annonse

annonse

Ett år med koronapandemi

annonse

annonse

Kommentar

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg her.

Meningsmåling

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg her.

Virkes juridiske direktør, Elin Spjelkavik, fikk beredskapsansvaret for Virke like før pandemien brøt ut. Møter med Helsedirektoratet, Helse og omsorgsdepartementet og Folkehelseinstituttet har preget hverdagen siden. Det har vært krevende å få myndighetenes øyne opp for hva treningssenterbransjen egentlig er.

– Det første møtet med Helsedirektoratet var dagen før pandemien brøt ut. I begynnelsen var det daglige møter med Helsedirektoratet (HD), Helse og omsorgsdepartementet (HOD) og Folkehelseinstituttet (FHI), men etter påske roet det seg litt, slik at møtene var på ukentlig basis, forteller Elin Spjelkavik.

Etter gjenåpningen i juni og utover sommeren og tidlig høst var det en periode uten møter.

– Men vi så raskt at det å ha et kontaktpunkt inn mot HD, og få de til å se hvor skoen trykker, var ønskelig. Vi presset på for å få til det, så siden høsten har det vært møter på ukentlig basis, sier Spjelkavik.

Brukte utestemme

Hun fremhever at møtene har vært viktige for alle medlemsbedriftene, ikke minst for treningsbransjen:

– Vi tar opp trening hver eneste gang. Jobben vår var å få myndighetene til å se at de måtte ha en forskningstilpasset tilnærming til gjenåpning.

Spjelkavik trekker frem april 2020 som spesielt krevende.

– Vi har vært tydelig overfor myndighetene at den forskjellsbehandlingen bransjen opplevde i opptakten til gjenåpningen før sommeren var problematisk. Her hadde vi en bransje som var godt forberedt, særdeles profesjonelle i publikumshåndtering og med de beste forutsetninger for smittevern og smittesporing, men likevel ble de sist ut i gjenåpningen.

– Bransjen skal være trygge på at vi brukte utestemme og reagerte på forskjellsbehandlingen bransjen ble utsatt for, sier hun.

VÅRE ANNONSØRER:

[slideshow_deploy id=’1113′]

 

Urettmessige nedstengninger

Etter gjenåpningen i juni ble det raskt klart at bransjen hadde blitt hardt rammet og en av ti medlemmer hadde sagt opp sitt medlemskap. Høsten så også ut til å bli krevende, og en fullt vaksinert befolkning var langt unna.

Elin Spjelkavik (Foto. Virke)

– Vi skjønte i sommer at nedstenginger ville bli en tilbakevendende utfordring og jobbet derfor for utvidelse av permitteringsordningen, en revitalisering av kompensasjonsordningen og ytterligere utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter, sier Spjelkavik.

Men så kom november og bød på enda mer krevende tider.

– Høsten 2020 hadde lokale myndigheter større handlingsrom til å stenge ned ved lokale utbrudd. Det har Virke vært tilhenger av, fremfor at hele landet unødig skulle holdes stengt.

– Samtidig oppstod det nå nye utfordringer fordi vi så at mange kommunepolitikere var opptatt av å vise handlekraft og dermed urettmessig stengte ned treningssentrene, uten at det forelå dokumentasjon fra kommuneadministrasjonene på at dette var det mest hensiktsmessige og effektive smitteverntiltaket.

– Det ble vanskelig for mange virksomhetsledere å sette seg inn i de ulike, lokale reglene, og det ble gitt håpløst lite forutsigbarhet for bransjen med flere raske nedstengninger. Her hadde vi dialog med flere lokale og regionale myndigheter for å sikre trygg drift, samtidig som vi ble frustrert over nasjonal overprøving av lokale vedtak, forteller Spjelkavik.

Fremdeles krevende

Nyttår kom ikke akkurat med håp og optimisme. Året åpnet med mutasjonsutbrudd og dårlige utsikter for gjenåpning av treningsbransjen i de hardest rammede områdene.

– Vi er tilfredse med at den gode dialogen vi har hatt med helsedirektoratet og som endte med at de gjorde om på hele det regionale regelverket.

– I tillegg har kontakten med lokale myndigheter rundt omkring i Norge ført til at sentrene etter hvert kunne holde åpent under strenge smitteverntiltak selv om smitten fortsatt var høy, sier hun.

