Vi var best på gruppetrening og vi hadde de beste instruktørene. Vi er fortsatt, ifølge arbeidsgiveren min, ledende på gruppetrening. Det må i beste fall være med tanke på kvantitet. Både jeg og mine kollegaer har i løpet av årene hevet stemmen og forsøkt å ta til motmæle, uten hell og blir heller stemplet som sure og vanskelige av både ledelse og kollegaer.

Innlegget er skrevet av engasjert instruktør

Da jeg flyttet til Oslo var det veldig stort å få jobb som gruppetreningsinstruktør hos min arbeidsgiver. Det var høye krav, både til utdanning, erfaring og vilje til videreutvikling. Det var en drøm å få mulighet til å jobbe med så dyktige og kompetente kollegaer, som inspirerte og motiverte meg til å ville bli enda bedre.

Jeg deltok på timer, fikk veiledninger både fra kollegaer og leder, og vi hadde workshops hvor vi delte erfaringer og lærte av hverandre. Det var et miljø hvor vi gjorde hverandre gode, og vi var veldig stolte av arbeidsplassen vår.

Vi var best på gruppetrening og vi hadde de beste instruktørene!

Vi er fortsatt, ifølge arbeidsgiveren min, ledende på gruppetrening. Det må i beste fall være med tanke på kvantitet.

Jeg har i de siste årene vært vitne til en kollaps på gruppetreningsfronten, noe som dessverre har ført til at mange dyktige og erfarne instruktørene har sluttet.

Tar ikke vare på instruktørene

I dette innlegget vil jeg forsøke å peke på noen av utfordringene og mulig løsninger. Dette burde selvsagt bli delt direkte med min arbeidsgiver, men det er lite rom for å komme med tilbakemeldinger og i tillegg liten sannsynlighet for at noen lytter.

Både jeg og mine kollegaer har i løpet av årene hevet stemmen og forsøkt å ta til motmæle, uten hell og blir heller stemplet som sure og vanskelige av både ledelse og kollegaer.

Utfordringen ligger på ledernivå og handler om et system som ikke tar vare på instruktører, men kun fokuserer på å levere flest mulig gruppetimer og dermed må rekruttere mange nye instruktører.

Kravene til nye instruktører er lavere, og det interne utdanningssystemet er gjennomsyret av korte helgekurs uten videre oppfølging eller «lærlingordning» i etterkant. De nyutdannede instruktørene jeg har snakket med uttrykker en fortvilelse over å bli overlatt til seg selv etter endt utdanning.

Virke Trening påpeker i rapporten «Et kompetanseløft i treningssenterbransjen» (2017) at «praksis i utdanningsløpet og i samarbeid med treningssenter vil styrke kvaliteten på kandidatene». Dette er noe min arbeidsgiver ikke har tatt innover seg.

VÅRE ANNONSØRER:

Få muligheter for utvikling

En mulig løsning på dette kunne være å bruke kompetansen som det enkelte senter allerede innehar. Det er mange erfarne instruktører som kan være mentorer eller veiledere for nyansatte instruktører.

Videre bør det være et bedre system for oss som allerede er drevne instruktører. Jeg og de kollegaene jeg har snakket med har de siste fem årene ikke fått oppfølging, veiledning eller hatt medarbeidersamtale.

Jeg kan i praksis gjøre omtrent hva som helst, uten at noen andre enn medlemmene vet dette. Det er en utopi å tro at lederen for gruppetrening (som det siste året har fått ansvar for flere sentre) skal rekke å gjøre det. Her burde man hatt egne veiledere som jobbet med dette.

Når det gjelder videre kompetanseutvikling er det få muligheter her, da arbeidsgiveren ikke finansiere eksterne kurs eller conventions. I tillegg må man som instruktør betale medlemskap for å kunne melde seg på dyktige kollegaer sine timer.

For det første er dette en enormt viktig kilde til inspirasjon og erfaringsdeling, for det andre så skaper det et godt kollegialt fellesskap og for det tredje så gir det andre ansatte på senteret mulighet til å få egen erfaring og kunnskap om timene.

En mulig løsning her kunne være at alle timer hadde 1-2 ledige plasser til ansatte.

Tenk så gode vi kunne vært

Med tiden så har det gode samholdet og miljøet svunnet hen, og vi sitter nå på hver vår tue. Signalene og holdningene som skinner gjennom fra arbeidsgiver er ikke i tråd med verdiene.  Du er prisgitt egen evne til å utvikle deg selv og søke nye utfordringer og ny kunnskap.

Tenk så gode vi kunne vært sammen!

Nå lurer du sikkert på hvorfor jeg fortsatt jobber her, jeg har lurt på det selv mange ganger. Når arbeidsgiveren din ikke støtter deg, lytter eller legger til rette for at du kan videreutvikle deg.

VÅRE TRENINGSSENTERPARTNERE:

Svaret er såre enkelt, medlemmene. Mine faste deltagere som kommer hver uke. De gir meg så mye energi og glede at det er verdt det allikevel, så tusen takk til deg som orker å ta turen til treningssenteret mitt. Du skal vite at jeg ser deg og jeg setter utrolig stor pris på at du velger å bruke tiden hos meg!

Hadde det ikke vært for deg, så hadde jeg mest sannsynlig ikke orket.

Med vennlig hilsen: Engasjert instruktør

(Treningsindustrien.no kjenner forfatterens identitet)