunnskapen de har og serviceinnstillingen. Det er nok her enkelte vil skille seg ut fra resten.

– Hva trener du helst?

– Trener helst styrke med frivekter, egen kroppsvekt og lignende. Jeg «hater» kondisjonstrening.

– Lavpris eller high end?

– Ja takk, begge deler, vil jeg si. Vi har både plass til og behov for begge segmentene. Det er mange forskjellige forbrukere der ute, og noen vil betale lite mens andre er villige til å betale mer. Selv har jeg mest tro på high end; premiumssentrene. Det har kanskje å gjøre med at jeg selv driver et premiumsenter…

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Personlig er det vel lik null!! Er ikke noe tekno-freak. Når jeg trener så trener jeg uten alle mulige apper og pulsklokker som registrerer hvor langt, hvor høyt og hvor fort, etc., der er jeg altså ikke. Jeg vil heller lytte og føle på hva kroppen forteller meg.

– Men jeg ser at mange synes det er morsomt å kunne registrere og konkurrere mot seg selv eller mot venner, eller gå tilbake og se hvor mye man trente forrige måneden og hvor flink man har vært. Når det er sagt, tror jeg man bør være mindre opptatt av duppedittene, det er lett å bli fanget av pulsklokken. Man bør heller konsentrere seg om treningen og lære kroppen sin bedre å kjenne.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Man kommer ikke utenom sosiale medier. Vår markedsføring går så å si utelukkende gjennom sosiale medier. Aviser og radio har vi kuttet ut, det blir rett og slett for dyrt. Markedsføring gjennom egne medlemmer, den såkalte «munn-til-munn» må man heller ikke undervurdere. Den er effektiv, og superviktig.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

– Et medlem kommer med store poser med epler og plommer fra egen hage som vi kan dele ut gratis til kundene våre. Og hvis noen av våre instruktører slutter, har medlemmene enten med seg kake, blomster eller en presang. Det er en fantastisk flott gest og oppmerksomhet som gjør det utrolig hyggelig å være her, og som er med på å skape et storartet, godt miljø.

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er at treningssenterbransjen får en del folk opp av stolen og inn på trening, og på den måten bidrar til et sunnere Norge. Vi skulle gjerne sett at enda flere hadde sett nytten av det vi driver med. Andre bra ting med bransjen er at vi omgås mange glade og hyggelige mennesker, både kunder og ansatte, og jeg kan ikke huske å ha sett medlemmer eller instruktører som er sure etter en treningsøkt.

– Det verste er nok kroppshysteriet som stadig vekk sniker seg inn. «Idealfokuset» på at man skal se sånn og slik ut, er det mange som sliter med. Det begynner å bli bedre, men jeg hører noen ganger folk si at det er litt skummelt å gå på treningssenter; «det er nok best å gå ned noen kilo først, så kan jeg begynne…» Dette blir helt feil. Et treningssenter er for alle og skal være for alle!