Frys og utmelding eller støtte og kjærlighet? I koronaens tid kan det lønne seg å ha vært nært og tett på sine medlemmer over tid. Men hvor langt rekker kjærligheten?

Å stenge ned en hel bransje er høydramatisk. Det opplever nå mange på kroppen. Restauranter og utesteder taper penger umiddelbart – penger som ikke kommer tilbake. Det gjelder også mye av handelsstanden for øvrig.

Da treningssenterbransjen ble stengt ned torsdag 12. mars uke var det nok mange som fikk panikk. Hvordan i alle dager skal dette gå? Store faste kostnader, medlemsflukt, null salg av nye medlemskap, og ingen ekstrainntekter på drikke, bars, klær etc.

Men der utelivsbransjen fra dag en fikk null i inntekter, har treningssenterbransjen en joker: Medlemsavgift som trekkes hver måned. Mange medlemmer er bevisst medlemsavgiften, men det er også mange som ikke er det. Løpende autogirotrekk kan i krisetider som nå vise seg å være gull verdt. Så også bindningstid, som mange aktører har valgt bort.

Tall fra Virke Trening viser at over 60 000 medlemmer har sagt opp sitt medlemskap i løpet av de to første ukene. Mange av våre lesere reagerer på det og mener at medlemmene bør støtte opp om sine treningsarenaer i vanskelige tider. Det er umulig ikke å være enig i det.

Samtidig er det svært mange som går en usikker tid i møte også blant medlemmene. De er kanskje permitterte, kanskje mister de jobben, kanskje er de syke. Og selv om samfunnsvarmen brer seg i vanskelige tider, er man ofte også seg selv nærmest.

VÅRE ANNONSØRER:

Men i koronaens tid vises det også kjærlighet fra mange medlemmer. Facebook flommer over av støtteerklæringer og lovnader om å bli værede som medlem. Mange er lojale overfor sitt nærmeste treningssenter, hvor man kanskje kjenner eieren og mange av de andre som får det hele til å gå rundt.

Med tilstrekkelig kjærlighet fra sine medlemmer vil kanskje en del sentre kunne holde ut. Hvis 80-90 prosent av medlemsmassen ikke må ha kompensasjon, forlanger frys eller sier opp – men ganske enkelt beholder sitt medlemskap, blir det fort slik at senteret kommer ut av krisen, skadeskutt, men i live – om den ikke blir for langvarig.

Men de som ikke har et nært forhold til sine medlemmer kan måtte slite mer. Landets største kjede har gått ut med et valg: Frys eller fortsett. Hvor mange prosent som trykker fortsett, vet vi ikke, men vi vil anta at prosentandelen er mye lavere enn hva som er tilfellet hvis et mindre, lokalt senter i nærsamfunnet hadde gjort det samme.

For der lokale sentre ydmykt ber om fortsatt støtte fra sine medlemmer, virker det som om kjærligheten brer seg. Å beholde 100 prosent er utopi, men kanskje 80?

Fra medlemmenes side er det klart man vil bevare sitt lokale senter. Men det er langt fra sikkert at alle kobler sammenhengen, og tenker at de nå likevel kan si opp fordi sommeren snart står for døren. Om de ikke blir fortalt hvor viktig det er at kritisk masse stiller opp nå, er det langt fra sikkert de har et lokalt senter å trene på når høsten melder sin ankomst.

Det må de vite om.

Så fortsett å be om kjærlighet. Forklar medlemmene hvor vanskelig det er. I krisesituasjoner er det alltid behov for informasjon, det blir aldri nok. Så ikke anta at medlemsmassen forstår og vet, selv om du har postet et innlegg om situasjonen eller sendt et nyhetsbrev hvor du forteller at du savner medlemmene.

Og så får vi alle håpe at kjærligheten fra myndighetene nå raskt kommer målrettet mot treningssenterbransjen: Norges mest positive og nyttige bransje, som sparer samfunnet for milliarder av kroner hvert eneste år.

Å bytte millioner i nåtid mot milliarder i fremtid, bør være en «No Brainer»!  

VÅRE KJEDEPARTNERE: