annonse

annonse

Foto:

Mee Eline Eriksson, NHO Geneo
En nødvendighet for helse-Norge

Fra ventetidsløft til forebyggingsløft

annonse

annonse

Kommentar

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg her.

Meningsmåling

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg her.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har presentert regjeringens ventetidsløfte, en plan for å redusere de økende ventetidene ved sykehusene. Siden 2017 har ventetidene økt med 15 dager i gjennomsnitt.

Ventetidsløftet, som involverer samarbeid med partene i arbeidslivet, de regionale helseforetakene og regjeringen, adresserer denne bekymringsfulle trenden.

Men ventetidsløftet er kun en midlertidig løsning. For å virkelig møte helseutfordringene Norge står overfor, trenger vi et forebyggingsløft.

Vi må redusere antallet som trenger behandling, ikke bare ventetidene for de som allerede er syke. Dette krever en omfattende satsing på forebygging.

Helse- og omsorgstjenestene står overfor en bemanningskrise, til tross for at over 400 000 personer jobber i sektoren.

Norge bruker mest av fellesskapets penger på helse- og omsorgstjenester relativt sett i Europa, men rekrutteringsutfordringene, spesielt i distriktene, er betydelige. Skal vi bygge flere sykehus, eller skal vi redusere behovet for sykehus?

Forebygging er nøkkelen. Treningssentre og andre helsebedrifter spiller en kritisk rolle i å forebygge kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og psykiske lidelser. Som regelmessig service på en bil, er forebygging billigere og enklere enn kostbare reparasjoner.

Treningssentre må anerkjennes som helsebedrifter og utnyttes for deres kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet. De tilbyr treningsfasiliteter, profesjonelt personale og lett tilgjengelige tjenester som fremmer helse og reduserer sykdomsrisiko.

God helse kommer ikke gratis, men uhelse er alltid det dyreste alternativet. Investering i forebyggende tiltak som fysisk aktivitet, sunn ernæring og psykisk helse vil forbedre livskvaliteten og redusere behovet for helsetjenester, noe som vil avlaste det pressede helsevesenet.

Å redusere ventetider uten å stanse tilstrømningen av nye pasienter er som å tørke opp vann fra et lekkende tak uten å fikse lekkasjen.

Folkehelsemeldingen 2023 understreker viktigheten av forebygging og utjevning av sosiale helseforskjeller. Regjeringen har som mål at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder, og at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel.

Dette krever et samfunn som fremmer helse for hele befolkningen, i samarbeid mellom kommune, frivillige organisasjoner, private aktører og brukerorganisasjoner.

Forebygging handler om å forbedre den generelle livskvaliteten. Et samfunn som prioriterer fysisk aktivitet og god ernæring vil oppleve lavere sykefravær, økt produktivitet og bedre psykisk helse. Treningssentre kan være hjørnesteiner i denne tilnærmingen, med programmer som forbedrer både fysisk og mental helse.

Vi må ta grep for å sikre en bærekraftig fremtid for helse-Norge. Helseministeren må fokusere på å styrke forebyggingstiltakene, og treningssentre og andre aktører må samarbeide med myndighetene for å fremme god helse. Å fokusere kun på ventetider uten forebygging er som å bygge en brannstasjon uten å forhindre branner – det hjelper lite i det lange løp.

Forebygging er kostnadseffektivt og bedre enn å vente til problemene eskalerer. Vi må bygge et sterkere og sunnere samfunn der god helse er normen, ikke unntaket. La oss handle nå for å sikre en bærekraftig fremtid for alle.

Vi trenger tydelige helsepolitiske prioriteringer, for god helse kommer ikke gratis, men uhelse er alltid det dyreste alternativet.

annonse

Partnere

Leverandørpartnere

[l_slider]