– Jeg har lært at det å se, imøtekomme og gi, kan være avgjørende for andre. Jeg har lært at det er fint å la kreativiteten spire og at ideer kan gjennomføres. Min store lidenskap for gruppetrening har blitt enda mer forsterket i koronatiden da det omhandler så mye mer enn kun treningsfokus, sier Lisa Marie Ronnie.
«Mitt koronaår» belyser året – og vel så det – da treningsbransjen ble helt eller delvis stengt ned. Vi dekker flere ledd og funksjoner for å fange opplevelsen et mangfold har hatt det siste året – og hvordan det har preget og eventuelt endret bransjen for alltid. Spørsmålene som stilles er like for alle.
Hvem: Lisa Marie Ronnie
Hva: Sportslig leder og gruppetreningsinstruktør
Hvor: Family Sports Club Tønsberg
– Hvordan vil du beskrive koronaåret fra 12. mars 2020 til dags dato med tre ord?
– Nytenkende, uforutsigbart og tilhørighet
– Hvordan har jobben din blitt påvirket det siste året?
– Både min hovedjobb og min jobb innen treningsbransjen har blitt påvirket av restriksjoner og retningslinjer som alle andre. Vi har hatt perioder der senteret har vært stengt, delvis åpent eller helt åpent med strengt smittevern og forebyggende tiltak.
– Jeg har utført min jobb som instruktør selv om rammebetingelsene har vært endret til tider. Vi har det siste året vært nytenkende og drevet gruppetrening både ute i nærmiljø, via livestream eller med hjemmetreningsgruppe på sosiale medier.
– Jeg har vært heldig å få muligheter til å gå videre med det jeg brenner for. Vi har prøvd å skape tilbud som engasjerer selv om vi måtte holde oss hjemme. Vi har stått i torden og styrtregn med knebøysrepetisjoner og vi har etablert FamilyFun online-timer for store og små slik at barn og unge får lekt og utfoldet seg i meningsfulle aktiviteter da deres organiserte fritidstilbud har satt på vent.
– Det har vært utrolig givende tilbakemeldinger å få fra våre medlemmer som har satt pris på at vi har våget oss ut på nye plattformer med ulike måter å skape samhold på. Vi har heldigvis ikke sluttet med å jobbe med folkehelsen, – både den fysiske og psykiske helsen har hatt stort fokus hos oss. Og den har vist seg å være viktigere enn noen gang.
– Hva kunne ha vært gjort annerledes fra myndighetenes side (sett i etterpåklokskapens lys) for å begrense problemene for treningsbransjen?
– Jeg vet ikke om hva som kunne vært annerledes fra myndighetenes side da korona har vært uforutsigbar og en ny trussel i den forstand at det fantes ikke kunnskap om dens utvikling – ei heller varighet.
– Jeg synes vi i Norge er et heldig folk. Og myndighetene er mennesker de også. Det må ha vært og fortsatt er en vanskelig posisjon å stå i. Det jeg håper skjer i fremtiden er at alle våre medmennesker kommer tilbake til sin trygghet som de hadde før korona. Og får støtte til å stå stødig med begge beina på jorden, – både voksne, barn og unge.
– Hva, om noe, positivt har kommet ut av koronakrisen?
– Jeg synes det har kommet mye positivt ut av vår evne til å håndtere, vise endringsvilje og skape samhold i koronakrisen. Og det å bevare positiviteten oppe og i gang. Vi ser at gruppetilhørigheten har blitt sterkere.
– Medlemmer beskriver sin treningsgruppe som familie og at senteret har vært et varmt sted å komme til når man ellers føler seg ensom. Ofte hører jeg at instruktørene er dyktige motivatorer for sine medlemmer, men medlemmer er også motivatorer for instruktørene. Og det aller beste – medlemmer er gode motivatorer for hverandre. Det er gruppetilhørigheten som har fått seg et merkbart løft i samholdet.
– Alle har sin egen historie på godt og vondt. Korona har gitt oss et felleskap der vi alle kan relatere seg og forstå. Det er ikke mange ord en trenger å veksle for å vise at du bryr deg. Jeg har vært vitne til så mye raushet, varme og genuin omsorg i min jobb. Og det er jeg mektig stolt over.
VÅRE ANNONSØRER:
[slideshow_deploy id=’1113′]
– Hva har du lært av det siste årets mange koronahendelser?
– Jeg har lært hvor viktig menneskemøter er. Både med de du kjenner godt, bekjente og nye kjennskap. Aldri før har et «Hei Pål», et smil til Kari eller en «Hvordan har du det Inger?» vært så givende, da det har fått en mer intim betydning for oss.
– Relasjoner er viktige, og et menneskelig behov – det å se hverandre. Vi har alle kjent på det å være alene eller det å være ensom. Ikke treffe familie, venner, gå på konsert, delta på fotball eller gjøre noe du kjenner mestring i. Dagene har vært mer stille.
– Jeg har lært at det å se, imøtekomme og gi, kan være avgjørende for andre. Jeg har lært at det er fint å la kreativiteten spire og at ideer kan gjennomføres. Min store lidenskap for gruppetrening har blitt enda mer forsterket i koronatiden da det omhandler så mye mer enn kun treningsfokus.
