«Alle» er enige om at prisen på trening er for lav. Hva skjer hvis SATS bestemmer seg for å sette prisen på et normalt medlemskap til tusenlappen i måneden, og lavprissøsteren Fresh krever 500 kroner for å være medlem?

Eller 1 099 og 599? Eller… det er bare å finne frem kalkulatoren å regne for egen medlemsmasse. Mer penger til investeringer, mer penger til å lønne ansatte. Mer penger!

Ikke tro at dette er en nyskapende analyse. Den, med utallige varianter, har SATS/Fresh gjennomført mange ganger. Bombesikkert.

Svaret de får er at det vil føre til (midlertidig) medlemsfrafall. Kanskje 10 prosent, kanskje mer. Og som et børsnotert selskap er det lite som klinger dårligere, spesielt etter en pandemi som har gjort at selskapet har blødd penger. Nå skal massen opp, koste hva det koste vil.

Som den desidert største aktøren i bransjen setter SATS en standard. Det SATS gjør, kopieres i større eller mindre grad av alle. Slik ville det også vært med en prisøkning. Hadde medlemskapet på SATS kostet en tusenlapp i måneden, ville det ikke tatt lang tid før den store hopen av aktører hadde flyttet sine prisanslag oppover.

Det hadde sikkert vært litt treghet i markedet, noe som SATS mest av alle ville måttet betale for, men over tid ville den generelle prisen på trening gått opp. Selv en lavprisaktør med barberbladmarginer ville fulgt etter. For hvem vil vel ikke tjene mer når muligheten ligger opp i dagen?

Og medlemmene? Noen ville hoppet litt hit og dit, men brorparten ville blitt. Spesielt når de blir servert historien om at prisen på trening har stått stille eller sunket de siste årene – mens alt annet har blitt dyrere, og lønningene for folk flest har økt.

VÅRE ANNONSØRER:

Tidligere denne uken hadde vi en sak om den tidligere lavpriskongen Hasse Hoftvedt som nå har snudd 180 grader rundt. Jakten etter utro kunder er byttet ut med en langsiktig strategi med «more is more» – og høyere pris. Nettopp for å kunne klare seg med færre, mer trofaste kunder, som blir værende fordi de trives med sitt medlemskap.

LES OGSÅ: – Nå er det de uavhengiges sjanse!

Det er et eksempel til etterfølgelse for flere. Ta frem kalkulatoren og se på tallenes tale, og bygg en strategi som ikke inkluderer jakten på de (for)tapte – de som omtrent koster like mye å hente inn som de gir i inntekt.

Lett å mene, selvfølgelig. Vanskelig å gjennomføre. At store deler av bransjen er underfinansiert (mangler penger), gir ikke mye rom for å tåle lange perioder med tap – spesielt ikke etter pandemiens herjinger.

Men, det er et men her: Ved inngangen til pandemien var det masse rop om at mange kom til å gå konkurs om ikke staten kom på banen. Det gjorde den, men mange mente det var for lite, for dårlig og for lite treffsikker. Men konkursen kom ikke i hopetall. Ja, det har vært tap – men 40 prosent av bransjen har ikke falt fra. Og det er stadig flere som satser.

Ære være de som tør satse og de som tør stå på en prisøkningsstrategi. Det underbygger og støtter narrativet om at treningssenterbransjen har en stor verdi i forbindelse med utvikling og forbedring av folkehelsen i Norge.

Men vi er redd for at det ikke kommer store endringer jevnt over før SATS går i bresjen og skrur taksameteret dit det hører hjemme.

VÅRE TRENINGSSENTERPARTNERE:

Som hobbyinvestor (eier ikke SATS) vet vi at det som lønner seg i lengden er et langsiktig perspektiv. Å kunne selge en historie til markedet om at prisen skal opp fordi tjenesten man selger er verdt det, og at et medlemsfrafall vil være midlertidig, hadde vi kjøpt.

Og så hadde vi satt pris på at samfunns- og bransjeansvaret hadde blitt tatt i samme slengen. SATS har en knallsterk merkevare i de store byene og kunne forsvart å gå foran som et godt (og nødvendig) eksempel. I Trondheim kunne 3T gjort det samme.

For jeg vet vi hadde slitt med å fortelle husets 17-åring at «SATS utgår, prøv noe annet», fordi prisen har økt for mye. For han er det kun SATS som gjelder, og når alternativene likevel hadde fulgt etter for ikke å gå glipp av muligheten, hadde vi jo vært like langt noen måneder etter.

Men det blir vel noen gratistilbud i kvartalene fremover for å blidgjøre investorene. De er nok viktigere for SATS enn det å være folkehelsens sanne forkjemper i kraft av å kunne løfte hele treningssenterbransjen.

Kanskje tar vi feil (håper egentlig det), men les mellom linjene neste gang en av høvdingene i SATS kommer trekkende med folkehelsen. Business trumfer det meste.

Når tror du vi ser tusenlappen for et gjengs medlemskap på SATS og tilsvarende aktører? Har du meninger om pris og muligheter, setter vi alltid pris på tilsvar!

Send innlegg til morten@treningsindustrien.no.