Betalt trening er et populært ansattgode, og stadig flere arbeidsgivere ser verdi av å betale for arbeidstakere som ønsker å holde seg i form. Her er det du trenger å vite for å inngå avtaler med arbeidsgivere om dekning av ansattes trening på ditt senter.
Helseeffekten av trening er et tema som også arbeidsgivere er opptatt av. Spreke ansatte orker mer og har lavere sykefravær – i hvert fall i teorien. Ikke minst er betalt trening et ansattgode som mange setter pris på, og som stadig flere arbeidsgivere velger å tilby sin ansatte.
Dette innlegget ble først publisert på senterdrift.no
Administrasjon av avtaler
Mange treningssenter tilbyr fakturering til arbeidsgivere som dekker hele eller deler av ansattes trening. Dette kan løses på flere måter, fra ren fakturering av årsabonnement til månedlig fakturering basert på hvor ofte ansatte benytter seg av treningstilbudet.
De fleste medlems- og administrasjonssystemer for treningssenter har gode løsninger for å sette opp og administrere avtaler med arbeidsgivere. Uavhengig av hvilken løsning senteret har, er det viktig at alle slike avtaler dokumenteres og stadfestes som en sikkerhet både for senteret og bedriften.
I kontrakten med arbeidsgiver må det klart fremgå type treningstilbud som dekkes for de ansatte, hvem som omfattes av avtalen, beløp eller andel som arbeidsgiver skal betale, betalingsansvar, rutiner for fakturering, samt standard kontraktspunkter som for regelsett for prisendringer, oppsigelsestid og oppsigelsesvilkår. Det bør også komme tydelig frem hvem som har ansvaret for å si opp den ansatte fra avtalen.
Videre er det viktig å ha en god oppfølgingsrutine overfor arbeidsgiver som sikrer at treningssenteret har oppdaterte oversikter over hvem som får dekket treningen.
LES OGSÅ: 9 av 10 betaler treningsavgiften i tide
Arbeidsgiver dekker deler av medlemskapet (sponsefaktura)
En avtaletype som har blitt mer og mer vanlig, er at arbeidsgiver dekker deler av medlemskapet etter en avtalt modell. Typisk at arbeidstaker dekker en fast sum for hver gang man trener opp til en gitt ramme. På denne måten får den ansatte en økonomisk “gulrot” for å trene. Jo oftere han eller hun benytter seg av treningstilbudet, desto billigere blir det. Denne løsningen kalles gjerne sponsefaktura.
Ved avtale om sponsefaktura opprettes det normalt en standard medlemskontrakt for den ansatte. Avtalen knyttes opp mot AvtaleGiro, og i beløpet som belastes den ansattes konto en gang i måneden, er beløpet som arbeidsgiver dekker trukket fra. Systemet oppretter faktura til arbeidsgiver automatisk for dette beløpet. Misligholdt treningsavgift og faktura til arbeidsgiver bør følges opp på normal måte av en ekstern partner.
LES OGSÅ: Slik kan du forebygge at treningsavgiften går til inkasso
En fordel med denne løsningen er at den som trener fortsatt er medlem i systemet, også dersom arbeidsforholdet avsluttes. Medlemmet må selv si opp sitt medlemskap, hvilket gjør at senteret har mulighet til å forsøke tiltak for å beholde medlemmet.
Hva sier skattereglene?
Hovedregelen er at det skilles mellom fellestrening for alle ansatte som et skattefritt velferdstiltak, og individuell egentrening som en skattepliktig fordel for den enkelte ansatte.
Skatteloven sier at ansatte som mottar økonomisk støtte fra arbeidsgiver til privat medlemskap på treningssenter, må skatte av dette som inntekt. Arbeidsgiver må også betale arbeidsgiveravgift av beløpet. Dersom bedriften derimot kan tilby egne treningslokaler til alle sine ansatte eller organiserte fellestreninger i leide lokaler (for eksempel på et treningssenter), er treningen skattefri.
Både blant arbeidsgivere, ansatte og aktører i treningsbransjen er det et ønske om at skattereglene gjøres enklere og mer rettferdige, men så langt er det lite som tyder på at regjeringen har planer om å fjerne skatt på trening.
