«For Guds rike tilhører slike som dem», sa Jesus til sine disipler. Klarer Virke Trening å snu seg rundt, midt under koronakrisen, for å lage et tilpasset tilbud til de små treningssentrene? Eller står det noen «disipler» i veien?

Det er kanskje å dra det litt langt å sammenligne Virke Trening med Guds rike, bransjedirektøren med frelseren og interne forhold for disipler – men det kom bare ramlende ned; som en åpenbaring, nå rett før pinsen.

Bakteppet for analogien til et av Bibelens mest kjente sitater er den pågående koronakrisen, Virke Trening som bransjens talerør overfor myndighetene og flere stemmer som sier at Virke ikke har hjulpet dem.

De fleste som sier det er ikke medlemmer av organisasjonen, så sånn sett er det helt greit. Gratispassasjerproblemet finnes over alt.

At enkelte tar til ordet for å lage en ny organisasjon, myntet på de mindre aktørene er for så vidt greit – men ganske fåfengt. Det vil ta mange år å bygge opp en organisasjon som blir hørt – og selv da må man ha en viss indre justis for å fremstå som en enhet.

Det sporet tror vi ikke noe særlig på. Andre mener at SMB Norge kunne vært en trygg havn. Det kan hende, men samtidig må den organisasjonen bygge opp kompetanse på vår bransje og «konkurrere» med Virke Trening (på lik linje som Virke i dag konkurrerer om medlemsbedrifter med NHO).

Vi tror det «enkleste er det beste», og det vil være et forsøk på å samle alle treningssenterbedrifter – både treningssentre, leverandører og nisjesentre – i en og samme organisasjon. Og i prosessen utvikle et demokratisk hierarki internt, som sikrer at de fleste føler seg hjemme der.

Differensiert medlemspris?

Det er mange treningssenter-stemmer som har gode og gangbare argumenter for hvorfor de ikke er med: De frykter at de er for små til å bli hørt, de ser ikke «what’s in it for me» og ender opp med å se på prislappen for å bli en del av «Guds rike».

VÅRE ANNONSØRER:

Det er lett å glemme at 10 000 kroner for en mindre bedrift er mye penger, spesielt hvis man i utgangspunktet er skeptisk til hva de går til. Som nevnt i en tidligere kommentar har medlemstallet til Virke Trening stått på stedet hvil i mange år. Det kan Virke umulig være verken fornøyd eller tjent med.

Det har kommet ideer om å differensiere medlemsavgiften basert på en eller flere faktorer, som for eksempel omsetning. Kanskje også per sentre i en mindre kjede. En differensiert pris med et begrenset tilbud, kan også være en vei å gå.

Det er ikke sikkert alle potensielle medlemmer ser seg tjent med å ha tilgang til juridisk rådgivning eller rabatt på forsikring. Det er en del kremmere der ute som på egenhånd klarer å få til gode løsninger for den slags, og ikke ønsker å betale for det en gang til.

Om det er 800 treningssentre som står utenfor, vil en halvering av prisen med 50 prosent tilslag, bety 2 000 000 kroner i brutto medlemsinntekter – med en tenkt årspris på 10 000 kroner. (Men så må man trekke fra hva som skjer med de som allerede er inne og som eventuelt vil ha redusert avgift på grunn av omsetningsstørrelse).

Å finne den optimale løsningen er mat for økonomer, men langt i fra noen umulig oppgave. Å finne krysningspunktet der det begynner å lønne seg både økonomisk og politisk får man til med litt statistikk og regneferdigheter.

Politisk sett vil resultatet være gevinst fra nytt medlem nummer en. Å representere nær 70 prosent av hele treningssenterbransjen er definitivt bedre enn noen og tretti.

Konkurrenter kan enes

Men så var det disse disiplene da. Hvor står de oppi alt dette?

La oss først avklare hvem de kan være: Virke som hovedorganisasjon (som Virke Trening er en gren av) og eksisterende medlemmer.

De bedriftene som er inne, de som legger planer og gir retningslinjer for bransjedirektøren, har i stor grad vært med lenge. Mange av dem er store og er vant til å bli hørt og la sin vilje skje.

En aktør som SATS vil i en slik organisasjon kunne bli utvannet av mange små som forenes.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

En raus sjel vil si at slik er demokratiet, kom med det.

Vi kjenner ikke de interne diskusjonene blant Virke-medlemmene, ei heller deres ønsker om å øke bredden med mange små aktører.

Men det er hevet over en hver tvil at de som er med – og de som i dag bekler styret, på mange lokasjoner er skarpe konkurrenter. EVO, Nr1 Fitness og Family konkurrerer «head on head» med SATS. Ett syn er ikke bedre enn andres. Det handler om å enes om områder og kampsaker som er til det beste for alle aktører.

Er det andre hindringer? Kan det bli «slitsomt» med mange små stemmer, relativt umodne i organisasjonssammenheng? Det er vel ikke akkurat et dekket bord, men samtidig en mulighet for oppdragende virksomhet og økt modenhet over tid.

Ballen er hos Virke

På en av trådene vi har lest i det siste ble det tatt opp historie, fra den gang Virke Trening var Norges Treningssenter Forbund. Den gang var det visst administrative rutiner som gjorde at Virke ikke kunne differensiere medlemskap fordi det ville kreve for mye oppfølging.

Historikken ble elegant parert med at det i vår digitale nåtid, ikke lenger vil være et problem, knapt nok en utfordring.

Utfordringene ligger i å finne riktig modell, overkomme eventuelle interne motforestillinger og forene store og små med et håndterbart samarbeidsklima – over tid preget av gjensidig tillit og forståelse.

Ballen ligger hos Virke Trening. Tyngden er for lett, men organisasjonen har en unik mulighet nå til å legge på seg ved å gjøre de rette grepene: Finne og få gjennomslag for en modell som gjør at de som står utenfor, ønsker seg inn – og føler at det er verdt deltakerprisen – i kombinasjon med at eksisterende medlemmer ønsker å utvide organisasjonen, og la de små komme inn.

Det krever håndverk, men er langt i fra noe mirakel.

Til slutt en liten disclaimer: Treningsindustrien.no har ingen økonomiske eller andre bindinger til Virke Trening. Vi har en god dialog med bransjeforeningen, skulle bare mangle – men det er det hele. Vi har heller ingen religiøse overbevisninger utover det at trening gir god helse og et bedre liv.