Fremtidens «helseklubb» vil være et morsomt og sosialt sted, og en bredere leverandør av velværetjenester etter hvert som trender utenfor treningsbransjen nærmer seg treningssentrene.

Treningssenteret har blitt «mainstream», og er nå en kulturinstitusjon med mange spennende og voksende selskaper, heter det i en pressmelding fra Les Mills.

– Men det som interesserer meg mest er hva som vil skje fremover. Jeg tror vi har kommet til punktet hvor vi vil se enda mer dramatiske endring etter hvert som treningsbransjen endrer seg, og skillelinjene viskes ut mellom trening, helse, vitenskap, teknologi og spill, sier grunnleggeren av Les Mills, Phillip Mills.

Et treningssenter eller helseklubb?

Sannsynligvis er tre fjerdedeler av den globale helsekrisen forårsaket av ting vi utsetter oss for selv: Dårlig kosthold, mangel på mosjon, miljøforurensning og så videre. Det moderne helsevesenet sørger egentlig bare for en ambulanse ved foten av fjellet.

– Vår bransje har potensial til å bli gjerdet på toppen av fjellet. Men på samme tid som helsekrisen skaper behov og muligheter for mer komplekse tjenester fra helseklubber, er det lavprissentre som er det raskest voksende segmentet, sier Mills.

Han legger til at det derfor ikke er trygt å anta at mindre justeringer vil holde treningsbransjen à jour med skiftende tider. Andre bransjer – for eksempel helseforsikring og helsetjenester – er allerede i bevegelse. Det samme gjelder myndighetene. Hvis treningsbransjen ikke løser helsekrisen, vil noen andre gjøre det.

Hvordan kan vi sørge for at vi ikke blir feid bort eller forbigått av løsninger som er mer effektive, krever mindre innsats, eller er mer populære fordi de er rett og slett mer morsomme?

– Jeg ser tre løsninger. Vi må gjøre trening mer morsomt. Vi må gjøre øvelsene mer sosiale. Og vi må skape ekte «helseklubber», i stedet for å være «bare et treningssenter», hevder Mills.

Mer morsomt 

Med skarpe lys, hvite vegger og massive speil er moderne gruppetreningsrom en kald og «skremmende» plass som frembringer selvbevissthet.

– Hvilket budskap sender vi til våre medlemmer når vi forventer at de skal være fornøyd med livløse rom? Vil de tro at vi bryr oss om deres fysiske velvære?

Å gjøre sentrene mer morsomme kan starte med eksperimentering, ledet an av innbydende arkitektur og design. Rommene må være utformet for praktisk lagring av utstyr, ventilasjon, tilgang til vann, lyd og lys – alt som er med på å gjøre rommene intime, men samtidig energiske.

VÅRE ANNONSØRER:

Teknologi har også en stor betydning. Nesten ukentlig kommer det nye interaktive «exergaming»-tilbud på markedet, og mange av dem er laget for treningssentrene.

Audiovisuell teknologi kan også forbedre treningsopplevelsen og gjøre sentrene til enda bedre steder å oppholde seg.

Ekstremt mange mennesker har nå tilgang til en eller annen form for digitale spillplattformer, hjemme eller i lomma. Etter hvert som spillutviklerne blir enda bedre til å smelte sammen spill, trening og moro i én enkeltopplevelse, gir denne teknologien en potensiell revolusjon som utfordrer den tradisjonelle modellen som sier at trening er hardt arbeid.

– Det er opp til oss å sørge for at treningsopplevelsen byr på like mye moro som alternativene, påpeker Mills.

Mer sosialt

Suksess kommer ikke bare fra relasjonen vi har med kundene, men også fra å bygge forbindelser mellom kundene.

– Som min venn og bransjekonsulent Michael Scott Scudder sier: «Ingen har noensinne sluttet på et treningssenter fordi de fikk for mange venner eller hadde det altfor moro».

Gruppetrening er et bra sted å begynne for å bygge et sosialt miljø. Men det er ikke den eneste måten for å bygge en sosial atmosfære på treningssenteret.

Andre muligheter inkluderer:

• Små grupper med personlig trening (seks til åtte personer) – for å skape fellesskap og vennskap på samme måte som i et idrettslag. Deltakerne fornyer sitt medlemskap om og om igjen på grunn av resultatene oppnår og vennskapene de danner.
• Egne klubber innen senterets rammer for å bygge sosiale nettverk og lojalitet – sunn matlaging, vinsmaking, personlig utvikling og ernæringsforedrag, etc. – samt organisert trening for maratonløping eller veldedighetssykkelturer.
• Å utnytte sosiale medier ved å oppmuntre medlemmene til å samhandle, motivere og oppmuntre hverandre. Dette gir dem mulighet til å bygge et sterkere forhold til instruktører og andre medlemmer, noe som vil gjøre at de føler seg som en del av et fellesskap.

Den virkelige helseklubben

– Den tredje, og enda vanskeligere oppgaven, er å gå fra å være sentrum av folks treningsopplevelse til å bli sentrum av deres totale velvære. Genuine «helseklubber» er først en realitet når vi hjelper folk å vokse fra interessert til hobby, deretter til ekspert og fanatisk når det kommer til både sin egen helse og velvære for sin utvidede omgangskrets.

Du kan utvide ditt treningssenters helsefokus ved for eksempel:

• Å lage ditt eget faste nyhetsbrev med lærerike tips og inspirasjon om helse, mat, trening og hvordan unngå giftstoffer i miljøet. Dette posisjonerer senteret ditt som noe mer enn bare et senter – du blir en tilbyder av velvære.
• Å koble senteret ditt til andre tilbydere i nærmiljøet. Arranger seminarer. Utdann de ansatte og få dem til å være forbilder og fremmere av velvære i sin en-til-en kontakt med medlemmene.
• Tilbyr rabatter, treningsopplæring etc. til lokale leger og annet helsepersonell. Ingenting er mer virkningsfullt enn en «bli medlem på dette treningssenteret»-anbefaling fra en lege, sykepleier eller fysioterapeut.

Lede an, ikke følge etter

Til slutt: Bransjen må lede an og omfavne muligheten til å være mer enn bare trening.

– Vi må se bredere på trender og tenke hvordan de kan integreres i måten vi driver på, og måten vi tiltrekker oss og beholder medlemmene. Gjør vi det, vil vi nærme oss vårt potensial til å være en velgjører for folk flest. Er du klar til å revurdere hva du tilbyr, spør Mills.