En ny rapport Oslo Economics har utarbeidet for Virke slår fast at velferdsstaten kan spare opptil 250 millioner årlig ved å bruke flere private tilbydere av trening.
Av Anne Thidemann, Direktør Virke Trening
Til tross for at treningssentrene er anerkjent som en viktig ressurs for folkehelse, har kommunene de siste årene i økende grad etablert egne tilbud innen fysisk aktivitet som en del av eget tilbud innen helsetjeneste, ofte som såkalt frisklivsentral.
I rapporten slås det fast at tilbudet på frisklivsentraler og private treningssentre ofte ikke skiller seg vesentlig fra hverandre.
Høy samfunnsøkonomisk gevinst
Oslo Economics vurdering er at egenskaper ved markedet og tjenesten det offentlige har behov for, tilsier at det er potensial for samfunnsøkonomiske gevinster.
En gjennomsnittlig kostnad per bruker på frisklivsentralene er 12 000 -17 000 kroner. Et sammenliknbart tilbud ved et privat treningssenter vil koste mellom 1 500 -2 000 kroner per bruker med et 12-ukers treningsopplegg.
90 prosent bor i en kommune med treningssenter
Det er i dag rundt 1 100 treningssentre i Norge. Det er flest treningssenter i de mest folkerike fylkene. I 2017 hadde 250 kommuner ett eller flere treningssenter, dersom man legger bransjekoden treningssenter til grunn.
Oslo Economics har imidlertid funnet flere eksempler på at treningssenter er registrert med andre bransjekoder, og siden det ikke er mulig å få en komplett oversikt over treningssenter som er registrert med andre koder, anser rapporten de 250 kommunene med treningssenter som et nedre anslag.
Mange konkurranseflater
Rapporten synliggjør at det i mange tilfeller er vesentlige konkurranseflater mellom treningstilbud finansiert med offentlige midler eller som tilbys i offentlig regi og treningssenterbransjens tilbud.
VÅRE ANNONSØRER:
[slideshow_deploy id=’1113′]
Det finnes i dag en rekke offentlige tilbud innen trening og fysisk aktivitet. I tillegg til frisklivssentraler, finnes også mange eksempler på kommunale treningssentre. Offentlige midler finansierer også den organisasjonsbaserte frivillige idretten gjennom at en andel av Norsk Tipping AS sitt overskudd fordeles til idrettsformål.
I tillegg kommer tilskudd fra statsbudsjettet, først og fremst fra ordningene for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner og ved bygging av idrettsanlegg. Dessuten gir mange kommuner støtte til frivillige organisasjoner som driver innen idrett og friluft.
Studentsamskipnadene er også en viktig tilbyder av treningstjenester, og de er finansiert av det offentlige ved at de mottar støtte for å tilby et velferdstilbud til studenter. Dersom det gis treningstilbud til ikke-studenter, er denne delen underlagt konkurranserettslige forpliktelser etter EØS-avtalen.
Det offentlige konkurrerer ikke på like vilkår
Rapporten peker også på at blant andre kommuner med offentlige midler driver treningssentre i konkurranse med private treningssentre.
Dersom offentlige midler i slike tilfeller bidrar til å subsidiere tjenester som tilbys i et åpent marked kan det oppstå et samfunnsøkonomisk tap. Dette skjer når de offentlige midlene bidrar til å dekke deler av kostnadene for tjenestene som tilbys i markedet slik at prisene på tjenestene som tilbys ikke reflekterer kostnadene.
