annonse

annonse

Mitt koronaår: Salgsleder Magne Rønningen, SICS System

annonse

annonse

Kommentar

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg her.

Meningsmåling

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg her.

– Koronapandemien fører til høyere grad av automatisering og selvbetjening i bransjen. Det er fornuftig og positivt med tanke på lønnsomheten, mener Rønningen. I fjor vår var det full stopp, men fra juni 2020 til nå har SICS opplevd salgsrekord.

«Mitt koronaår» belyser året – og vel så det – da treningsbransjen ble helt eller delvis stengt ned. Vi dekker flere ledd og funksjoner for å fange opplevelsen et mangfold har hatt det siste året – og hvordan det har preget og eventuelt endret bransjen for alltid. Spørsmålene som stilles er like for alle.

Hvem: Magne Rønningen

Hva: Salgsleder

Hvor: SICS System AS

– Hvordan vil du beskrive koronaåret fra 12. mars 2020 til dags dato med tre ord?

– Overraskende, utfordrende og lærerikt.

– Hvordan har jobben din blitt påvirket det siste året?

– 12. mars 2020 gikk salget fra 100 til 0 på få timer, noe som vedvarte hele våren. Stor usikkerhet i bransjen og nedstenging er selvsagt en elendig oppskrift på nye investeringer.

– Så skal det sies at vi fra juni 2020 og til nå har hatt salgsrekord. Sentereiere og drivere har for alvor fått øynene opp for verdien av et helautomatisert medlemssystem og adgangskontroll med topp sikkerhet.

– Hva kunne ha vært gjort annerledes fra myndighetenes side (sett i etterpåklokskapens lys) for å begrense problemene for treningsbransjen?

– Bedre kompensasjonsordning økonomisk og raskere utbetalinger, også for nystartede bedrifter. De trenger dette like mye som eksisterende bedrifter. Og ikke minst kontinuitet på dette. Det har vært alt for mye usikkerhet nærmest fra måned til måned rundt det temaet.

– Det krangles på Stortinget om vi skal bruke 20, 30 eller 50 milliarder. Utrolig. Vi har 11 000 milliarder på bok, så skal det spares på kruttet til minste detalj? Hvis ikke 2020 og 2021 er år vi kan tillate oss å bruke det som trengs, så mener jeg at vi gjør en stor feil. Spesielt for de bransjene som er hardest rammet. Det blir å spare ører og tape kroner..

VÅRE ANNONSØRER:

[slideshow_deploy id=’1113′]

 

– Hva, om noe, positivt har kommet ut av koronakrisen?

– For vår del har vi utviklet mange funksjoner, blant annet for bedre smittesporing, adgangskontroll og antallsbegrensning på sentrene.

– Hva har du lært av det siste årets mange koronahendelser?

– At de fleste av oss kommer igjennom det meste.

– Når har du personlig ristet av deg koronapandemiens klamme kappe?

– Den forsvart i løpet av våren i år.

– Hva med arbeidsgiveren/arbeidsplassen din? Når er den tilbake i vater?

– Vi er i vater og har vært det hele tiden, bortsett fra litt usikkerhet de to, tre første månedene etter 12. mars 2020.

– Hva har vært den aller største utfordringen det siste året?

– Usikkerheten med tanke til hvordan det går med bransjen generelt. Vi lever tross alt av treningssentrene og er helt avhengig av at de går rundt og er liv laga. Det ser heldigvis ut som at det kanskje har gått noe bedre enn fryktet så langt.

– Hva blir den største utfordringen i kjølvannet av pandemien – og hvordan angriper du den?

– De fleste sentere har nok tapt en del kroner og mistet en del medlemmer. Det vil dempe ikke bare lysten, men også muligheten til nye investeringer.

– Vårt medlemssystem og adgangskontroll vil kunne spare mange sentere for kostnader og bidra til et bedre økonomisk resultat. Vi finner en individuell løsning som passer for hvert enkelt senter – det er vår styrke.

VÅRE KJEDEPARTNERE:

[slideshow_deploy id=’11726′]

 

– Hvilke varige endringer, positive og/eller negative, tror du koronakrisen vil etterlate i treningsbransjen?

– Høyere grad av automatisering og selvbetjening i bransjen. Vi ser på det som fornuftig og positivt med tanke på lønnsomheten.

– Når tror du korona kun blir et minne om en tid vi helst vil glemme?

– Om 100 år er allting glemt…

– Noe mer du vil dele av koronaerfaringer høstet det siste året?

– Ja, jeg vil gjerne blåse ut litt! Det kalles en felles dugnad. Jaha – for hvem? De som har bidratt til dugnaden er, etter min mening, i all hovedsak de som er eiere og/eller arbeider i privat sektor. Æres de som æres bør! Det er de som har tapt penger, mistet inntekt, mistet jobben og følt på usikkerheten hele veien.

– Det sagt så er det mange i det offentlige som også har hatt tøffe tider og høy arbeidsinnsats og som fortjener en stor honnør for innsatsen, men poenget mitt er at de har i alle fall ikke måttet frykte for å miste jobben eller inntekten sin – eller i verste fall livsverket sitt.

– Den siden av dugnaden synes jeg er alt for lite anerkjent innimellom alle medier og politikere og eksperter som skryter av det offentliges og hverandres innsats. Det er uten tvil enklere å stenge ned og legge begrensninger på andre når det på ingen måte får konsekvenser for din egen pengepung eller ansettelse.

LES OGSÅ: Mitt koronaår: Sportslig leder og gruppetreningsinstruktør Lisa Marie Ronnie, FSC Tønsberg

LES OGSÅ: Mitt koronaår: Daglig leder Henning Holm, AFPT

LES OGSÅ: Mitt koronaår: PT Manager Jørn Stian Dahl, Fresh Fitness

annonse

Partnere

Leverandørpartnere

[l_slider]