Det digitale treningssenteret Naardic leverer mer enn 10 gruppetreningstimer per dag og satser på ekte interaktivitet. De vil gjerne være et supplement for fysiske sentre som ikke har muskler til å løfte egne, digitale satsninger.
Glem trauste treningsvideoer «on demand». Naardic-konseptet bringer en helt ny modell til torgs: Interaktive gruppetimer som medlemmene kan utføre hjemme i sin egen stue eller på arbeidsplassen.
Gründer Arnulf Refsnes og kona Annema Refsnes har med seg blant annet «treningslegen» Ole Petter Hjelle og kjendistrener Yngvar Andersen på satsingen som nå er ute i markedet for å hente penger for videre satsing.
Ifølge Arnulf Refsnes ble ideen om et online treningssenter født nær et år før koronapandemien dukket opp.
– Vi vurderte, tenkte og planla, men fikk ikke noe særlig fart på oss, forteller han.
Men da koronapandemien var et faktum, kom også farten. Gründerne lanserte en pilot i mai, med kun Annema som trener. Kort tid etter, i august i år, ble Naardic-konseptet lansert.
Instruktøren ser alle
Nå leverer Naardic flere titalls gruppetreningstimer i uka og har allerede 12 trenere i stallen. Hver time må bookes av medlemmene og antall deltakere per time har et tak på 47.
– Vi har satt en foreløpig grense på 47, og en del timer blir nå fulle. Tidligere har vi hatt flere timer med mer enn 40 deltakere, forteller Refsnes.
– Hva slags interaktivitet snakker vi om? Dynamikk og bli sett er jo en stor del av gruppetreningen?
– Ja, man må se den enkelte, og det var noe av det vi lurte mest på. Hvor godt fungerer dette i praksis via videokonferanse? Overraskende nok sier alle trenerne at dette fungerte mye bedre enn de trodde – og enda bedre enn å ha de som trener i en sal, sier Refsnes.
Han trekker frem at instruktøren, via en 85-tommer stor tv-skjerm, ser alle og kan tiltale dem med navn. Alle får hver sin rute i skjermen, ingen tar mer eller mindre plass.
– Dessuten får instruktøren mye hjelp til å guide de som trener. De ser hva folk har vært med på tidligere, eventuelle skader etc. fra det som folk har skrevet om seg selv, før de går inn i timen.
– Og en annen fordel i forhold til en fysisk gruppetreningstime, der instruktøren kanskje kjenner noen av deltakerne godt – deltakere som kommer frem og «tar mye plass» eller står fremst og «gjør mye ut av seg» – er at her får alle en like stor rute. Det er like lett å se alle deltakerne, sier Refsnes.
VÅRE ANNONSØRER:
[slideshow_deploy id=’1113′]
Ikke store utstyrskrav
Med to kvadratmeter tv-skjerm mener Refsnes at gruppetreningstimen blir mer organisert og at det er lettere å se alle, enn å ha hele gruppen foran seg i et fysisk format.
– Det er selvfølgelig en treningssak, men det er det også i fysiske timer. Når vi introduserer nye instruktører, trener det få deltagere til å begynne med. Så blir det læring for instruktøren, både teknisk og det å kommunisere med folk, sier Refsnes.

På andre siden av timen, hos de som trener, er det små krav til utstyr. De aller fleste gruppetimene foregår uten treningsutstyr.
På den tekniske siden er det tv eller pc som gjelder. Ifølge Refsnes fungerer mobiltelefon i seg selv dårlig for deltakerne fordi skjermen blir for liten for deltakeren.
– Det som kunden har den absolutt beste opplevelsen av er å få bildet opp på stor skjerm på tv-en. Da følger du at du er til stede. En grei mellomløsning er pc, selv om vi anbefaler alle å koble dette opp mot tv-en.
Han medgir at det er en opplæringsprosess, hvor man bruker kameraet på pc, nettbrett eller mobiltelefon, og kobler enheten opp mot tv-en.
– Vi er i spennende samtaler med svært store aktører som gjør at det blir mer naturlig å bruke tv-en for å gjennomføre treningen, opplyser Refsnes.
I tillegg til de interaktive timene planlegges det også å filme en del av timene for å bygge opp et «on demand»- bibliotek. Litt for å gi nye medlemmer muligheten til å se hva som kan passe for dem, men også for å kunne bite fra seg på arenaen der andre aktører tilbyr online trening med ferdiginnspilte treningsvideoer – og konseptet tren-når-du-vil.
Dobler lønnsnivået
Naardic-instruktørene gjennomfører treningene hjemme hos seg selv eller i ett av to studioer som Naardic har leid.
