Oslo blar opp 20 mill. og hvert senter i Bærum får 40 000 kroner ved å søke. Virke Trening intensiverer jakten på kommunale ekstramidler til hardt rammede treningssentre. Men en overordnet, statlig inntektskompensasjon myntet på å gjenreise treningsbransjen er ikke på «to do»-listen til bransjeorganisasjonen.

Mee Eline Eriksson er konstituert bransjeleder i Virke Trening i bransjedirektør Kjersti Oppens sykefravær. Vi spurte kort og greit hva Virke Trening konkret jobber med nå?

– Det er smittevernregelverket og kompensasjonsordninger, fastslår Eriksson.

– Når det gjelder smittevernordninger er vi i jevnlig kontakt med helsemyndighetene – og vi har mye kontakt på kommunalt nivå etter at det ble det større handlingsrom for kommunene til å innføre lokale regelverk.

– Den samme «modellen» bruker vi når det gjelder kompensasjonsordninger, både statlig og kommunalt. Virke jobber hardt inn mot de generelle kompensasjonsordningene, permitteringsregelverk etc. – vi har et bredt og godt team inn mot politikerne for å finne gode løsninger, forteller Eriksson.

Skrevet til alle kommunene

Hun sier at Virke ser de generelle ordningene (som kompensasjonsordningen for faste kostnader, red.anm.) også kommer treningsbransjen relativt godt til gode.

– Men samtidig ser vi at det er hull og utfordringer med den nasjonale ordningen – som også slår ut på andre bransjer.

– Vi har også vært veldig aktive på de kommunale midlerne som gikk fra staten til kommunene. Der skrev vi brev til alle kommunene, hvor vi også omtalte treningssenterbransjen som en bransje som har vært stengt lengst.

Eriksson forteller at brevet omhandlet flere bransjer, ikke kun treningssenterbransjen.

– Det vi har gjort konkret for bransjen er å gå på de største kommunene for å få til ordninger. Bærum kommune gir 40 000 kroner til hvert senter som ligger i Bærum – og Oslo kommune har en pott på 20 millioner kroner.

– Nå jobber vi med Bergen og Trondheim for å ta en del av den potten, og jeg mener vi har gode argumenter for at treningssenterbransjen skal tilgodeses.

VÅRE ANNONSØRER:

Må prioritere ressursene

Eriksson legger til at de kommunale midlene fort kan oppleves som «småpenger».

– Vi vet at mange aktører sliter og har mistet en del av inntektsgrunnlaget sitt, men samtidig mener vi at midlene er kjempeviktige fordi de er en del av det å få en forankring hos politikerne lokalt – og en oppmerksomhet rundt treningssenterbransjen. Og noe er bedre enn ingenting, konstaterer hun.

– Hva synes du selv om 20 mill. fra Oslo kommune til byens 161 treningssentre?

– I dette perspektivet fikk Oslo 227 millioner kroner fra den statlige potten, vi klarte å få 20. Det synes jeg egentlig er ganske bra, men samtidig skulle vi ønske at vi kunne få mer. Men her er vi i sterk konkurranse med andre bransjer.

– Jobber dere mot andre kommuner enn de aller største?

– Vi jobber mot de kommunene hvor vi har flest medlemmer som vi representerer. Vi har for eksempel vært inne i Lillestrøm og Lørenskog, og får spilt inn case-kommuner fra medlemmene våre.

– Vi tenker at det er viktig at vi prioriterer og bruker ressursene våre på en smart måte, så vi jobber mest mot de største der fellesinteressene er størst for medlemmene våre. Det medfører også at vi har måttet sagt nei til å bistå.

Ingen spesifikk økonomisk inntektskompensasjon

– En særegen inntektskompensasjon for treningssenterbransjen er tatt opp av flere aktører. Er det noe dere jobber med?

– Vi ser at inntektsgrunnlaget har falt bort hos de som driver medlemsbasert, og vi er stolte av mange medlemsbedrifter som velger ikke å trekke sine medlemmer når de ikke kan trene. Det er positivt og viser at man bryr seg og ønsker å beholde dem. Samtidig ser vi at utmeldingstallene er veldig høye – og det er bekymringsverdig.

– Vi tenker nå å iverksette tiltak med tanke på å få fryste og utmeldte medlemmer tilbake. Dette er litt frem i tid, hvor vi forbereder oss på en gjenåpning.

– Vi ser blant annet på kursing innen forretningsdrift, medlemsbehandling etc., samtidig ser vi på å jobbe med et kompetanseløft i bransjen for å vise profesjonalitet slik at folk ikke er redde for å gå på treningssenter – og selvfølgelig den nye veilederen. Den er viktig å vise til i en gjenåpningsfase.

– Vi har også begynt å se på, og jobbe med, synergiene mellom fysisk og psykisk helse. Det er bekymringsverdig at mange blir stillesittende og den fysiske og psykiske helsen henger sammen.

– Men det korte svaret er nei? Dere jobber ikke med økonomisk kompensasjon for inntektsbortfall?

– Jo, det på generell basis i den ordinære kompensasjonsordningen og ikke kun særskilt for treningssentrene. Vi jobber for spesifikke ordninger på kommunalt nivå, men på det generelle plan tror vi at treningssenterbransjen står seg best sammen med alle andre bransjer. Men jeg vil ikke utelukke at det kan bli noe man kan ta opp på et senere tidspunkt.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

Viktig å gå sammen

– Når tror du en samlet treningssenterbransje kan få åpnet igjen?

– Det er kjempevanskelig å si, for det har jo vært lys i tunellen flere ganger. Uten å spekulere for mye, tenker vi det avgjørende er å komme godt inn i april. Får man slått ned smittebølgen da, gir det håp for en oppmykning fra mai. Hvis ikke blir det i verste fall først rundt sommertider.

– Hva er rådene for bransjen generelt sett der dere eventuelt ikke jobber spesifikt?

– Treningssentrene bør få i gang en dialog med kommunen, for da står de sterkere. Det er viktig å ta kontakt med kommunen, kommunepolitikere og kommunelegene og sammen finne ut hvor man vil, hva er fellesinteressene.

– Spør også om grunnlag for en nedstengning, den skal være faglig fundert. Vi ser flere steder at avgjørelsen har blitt tatt raskt, så det er berettiget å spørre. Dessuten er det fint å forklare hva et treningssenter er og investeringer foretatt, for å skape økt forståelse.

– Og det er viktig å få frem folkehelseaspektet. Å trene er en viktig del av livene til mange, og det tror jeg ikke alle kommunepolitikere tar inn over seg, fastslår Eriksson.