Januar er vanligvis den travleste måneden for landets treningssentre: Alle mann på dekk for å håndtere ivrige medlemmer som skal riste av seg julen og ferske medlemmer som skal oppfylle sine nyttårsforsetter. I år er det mange som ikke får bli med på festen.

En samlet treningssentrebransje hadde nok i fjor høst sett frem til en januar 2021 som skulle starte gjenreisingen av en skadeskutt bransje. For svært mange ble det ikke slik – snarere tvert i mot. Og de som fremdeles kan invitere til en nedskalert fest, lever i usikkerhet om den i det hele tatt blir noe av.

Hvor man forsøksvis kan invitere og legge til rette for fest, er svært usikkert – og geografisk betinget. Landet største kommune, Oslo, har hatt en vedvarende «hangover» siden 10. november, og det er lite som tyder på at den er over med det første.

I Bergen er det bedre, der har treningssentrene også fått lov til å åpne for gruppetrening igjen. Det samme skjedde nylig i Trondheim. I Stavangerregionen er det like svarte natta som i Oslo. I Fredrikstad og Sarpsborg likedan – og det er lukket og låst i Grenland og Drammen.

På Sørlandet og i Nord – bortsett fra Harstad som har stengt treningsbransjen – er det «kun» de sentrale reglene som gjelder og der kan treningssentrene holde åpent som «før».

Grunnlagsmåneden ryker

«Før» er også et stikkord for den manglende januarfesten. Der treningssentrene kan holde åpent under gjeldende smittevernregler, er det ikke kø av nye medlemmer. Mange holder igjen på grunn av usikkerhet og råd fra myndigheter om å holde seg mest mulig hjemme og unna andre mennesker.

Det er en fortvilet situasjon. Grunnlagsmåneden januar ryker for de aller fleste. Hva som skjer i månedene frem mot påske er det ingen som tør spå, for det kan vippe begge veier. Vi kan få en utflating som fører til at treningssentrene igjen får åpne eller vi kan stå overfor en mutasjonstrussel som fører til vedvarende nedstenging.

Det er grunn til å tro at stengt/ikke stengt vil bevege seg ulikt gjennom landet slik vi allerede har sett. Det er kommunene selv som setter sine forskrifter på anbefaling fra sentrale myndigheter. Det skaper frustrasjon for både sentre og kommuneledelsen.

VÅRE ANNONSØRER:

FUT – frykt, usikkerhet og tvil

Gjennomgangsmelodien i lokalavisene landet rundt er at treningssenter-eiere og grupper av sentre, går i dialog med kommunen – men at resultatet av dialogen er høyst forskjellig. Kommunen tolker regjeringens siste bud vidt forskjellig. Noen forstår eller får forståelse for treningssentrebransjens overordnede oppdrag; folkehelsen.

Andre skyter med hagle og stenger ned basert på «tro» og egne sannheter – og ganske sikkert en god dose FUT (frykt, usikkerhet og tvil). Og det er forståelig. I en situasjon med lite kunnskap vil de aller fleste i posisjon heller være på den sikre siden enn å la tvilen komme den det gjelder, til gode.

Da stenger man ned for å holde seg på den sikre siden. Et knippe frustrerte sentereiere og grinete medlemmer trumfes glatt av frykten for et oppslag av typen «smitteutbrudd på treningssenter – kommunen bommet på tiltakene». Uten innsikt er det lett å ta feil.

Dette medfører naturlignok sterke reaksjoner fra både bransjefolk (som sitter med mye mer kunnskap og informasjon) og brukere som kjenner sine sentre og savner sine vaner.

Bransjen må kommunisere

Man skulle kanskje anta (håpe og/eller tro) at oppegående kommunestyrer og formannskap hadde satt seg inn i gjeldene smittevernstiltak, studier gjort, erfaringer høstet siden forrige åpning mv. – men da blir nok mange skuffet.

Vi har snakket med treningssenteraktører som opplever at kommunenes representanter fremdeles tror at treningssenter er et dunkelt lokale med tunge vekter og ditto klientell. Da har bransjen sviktet i sitt kommunikasjonsoppdrag. Man kan kanskje hevde at det er kommunenes ansvar å kjenne til alle sider og aspekter ved alle bransjer og aktører som opererer i og berører en kommune og dens innbyggere, men det er nesten som å tro på julenissen.

I hverdagen er det de store linjene som teller. En relativt marginal bransje ofres ikke mange tanker. For at det skal endres, må kommunikasjonen går fra bransje til kommune; over tid, regelmessig og med stadige innspill om «what’s in it for you» i stedet for «what’s in it for me».  Det er mat for fremtiden i en mer normalisert situasjon.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

Lenge til neste

Når januarfesten nå er avlyst for mange er det et magert plaster på såret at kompensasjonsordningen er ytterligere forlenget. Mange faller utenfor, og for hver uke som går vil inntektsfrafallet være vanskeligere å hente inn.

Håpet er at det ikke vil komme ytterligere innstramminger og at kommunene viser kunnskapsbaserte avgjørelser i pandemiens siste faser. Midt i januar er det lenge til neste mulige «festmåned», august, men den kommer.

Hva som skjer i ventetiden kan være avgjørende for mange – både treningssentre og medlemmer.