Forrige ukes kursnedgang i SATS var et varsel. Et varsel om at prisen på trening må opp. I en verden der prisstigningen når nye høyder i moderne tid, skal det god kommunikasjon og ditto kundepleie til for å stå løpet ut.

Verden har ikke vært enkel å forholde seg til de siste par årene. Det gjelder definitivt også for treningssenterbransjen. Etter en «All time high» i 2019, har det stort sett gått nedover – selv om det alltid finnes lyspunkter.

Pandemien trenger ingen videre introduksjon. Den tappet bransjen for penger og kunder. I etterkant har vi sett en ny rekord i «kom til oss – tren gratis i flere måneder». I et marked preget av overetablering er det lett å forstå at man griper etter halmstrå: Gratisleads er bedre enn ingenting.

Hadde det bare stoppet med pandemien, ville det sett relativt lyst ut litt lenger fremme i tunnelen. Helse og trening er en megatrend som kommer til å fortsette i årene fremover. Folk flest er for lite aktive, og de som ikke er selvmotiverende trenger en hjelpende hånd.

VÅRE TRENINGSSENTERPARTNERE:

Alt øker

Men etter en krise, kommer det gjerne en ny. I kjølvannet av pandemien fikk vi krig og prisstigning. Ingen vet varigheten og utfallet i nær fremtid – utover det faktum at det meste blir dyrere.

Kostnadene øker også for treningssentrene. Strømmen er dyr, utstyr koster mer, ansatte skal ha (mer) lønn. Da må inntektene opp, ingen vei utenom. Det er dette analytikerne i DNB Markets finner utfordrende, og publiserte en analyse som slaktet kursmålet på SATS-aksjen.

Det er for så vidt lett å forstå konklusjonen.

For vanlige folk (…) må ha mat, de må betjene sin gjeld, de må (vil) på ferie igjen, de vil på byen, de må ha klær og drivstoff. Selv om vår underlige finansminister mener at den jevne husholdning vil øke sin kjøpekraft, er det lite som tyder på at det er mer enn en ønsketenkning.

Da må det prioriteres. Alt øker. Noen må man ha, noe er veldig viktig, noe er kjekt å ha. I hvilken kategori kommer abonnementet på trening? Børsnoterte SATS ligger i kategorien «sykliske forbruksvarer», og det sier sitt: Noe man bruker penger på når det er gode tider.

Men det har vist seg før at treningssenterbransjen kanskje ikke er så syklisk som folk på utsiden tror. Under tidligere kriser har det ikke vært enorme svingninger, nøkkelspørsmålet er om det vil gjenta seg nå?

VÅRE ANNONSØRER:

God kommunikasjon

For noen står medlemskapet høyt på listen, for andre er det noe man kan «pause et år til verden igjen er i vater». Vinnerne er de lokale som «eier» sin kundebase, og sentre med lojale kunder som har fått smaken på trening, ser resultater og ikke en fremtid uten sin egen deltakelse.

Men også for disse vil økte kostnader medføre at prisen må opp fremover.

I den andre enden er de store «upersonlige» kjedene. Der er det lite kjærlighet å hente hvis det skulle knipe.

For å beholde og øke kundemassen i en tid hvor eksisterende og potensielle kunder må prioritere hardere – samtidig som man selv skal følge prisgaloppen å øke egne priser, kreves det god kommunikasjon og ditto kundepleie.

Verdien av trening må eksemplifiseres og kommuniseres. Ikke en gang, ikke to – men kontinuerlig.

Budskapsorientering rundt «Du betaler oss for at vi skal hjelpe deg med å få et bedre liv. Det er det vi driver med, det er det vi kan. Det er en investering som er verdt noen tusenlapper i året.», må synliggjøres og rettferdiggjøres.

Prisen må opp

Tren gratis til oktober er ikke i den kategorien, men første kampanje er allerede ute. Da er det bare å hoppe på, lukke øynene, krysse fingrene, se mot senhøsten – og håpe at likviditetsreserven er stor nok.

Eller alternativt, jobbe med verdiskapende kommunikasjon for å fremme både egen business og folkehelsen. Uansett veivalg eller kombinasjoner; i en verden der alle priser øker må også prisen på trening opp – ellers er det kroken på døra for mange.

LES OGSÅ: SATS stuper på børsen