Økende grad av overvekt i befolkningen betyr flere potensielle kunder for de som tilbyr livsstilsendring. Men konkurransen om kundene er betydelig skjerpet siden EasyLife ble kåret til Gasellebedrift for ti år siden.

I snart 13 år har Martin Christoffersen tilbudt livsstilsendringsprogrammet EasyLife til norske treningssentre. Fra toppen med over 70 treningssentre på kundelisten, har konkurransen og markedsstrukturen ført til en reduksjon.

Det første kurset for EasyLife-instruktører ble holdt i Drammen i 2004.

– Kurven gikk rett til værs. Jeg vil karakterisere det som et lite eventyr. Omsetningen nådde 33 millioner, og vi ble også kåret til Gasellebedrift av Dagens Næringsliv to ganger.

Men til tross for at verden har forandret seg, er ikke gründeren av EasyLife Norge pessimist.

– Folk med vektproblemer trives dårlig på vanlige treningssentre hvor de må trene sammen med unge, perfekte kropper. Og lave priser gjør at treningssentrene fylles opp med ungdom, fastslår han.

Mange bygger egne konsepter

I dag eier EasyLife tre treningssentre selv, hvorav det ene er et senter utelukkende for EasyLife-deltagere. Totalt tilbys det EasyLife ved 24 sentre i Norge.

– Vi ønsker å nå en kundegruppe som normalt ikke ville oppsøkt et treningssenter. Dette er kunder som har en spesifikk målsetting for vektreduksjon, og de får tett oppfølging som de betaler godt for, sier Christoffersen.

De siste årene har selskapet opplevd omskiftninger, og markedet har endret seg. Det er blitt mange aktører og flere kjeder.

Selskapets marked var i første rekke uavhengige treningssentre. I dag ønsker mange av kjedene å bygge livsstilendringsaktiviteter rundt egne konsepter. Det er også kommet til forskjellige andre typer organisert trening.

Christoffersen trekker frem Camp Eggemoen på Ringerike som drives av den tidligere skiløperen og langrennstreneren Tore Gullen. Camp Eggemoen driver i hovedsak all trening ute.

– Men konsepter som Eggemoen har stor appell til EasyLife-medlemmer som skal mye ned i vekt, og som vegrer seg for å oppsøke det tradisjonelle.

God inntektskilde

Christoffersen fremholder at det er vanskelig å få denne kundegruppen til å trene på et stort treningssenter; man må legge opp egne gruppetimer forbeholdt dem. Men det er ikke alltid like lett å gjennomføre separate aktiviteter på alle sentere.

– Dette var en grunn til at vi startet et senter bare for de som vil ned i vekt, Drammen EasyLife Senter, i august 2010, sier han – og legger til at det er et lønnsomt senter. Senteret omsetter for åtte millioner kroner, med færre enn 500 medlemmer.

– For en kunde som ønsker å gjennomføre vårt hovedprogram som varer i ett år, koster det fra 1290 kroner per måned. Det er vår minstepris, men sentrene kan gå høyere.

I tillegg selger sentrene en del kostholdprodukter, vlcd (very low calorie diet) produkter, som inngår i programmet til medlemmene.

– Tilsammen er dette en god inntektskilde, fastslår Christoffersen.

Ideell form for organisering

Tilbudssiden har endret seg EasyLife startet opp i 2004.

– Det vi ser nå er at markedet ligger godt til for dem som klarer å «nisje» seg, og enten lage egne sentere eller egne destinasjoner. Et eksempel er et PT-senter i Fredrikstad. De som driver det var for noen år siden EasyLife-instruktører på Family Sports Club, og startet så opp sin egen PT-virksomhet.

Moss EasyLife er et annet etablert senter som hovedsakelig satser på folk som vil ned i vekt. Der har også andre kunder anledning til å trene. Dette er imidlertid mennesker som passer godt inn sammen med Easylife-medlemmene; eldre og andre som på grunn av skader eller operasjoner, trenger spesiell oppfølging.

Denne typen sentre tror Christoffersen det er et stort marked for mange steder, ikke minst i de større byene.

VÅRE ANNONSØRER:

In Shape, det nye EasyLife-senteret i Bergen, har åpnet en egen avdeling etter mønster fra Moss. Man har store nok lokaler til å lage et senter vegg i vegg, bare med en dør imellom, hvor Easylife-kundene kan gå inn og trene for seg selv og også benytte hovedsenteret, hvis de ønsker det. Men de regulære kundene har ikke anledning til å gå inn på EasyLife-avdelingen.

– Hvis man har plass og ressurser, er dette en ideell form for organisering. Det er også viktig for å beholde kundene. Vi ser at når folk går ned 30-40 kilo, blir de veldig entusiastiske og nærmest treningsnarkomane, og da ønsker jo senteret å beholde dem som kunder. Vi ser ofte at de som klarer å holde den nye, reduserte vekten også er de som fortsetter å trene, og gjerne på det senteret som på en måte har æren for at de gikk ned i vekt, og med de samme instruktørene rundt seg.

Aldersgrense på 30 år

Christoffersen mener at ekspress-sentre, hvor det nesten ikke koster penger å trene, har medført at flere ungdommer får råd til å begynne å trene på et treningssenter.

– Dette er positivt, men det betyr også at avstanden til den kundegruppen som er overvektig blir større og større, både på disse sentrene og andre treningssentre – som i stor grad har fulgt etter ekspress-sentrene ved å kutte både i priser og bemanning. Kunder på mellom 40 og 60 år, som veier altfor mye, føler seg ikke så vel på slike sentre.

– For å holde oss i markedet prøver vi å rendyrke våre destinasjoner mest mulig. Baz Lade Aktivitetssenter i Trondheim profilerer seg for eksempel med en nedre aldersgrense på 30 år, og er et sted hvor EasyLife- kunder trives godt.

Men det finnes også andre ytterpunkter. Christoffersen trekker frem Balanz Treningssenter i Sandnes, som omsetter mest EasyLife i hele landet.

 – Det drives av to styrkeløftere som er til stede på senteret sitt i hele åpningstiden og gir personlig oppfølging til tross for lav månedspris. De står på en måte i kontrast til trendene og har oppnådd stor suksess med EasyLife, fastslår Christoffersen.