– Når har du personlig ristet av deg koronapandemiens klamme kappe?
– Vi har vært regulert med smittevern og strenge retningslinjer i treningsbransjen siden første dag etter nedstengningen våren 2020. Selv om det har vært påminnelser om korona hvor enn man har ferdes har jeg vært fri fra den klamme kappe sammen med medlemmene mine.
– Når vi har trent sammen inne, ute eller online har jeg som instruktør hatt fokus på å glemme tid og sted og gi seg selv en velfortjent pause, inkludert meg selv. Da har vi hatt fokus på å skape trening med mening med smil, glede og magiske øyeblikk.
– Hva med arbeidsgiveren/arbeidsplassen din? Når er den tilbake i vater?
– Når det gjelder det økonomiske aspekter vet jeg at vi fortsatt jobber med å komme i vater. Vi er en stor kjede som skal stabilisere både små og store sentere tilbake til drift. På mitt Family-senter har vi vært prisgitt de fantastiske medlemmene som har støttet oss hele veien.
– De har vært like stødige i bølgene som har kommet vår vei, og de har deltatt i felleskapet med å håndtere alle restriksjoner, retningslinjer og endringer i deres treningstilbud. Min leder har også styrt skuta stødig, og tatt gode forebyggende avgjørelser som har skapt trygg trening for både ansatte og medlemmer hele veien.
– Hva har vært den aller største utfordringen det siste året?
– Å gå tre steg frem når det kjennes ut som verden går to steg tilbake. Holde seg foroverlent i bakvendtland. Det har krevd en personlig innsats da man selvsagt blir påvirket av året som har vært.
– Hva blir den største utfordringen i kjølvannet av pandemien – og hvordan angriper du den?
– Jeg tror pandemien vil sitte dypt i mange, og at vi vil bruke tid på å stabilisere oss tilbake til normalitet. Eller kanskje man må redefinere en ny normalitet for seg selv. Jeg har også et stort hjerte for barn og unge og jeg ønsker at vi tar på alvor ivaretagelse av deres helse og omsorgsbehov. Jeg ønsker å fortsette i min jobb med å gjøre det jeg kan for å møte barn og unge der de er, og hjelpe de videre på sin vei.
– Jeg ønsker å fortsette å skape god gruppetilhørighet og være en bidragsyter til at trening omhandler både fysisk og psykisk helse. Jeg håper jeg kan fortsette å skape treningsmagi i et større bilde sammen med gode kollegaer og medlemmer. Vi må ta folkehelsen på største alvor.
VÅRE KJEDEPARTNERE:
[slideshow_deploy id=’11726′]
– Hvilke varige endringer, positive og/eller negative, tror du koronakrisen vil etterlate i treningsbransjen?
– Jeg håper treningsbransjen har fått vist seg mer frem som en seriøs aktør som aktivt jobber forebyggende med folkehelsen. Og at enkelte merkelapper som er tilknyttet treningsbransjen endres. Jeg har også et håp om at helsearbeid med fokus på behandling og pleie tilknyttes nærmere trening, aktivitet og bevegelse.
– Det tror jeg har en enorm helsegevinst for det enkelte individ og for vårt samfunn for øvrig. Fysisk og psykisk helse går hånd i hånd og det er viktig å se det helhetlige mennesket. Jeg håper samholdet består, og at vi fortsetter med å bry oss om de vi både kjenner og de vi ikke kjenner så godt. Bevarer godheten og minner hverandre på at ingen trenger å være alene.
– Når tror du korona kun blir et minne om en tid vi helst vil glemme?
– Jeg tror vi igjennom året alle har kjent på at vi vil helst glemme allerede, selv om det ikke har vært mulig. Jeg håper gruppetreningen har vært med på å gi folk den lille pausen i en kortere periode. Det å investere tid til seg selv og egen helse og være mer robust i kropp og sinn så man kan møte sin valgte liv sterkere.
– For øvrig tror jeg korona vil sitte i minnet en god stund. Vi får ta med oss erfaringen, læring, se endring som potensielle muligheter og prøve å hjelpe hverandre opp og frem med å fortsette samhold, være heiagjeng og gi støtte der vi kan.
– Noe mer du vil dele av koronaerfaringer høstet det siste året?
– Jeg har erfart bransjen for øvrig som mer samlet enn tidligere. Ulike bransjer og treningssentre står sammen om felles målsetting om arbeid med den norske folkehelsen. Og at trening kan ha flere kreative former slik at treningstilbudet viser stor allsidighet og med mest mulig mangfold til våre eksisterende og fremtidige medlemmer.
(Forsidefoto: Heidi Rosenvold Ude/https://www.heidiudephoto.no/)
LES OGSÅ: Mitt koronaår: Daglig leder Magnus Gundrosen, Avancia
LES OGSÅ: Mitt koronaår: Markedsdirektør Andreas Skjetne, EVO
LES OGSÅ: Mitt koronaår: Daglig leder Espen Bårdsen, Sport 4 You-kjeden