Stine Lillebudal-Næve har solgt Max Gym-senterne i Buvika og Orkanger til eierne av Løkken treningssenter. Det var en vemodig avgjørelse som hun brukte lang tid på å ta.

 Men hun er sikker på at de nye eierne vil ta godt vare på livsverket hennes.

Når vi spør Stine Lillebudal-Næve om hun nå definitivt er ute av treningsbransjen, drar hun på det, og etterlater en ørliten åpning for fremtiden:

– Man skal aldri si aldri, det kan jo skje at jeg går inn i bransjen igjen…

Men for Max Gym er en epoke over. Den første august overtok Svein Olav Huseby og Svein Helge Romundstad de to Max Gym-senterne i Buvika og Orkanger. De eier fra før Løkken treningssenter ved Løkken verk.

At det akkurat ble Huseby og Romundstad som kjøpte Max Gym, er langt fra tilfeldig.

– Jeg la ikke treningssentrene ut for salg, men kontaktet isteden personer i bransjen jeg regnet som seriøse, profesjonelle aktører. Det var kjempeviktig for meg å få riktige eiere, for jeg vil at Max Gym skal drives godt videre, med eiere som har fokus på hva de holder på med, sier Stine, som er sikker på at Max Gym er kommet i gode hender.

Gründer i hjembygda

Stine Lillebudal-Næva åpnet sitt første treningssenter for 11 år siden i 2006 i hjembygda Hølonda, i Melhus kommune i Trøndelag. Det var bygdas absolutt første treningssenter.

– Jeg begynte veldig smått, og hva jeg egentlig startet var et treningsrom, som jeg etterhvert bygget ut tre ganger. I løpet av første året fikk jeg 150 medlemmer. Så flyttet vi virksomheten til Meldal kommune, hvor vi startet et nøkkelkortbasert senter og fikk 250 medlemmer. Her utvidet vi to ganger. I 2010 åpnet vi sentere i Buvika og Orkanger.

Lillebudal-Næva kan se tilbake på en karriere som langrennsløper på mesterskapsnivå, og har vært på damelandslaget for juniorer.

– Som aktiv skiløper hadde jeg lyst til å ha et treningslokale hvor andre også kunne trene, og jeg ville gjerne ha noen flere å trene sammen med. Jeg var nokså ensom når jeg trente på ski. Skimiljøet i Hølonda var lite, særlig på damesiden. Det var artig å sette i gang, for jeg kunne attpåtil trene i arbeidstiden… Det var midt i blinken for meg som aktiv idrettsutøver. Etterhvert begynte jeg også å se på mulighetene for å utvide.

Travle tider

Da virksomheten var på sitt mest omfattende, eide Lillebudal-Næva og hennes ektemann fem treningssentre med over 2 000 medlemmer, 40 medarbeidere og en årlig omsetning på mellom fem og seks millioner.

VÅRE ANNONSØRER:

– På det meste drev vi to små og tre brukbart store treningssentre. Det var nøkkelkortbaserte sentere med gruppetimer og PT. Det var mildt sagt travle tider. Jeg er veldig glad i å jobbe mye, men når man har familie og barn kan det bli ganske krevende.

– Og på treningssentrene har jeg måttet stå på både med medlemmene og administrasjon. Jeg har aldri hatt noen regulert arbeidstid. Har til og med vært tilgjengelig når jeg har hatt ferie, og til alle døgnets tider.

Tiden strakk ikke til

Selv for en driftig dame som Stine Lillebudal-Næve har ikke døgnet mer enn 24 timer, og hun måtte derfor ta et valg for fremtiden. Hun driver gårdsbruk sammen med ektemannen og har nylig investert i tre nye fjøs. Tiden og energien går med til gårdsdriften.

– Jeg solgte meg ut fordi jeg rett og slett ikke har tid mer til treningssentre. Vi har fem årsverk hjemme på gården og bare to par hender. I tillegg er jeg oppsatt i en nattevaktstilling i Meldal kommune. En jobb som godt lar seg kombinere med gårdsdriften. Derimot kan jeg ikke tilbringe hele dagen på et treningssenter. Det går også utover aktivitetene til barna, og man har så å si ingen fritid igjen.

Hun forteller at salget av senterne var en vemodig avgjørelse å ta.

– Vi har brukt veldig lang tid, nærmere to år, på å avgjøre om salg var det rette, samt å finne de riktige personene å selge til. Men nå sitter vi med en god følelse og har tro på at de nye eierne vil drive det godt videre.

For mange treningssentre

For Lillebudal-Næve er det mildt sagt litt rart å være ute av treningsbransjen. Men hun kan se tilbake på noen gode år, og hun betrakter dagens bransje med kritiske øyne.

– Når jeg tenker tilbake, innser jeg at vi var heldige som i praksis hadde monopol på treningsvirksomheten der hvor vi opererte. Det har skjedd en rivende utvikling i bransjen, særlig for treningens del.  Det er kommet mye nytt, som gjør at vi virkelig får utfolde kroppen vår.

– På en annen side er det urovekkende å se alle lavprissenterne og nøkkelkortbaserte sentere som etableres. I Trondheim er det snart et senter på hvert hjørne. Og jeg vet at mange har røde tall i bøkene, sier Lillebudal-Næve, som vet hvor mye arbeid som kreves for å drive et treningssenter.

– Man innbiller seg at det nesten ikke er noen jobb med et nøkkelkortbasert senter. Men det krever sitt uansett. Alle våre sentere har vært nøkkelkortbasert, men du skal likevel stå til tjeneste for kundene, og du må administrere ansatte, sørge for vasking og holde utstyr i orden.

– Når jeg nå ser hvor mange sentere som starter opp, synes jeg litt synd på aktørene.

Beholder merkevaren Max Gym

Med oppkjøpet av Max Gym utvider Løkken Treningssenter sin virksomhet fra ett til tre sentere.

Svein Olav Huseby og medeier Svein Helge Romundstad tror man vil klare seg godt mot 3T og Kaliber, selv om de fortsatt vil være en «underdog» i forhold til disse konkurrentene.

– Vi vurderer Max Gym-senterne som et godt potensiale og til å bli noe mer enn hva de er nå, sier Huseby, som gir følgende karakteristikk av virksomheten han overtar:

– Max Gym består av to aksjeselskaper. Det ene selskapet er sunt, og for det andre finnes det rom for forbedringer. Det ene senteret har også hatt en avtagende kundemasse.

Huseby sier at de vil få hard konkurranse i området, men er overbevist om at det skal bli plass for dem.

– Skal Max Gym bestå som merkevare?

– Vår plan har vært å beholde navnet Max Gym, fordi det er godt innarbeidet. Vår erfaring er med nøkkelbasert senter og utelukkende egentrening, mens Max Gym har timedrift med gruppetimer og PT, i tillegg til å være nøkkelbasert.

– Til å begynne med vil vi drive Max Gym etter det nåværende konseptet, så vil vi vurdere det etter hvert. Vi har allerede foretatt noe oppussing og vedlikehold av utstyr. Det ene senteret har dessuten et veldig stort areal fordelt på få medlemmer.  Vi ser her et stort utvidelsespotensiale. For det andre ser vi derimot et behov for å utvide arealene, fastslår Huseby.