– Situasjonen er fortsatt svært krevende. Smittetrykket svinger veldig og Helsedirektoratet mener at mange igjen bør legge restriksjonene på aller strengeste nivå.

– Vi vil imidlertid også i fortsettelsen være i løpende kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og ulike kommuner for å avklare hvordan smittevernregelverket skal forstås, påvirke regelverksendringer slik at smitteverntiltakene rettet mot treningsbransjen er kunnskapsbaserte og treffsikre, og sikre at de kommunale midlene også kan nyttiggjøres av treningsbransjen, fastslår Spjelkavik.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

[slideshow_deploy id=’11726′]

 

Mest og minst fornøyd

– Hvis du ser siste år under ett; hva er du mest fornøyd med av det dere har oppnådd på vegne av treningssenterbransjen?

– Det at vi til slutt fikk åpnet opp, og at vi nå har regionale vurderinger i en trinnmodell slik at det finnes en mellomting mellom stengt og åpent treningssenter. Det er nok den største engangsbestemmelsen: At vi endelig fikk myndighetene til å se at det ikke er enten eller.

– Og hvis vi snur rundt på det; hva er dere minst fornøyd med?

– Jeg synes at det vi har fått til nå, burde ha kommet for lenge siden. Hadde vi fått til det i fjor vår, hadde jeg vært fornøyd. Man skulle også kommet raskere på banen. Det er fortsatt litt uforståelig at trening blir sett på som det verste.

– At polkøen medførte at man åpnet alt umiddelbart, mens køen på SATS Bekkestua gjorde at man stengte alt, er for meg det største nederlaget. Da tenkte jeg: Har vi ikke kommet lenger..?

Vil ha holdningskampanje

– Tror du utfallet gjennom pandemiåret hadde vært annerledes om organisasjonsgraden hadde vært høyere i treningssenterbransjen?

– Det vet man jo ikke, men jeg tror på at man er sterkere sammen. Samtidig har vi under pandemien ønsket å ta alle under våre vinger selv om de ikke har vært organisert. Men det er jo lettere å kjempe våre medlemmers sak, kontra dem vi ikke vet om. Men når vi fronter bransjen gjør vi det som om vi skulle ha alt.

– Det kanskje største problemet til bransjen er at man starter opp igjen på et betydelig lavere nivå enn før pandemien. Pub- og restaurantbransjen vil antageligvis oppleve tidenes bonanza når kranene åpnes, for trening er det lavsesong, færre medlemmer og tunge kostnader for å ta tilbake tapt masse. Jobber Virke med noen treningsbransjespesifikke tiltak for å bøte på dette?

– Ja, jeg har en drøm om en holdningskampanje sammen med myndighetene for å hente inn tapte grupper. En slik holdningskampanje kan minne folk på at treningssenteret er en fin måte for å komme i gang igjen.

– Helsedirektoratet har hendene fulle nå og får ikke til et møte rundt dette før påske, men vi får det til etter påsken.

– Vil det dreie seg om kun holdninger eller er det også et økonomisk aspekt i dette?

– Vi går ut og prøver å få til mest mulig. Bare det å slippe å bruke egne reklamekroner for å hente tilbake folk, ved at Helsedirektoratet er med på å fronte dette, er en støtte det også.

Året under ett

– Åpner treningssentrene før kjøpesentrene der det nå er stengt?

– Forskriftsmessig er de lagt i samme paragraf nå. Så i aller verste smittesituasjon skal begge være stengt, men åpne i de øvrige smittesituasjoner. Men det er krevende at alle kommunene tolker dette på sin måte, sier Spjelkavik.

 

Her er tidslinjen sett med Virke-øyne i pandemiåret 2020/2021:

Mars 2020:

  • Full stenging av bransjen.
  • Virke etterlyser en kompensasjonsordning for faste kostnader, og sitter sentralt i utformingen av dette.
  • Virke tar til orde for endringer i permitteringsordningen og utsettelse av skatter og avgifter og fritak fra sykelønnsutbetalinger.
  • Fokus på faktainnhenting gjennom medlemsundersøkelser. 60 000 melder seg ut av sitt treningssenter.
  • Virke får gjennomslag for en kompensasjonsordning.

