Treningssenterbransjen har et problem. Vi som bransje klarer ikke å indeksregulere prisene våre, og sakte, men sikkert har kostnadene spist opp marginene. Selv har jeg fulgt med på dette siden 2010, og i den perioden har prisstigningen vært 36 %. Medlemskapene har i midlertidig i samme periode bare økt med omtrent det halve.
Dette er noe vi som bransje må ta innover oss, og innse at det ikke er drivverdig. I samme periode har det selvsagt vært vekst i både medlemsmasse og antall sentre, konkurransen har tilspisset seg i de fleste segmenter av markedet og kampen om kundene tiltar.
Innlegg av Øyvind von Streng-Alfheim, grunder/eier, iTrain Norge
Problemet er dessverre ikke det lokale treningssenteret som har etablert seg i samme område, problemet er SATS. Vi som bransje blir halsende etter markedslederen SATS som dessverre ikke ser verdi i produktet de selv selger. Forrige måned kom kvartals rapporten til SATS og da kunne se hvor galt dette har gått. SATS rapporterte om rekordhøye 708 000 medlemmer og medlemskap inntekter på 803 millioner. Dette gir en gjennomsnittspris på 353 kr per mnd.
SATS er med andre ord Nordens største lavpris treningssenterkjede.
Snittprisen harmonerer dårlig med prisene man finner på nettet, og det vil nok smake dårlig for de medlemmer som betaler ordinær pris for sitt medlemskap. Er dette en bærekraftig strategi for selskapet?
Heldigvis er SATS nå på børs, og det er mange investorer som stiller spørsmål om hvorfor SATS ikke stoler mer på produktet sitt, enn at markedsføringsavdelingens eneste løsning for å lokke til seg nye medlemmer er å gi bort produktet. Dette er selvsagt ikke det eneste markedsavdelingen gjør, vi ser kampanjer hvor de ansatte får lov til å gi bort et gitt antall medlemskap til halv pris, Det finnes sikkert et utall andre varianter rundt samme tema. Fokus er pris.
Hovedproblemet er åpenbart at markedsavdelingen til SATS mener at produktet deres bare kan selges til halv pris. Og at resten av ledelsen ikke har innvendinger eller andre løsninger på dette.
I andre bransjer har vi sett hvordan ensrettet markedsføring med rabatt og tilbud kan gå. For en tid tilbake så vi at G-sport gikk konkurs. Som følge av det konstante tilbuds og markedsandel fokuset, endte bransjen opp med at vi som kunder ikke kjøpte et treningsplagg til ordinærpris på et tiår. Konkursen har fortsatt ikke endret pris strukturen nevneverdig, og det vil ta lang tid før vi kjøper noe til ordinær pris innenfor den bransjen. Dette bør og må vi lære av!
I Februar hentet SATS 600 millioner i markedet, det var dyrt kjøpte aksjer for de som var med, begrunnelsen var da at de skulle benytte midlene som tilfredsstillende strategisk fleksibilitet i det korte og mellomlange bildet, samt sørge for en robust likviditets situasjon på lengre sikt. I tillegg til dette meldte de samtidig at de har fremforhandlet avdragsfrihet på lånene sine ut 2023. De har åpnet 19 nye klubber i år og har et klart fokus på økt markedsandel, men pengene renner ut av SATS. Tapene så langt er på 96 millioner, med bare 123 millioner igjen på bok, kan man lure på hvor pengene de hentet i februar er gått. Ikke minst hvordan dette skal gå når de i 2024 må begynne å betale avdrag på bankfasiliteten på 2 milliarder.
Med en verdsetting redusert fra over 4 milliarder til skarve 1,6, er det relevant å spørre når ledelsen i SATS må sette fokus på andre KPIèr enn medlemstall. De rapporterer selv at snitt inntekt per medlem har blitt redusert med ca 14 prosent det siste året i Norge.
Dette lover ikke bra for resten av bransjen, det er bare å stålsette seg, Nordens største lavpristreningssenterkjede SATS har kjørt seg fast i feil spor, i disse dager kjører de sikkert i gang nok et «tren gratis frem til nyttår» kampanje, og tradisjonen tro, vil nok den bli avløst av et nytt «tren gratis frem til påske» kampanje. Det blir opp til deg som lokal eier å synliggjøre verdiene og kvaliteten av produktet du selger, markedslederen vet ikke verken hvordan man selger eller indeksregulerer medlemskap.