– Vi skal utvide med flere studioer etter hvert, og vi er på jakt etter gode trenere. Vi dobler lønnsnivået til SATS – og det gjør vi fordi vi vil ha de beste.
– Får instruktørene betalt per time?
– Ja, de får betalt per treningstime: Mellom 700 og 2 000 kroner per time, og de får også godt betalt per medlem som registrerer seg via dem når de fungerer som ambassadører.
Utvider totalmarkedet
– Hvordan ser dere på konkurransen mot et tradisjonelt treningssenter?
– Til å begynne med tenkte vi at vi ikke skulle konkurrere med treningssentrene, og det tror vi fortsatt. Vi blir primært et supplement til sentrene. Veldig mange av våre medlemmer er medlem på et treningssenter i tillegg.
– Men det er jo en trend at hjemmetrening blir mer populært, og vi er en del av denne trenden. Den er med på å utvide totalmarkedet, sier Refsnes.
Han forteller at de håper å nå ut til nye grupper, for eksempel treninger som er vanskelig å få til fordi det ikke er tilstrekkelig med folk rundt et tradisjonelt treningssenter. For eksempel trening for folk som sitter i rullestol.
Refsnes tror også at de som kanskje er litt ukomfortable i egen kropp og/eller av andre grunner har en høy terskel for å gå på et vanlig treningssenter, kan finne veien inn i Naardic-universet.
– Disse kan vi ha en appell til, og vi er interessert i å sette opp timer av typen «komme i gang med trening».
VÅRE KJEDEPARTNERE:
[slideshow_deploy id=’11726′]
Vil gjerne samarbeide
I tillegg til utvalget av gruppetimer kommer Naardic også til å tilby PT-tjenester. Det ligger i planene fremover, men krever litt utvikling på systemsiden.
– Dere samarbeider i dag med Myrens. Hva slags muligheter og modell kan dere tilby tradisjonelle treningssentre?
– Myrens kom til erkjennelsen at de ikke kom til å få til et godt nok onlinetilbud selv, så derav samarbeidet med oss. Deres medlemmer må betale noe ekstra for å trene på Naardic, og vi har en delingsmodell med fordeling av inntekt. Poenget er at senteret skal tjene på det og vi skal tjene på det. Naardic blir et tilleggstilbud de tilbyr sine medlemmer.
– Vi tror også at de som er gode medlemmer på et treningssenter ikke vil trene like mye hos oss fordi de jo liker senteret sitt. Da kan de tilbys en lavere pris, sier Refsnes.
Et medlemskap direkte hos Naardic begynner på 399 kroner per måned og det inkluderer en ustyrspakke til ca. 2000 kroner.
– Hvor mange sentre kan dere få med dere?
– Vi har mest fokus på privat og bedrift, men vi har veldig lyst til å få med oss sentre og kjeder som ikke har mulighet til å lage et godt tilbud selv. Vi setter opp et nytt senter på vår plattform på ett minutt.
– Får så mange de fortjener
Da vi snakket med Refsnes for noen dager siden hadde Naardic mellom 400 og 500 betalende medlemmer. Refsnes opplyser at det er betydelig mer nå etter at selskapet har tegnet firmaavtaler med blant annet TV2, Tryg og Crayon. Akkurat hvor mange medlemmer de har ønsker de ikke å gå ut med.
På spørsmål om hvor mange medlemmer de anslagsvis har om ett år, sier Refsnes at de ikke har noe mål eller budsjett utover å lage verdens beste tjeneste.
– Da får vi så mange kunder vi fortjener. Vi har laget «what-if»-analyser og må tilpasse kostnadene til det, men vi vet ikke om vi har 1 000 eller 20 000 om ett år. Det er veldig avhengig av tilfeldigheter og hvordan koronasituasjonen utvikler seg. Men vi ligger en plass mellom dette om ett år, forteller han.
Naardic har også internasjonale planer. Pengene fra emisjonen på Dealflow skal gå til videreutvikling av den tekniske plattformen som i dag er basert på en kombinasjon av Zoom og egenutviklet videokonferansesystem.
– Vi satser på å ha et godt system for kundene med booking, oversikt over hvor mye man har trent, mer gamification og integrasjon med forskjellige treningsapper – og vi legger mye vekt på å utvikle vårt eget videokonferansesystem: Et system som er spesielt tilpasset for trening.
– Zoom får vi ikke gjort noe med så over tid vil vårt system bli enda mer egnet for trening, og da får vi et forsprang overfor konkurrenter som helt sikkert vil dukke opp, fastslår Refsnes.