Vi i SPREK365 tar smittevern på alvor, og er helt enig i at det må strenge tiltak til. Men vi trodde vi skulle bli hørt denne gangen. Vi trodde vi skulle få mulighet til å igangsette enda flere smittevernstiltak. Vi trodde vi hadde en reell mulighet til å drive næringsvirksomhet som privatpersoner i egen hjemkommune.

Leserinnlegget er skrevet av Elisabeth og Hans-Arne Bjørdal-Hjeldnes, eiere av SPREK365-kjeden

Treningsbransjen har gjennomgått en enorm utvikling de siste årene. Fra å ha manuelle registrerings- og oppfølgingssystemer for få år siden, er alt nå digitalisert.

Før var vi avhengig av å ha bemanning i en resepsjon, nå styrer vi driften fra en bærbar laptop fra hvor som helst i verden. Vi har ikke blitt dårligere av den grunn, vi har tvert om fått kontroll.

Fra en kunde sjekker inn hos oss til han går, kan vi følge bevegelsene inne på senteret. Om to kommer samtidig, men bare en registrerer kortet sitt fanger vi det opp og. Det er faktisk et gebyr på 5000,- for å slippe inn andre, nettopp for å sikre at alle inne hos oss kan spores.

Men dette visste dere jo.

Så var spørsmålet. Kan vi gjøre noe mer? Det sa vi ja til.

Vi kan pålegge bruk av munnbind. Vi kan kreve 2 meters avstand. Vi kan flytte de allerede halverte gruppetimene våre ut.

Vi kan sette opp booking for å få lov til å gå inn på senteret til avtalte tider.

Vi kan sette opp hvor mange som kan være i en sone til en hver tid.

Vi kan sette opp hvor mange som kan være inne samtidig.

VÅRE ANNONSØRER:

Ingen har lignende smittevern

Alt dette ved enkle tastetrykk. For vi har medlemmer. Medlemmer med kontaktinformasjon og egne adgangsnøkler. Vi har ikke drop-in som er driftsmodellen til fornøyelsesparker, lekeland og badeanlegg.

På våre åtte treningssenter som nå er berørt av dette har vi god plass. Vi har også gode rutiner. Vi har egne ansatte som tar seg av renhold. Og vi har medlemmer som er opplært til å vaske alle berøringsflater når de forlater et treningsapparat, en manual eller ei vektskive.

Hvor finner dere lignende smittevern ellers i samfunnet? På Rema1000? På kjøpesenteret på Moa? På Burgerking? På bussen? På skolene? På kafeer?

Svaret er ingen av dem. Likevel er det vi som blir stengt ned. Det føles og er særdeles urettferdig.

Mens vi sitter og er dypt frustrerte kommer det melding på SPOND, idrettslagets kommunikasjons-app. Det er trenere i karantene og ventekarantene. Spørsmålet er, kan noen være vikar?

For det er jo lov med trening for de under 20 år, sant? Og er det lov må det gjennomføres, selv med halve staben ventende på prøvesvar. Hvor er logikken?

VÅRE KJEDEPARTNERE:

Ikke kall det en dugnad

Sist vi stengte ned mistet vi 500 medlemmer. Tallet blir så høyt fordi det heller ikke er noen som melder seg inn når det er stengt. I snitt betaler disse 500 medlemmene  450,- pr måned. Det gir oss et inntektstap på 225000,- i måned. Dette klarer vi ikke å ta igjen i år.

Vi vil tape enormt hver måned fremover. Ingen støtte ordninger som er lansert kan dekke dette. Ikke kall det en dugnad.

Vi er privatpersoner og småbarnsforeldre som har pantsatt huset for å skape vår egen og andres arbeidsplass i en kommune der mange går uten jobb. Vi er trolig den viktigste aktøren for folkehelsa her i området både fysisk og psykisk. Vår innsats er viktig.

Det river oss i hjertet at Toldboden, under skifte til nye eiere, hensynsløst kan gjennomføre så alvorlig helsekriminalitet. Og enda verre føles det når dere drøyer med å anmelde det. Skal de kunne tjene millioner og gå fri, mens titusener av pliktoppfyllende borgere både her og i tettstedene rundt skal lide?

Smitte med muterte varianter kan selvsagt skje over alt. Til og med på museet. Og det er nok heller ikke siste gang det dukker opp nye versjoner. Skal vi, som er blant de beste på smittevern og sporing, atter stenges ned før alle andre?

Er vi uheldige kommer det varianter av viruset som dagens vaksiner ikke fungerer mot. Hva skjer med oss da?

Hadde dere kjent på det økonomiske ansvaret som dere legger over på oss hadde muligens beslutningen sittet lenger inne. Kanskje hadde dere samarbeidet for å holde oss åpen? At dere fraskriver dere dette er svakt og rammer oss hardt.

Vi har ikke tilgang på friske penger fra en investor eller fra et statsbudsjett. Vi må jobbe for hver ei krone som kommer inn. Vi er lokale, private, enkeltpersoner.

Hør på oss, stol på oss og gi oss muligheten til å drive vår næringsvirksomhet.