 

April 2020:

  • april. Første utkast til smittevernveileder for treningsbransjen levert til helsemyndighetene.
  • april ble kompensasjonsordningen åpnet for søknader.
  • Press fra Virke for gjenåpning.

 

Mai 2020:

  • Intenst påvirkningsarbeid for å sikre rask gjenåpning. Møter med blant annet departement, FHI og direktoratet for å skape forståelse for treningsbransjens arbeid med en trygg gjenåpning.
  • Train-studien, for å sikre kunnskap om smittespredning på treningssentre, iverksettes.
  • Innsynsbegjæringer i de faglige vurderingene som lå til grunn for å holde bransjen stengt.
  • Problematisering av konkurransevridning mot 1:1-behandling, svømmehaller og annen idrett.

 

Juni 2020:

  • Gjenåpning 15. juni
  • Trainstudien publiseres og konkluderer med at det er trygt å trene på treningssenter med smittevernstandarden utarbeidet av Virke Trening.

 

August 2020:

  • Sommeren viste konsekvensene for bransjen. 34 prosent fryste medlemskap, 10 prosent av medlemmene har sagt opp sitt medlemskap.

 

Oktober 2020:

  • Oppdatering av smittevernveilederen.

 

November 2020:

  • Ny nedstenging i områder med høyt smittetrykk. En allerede hardt prøvd bransje måtte permittere på nytt. 64 prosent av arbeidsstyrken i treningsbransjen var permittert.
  • Dialog med Helsedirektoratet om tydeliggjøring av terskelverdier og tydeligere regler for lokal nedstengning. Samtidig opplevde kommuner at selv om de ønsket å holde åpent, så grep nasjonale myndigheter igjen inn for å stenge sentrene.
  • Gjennomslag for ny utvidet kompensasjonsordning som omfattet treningsbransjen.
  • Dialog med enkeltkommuner rundt omkring i landet for å få de til å ta de kloke valgene..

 

Desember 2020:

  • Kontakt med alle landets kommuner om gjenåpning av trening.

 

Januar 2021:

  • Stadig sterkere fokus i dialogen med helsemyndighetene på at det må være mulig å holde treningssenteret åpent også ved høy smitte.
  • Mutasjonsutbrudd fører til stor nedstenging i Oslo-regionen og Vestland.
  • Jobbe for å sikre slutt på forbud om 1:1 trening innendørs og gruppetrening ute i berørte områder.

 

Februar 2021:

  • februar Virke ber om eget møte med helsemyndighetene om hvordan vi i trygge rammer får gjenåpnet treningssentrene, forsiktig og trinnvis, slik at Norges befolkning som allerede nå begynner å få store belastninger på slitasje mentalt og fysisk, kan ivaretas på tryggest mulig måte.
  • Våre innspill til diskusjon og løsning var disse;
  • 1:1-trening (PT) må omdefineres som annen 1:1-behandling og helserelatert arbeide, slik at man gjøres som en del av covid-19-forskriftens § 16. og ikke som en del av «treningssentre» i § 16b og § 17a
  • Rehabilitering og opptrening individuelt og i små grupper må tillates inne i treningssentrene, selv når disse er stengt. Utetrening tillates både i grupper og 1:1, så lenge man følger reglene for arrangement. Dette var helt i tråd med FHI sin anbefaling (oppdrag 347)
  • Trening som det bestilles time til må tillates gjenopptatt, ref. erfaringene fra Trondheimsregionen
  • Fornyet og standardisert smittevernsstandard må ferdigstilles med Standard Norge og denne gjøres trinnvis slik at man får grønt, gult og rødt nivå. Vi håper og tror at dette arbeidet kan gjøre at man kan våge i langt større grad å holde denne type virksomheter åpne.
  • februar – fullstendig omlegging av tiltakspakken fra nasjonale helsemyndigheter. Man fikk endelig slutt på at man automatisk stengte treningsvirksomhetene ved økt smitte og større fokus på muligheten for å holde åpent selv ved forhøyet smittetrykk.
  • Vi fortsetter trykket på gjenåpning av treningssentre i de berørte regionene og behovet for et eget samarbeid innen treningsvirksomhetene for å styrke norsk folkehelse.

 

annonse

Partnere

Leverandørpartnere

[l_slider]