Prising av treningssenterabonnement skaper engasjement. Det er bra. Men når Virke Trening leser en kommentar slik fanden leser bibelen, går man glipp av hovedbudskapet og skyter fra hofta. Greit nok. Debatt skal ha temperatur, men åpenbare misforståelser må imøtegås.
Treningsindustrien.no har lenge prøvd å få til debatt(er) i bransjen. Med varierende hell. Til å være en så åpen og glad bransje, er det forbausende stille når det kommer til debatt. Før pris kom på banen.
Undertegnede skrev en kommentar for å riste litt i skapet og sette ord på det mange i bransjen føler på: Prisen på trening er for lav og nøkkelen til bedring er action fra de dominerende aktørene.
LES VÅR KOMMENTAR: Hva hvis normalen for medlemskap var 999 (og oppover) og lavpris 499?
Virke Trening svarer, jeg regner med på vegne av alle sine medlemmer – selv om min kommentar i hovedsak rettet seg til den største aktøren i markedet; SATS. En aktør som kan påvirke markedet i kraft av sin størrelse.
LES TILSVARET FRA VIRKE TRENING: En treningsbransje i fri konkurranse tar det beste samfunnsansvaret
Feil nummer en
Virke Trenings tilsvar er for så vidt nøkternt, men inneholder noen misforståelser – eller lesefeil – som jeg gjerne vil påpeke:
Virke mener at jeg skriver om lavprisaktørene. Det er feil. Kanskje det var utydelig formulert, men jeg mener at hele bransjen har en prismodell som trenger tilsyn. Derav oppfordringen til at den som har markedsmakt bør ta et ansvar for å trå opp løypa for å øke prisen.
For det er nå engang slik at med økte krav til kompetanse og antall hender i bransjen, må man betale for det. Og man må betale med penger, ikke idealisme, knapper og glansbilder. De pengene må komme fra et sted. Inntekter er et bra sted å begynne.
Denne problemstillingen er egentlig enda større for fullskalaaktørene enn lavprisaktørene, da sistnevnte baserer sin forretningsmodell på færre hender som skal lønnes og utvikles.
VÅRE ANNONSØRER:
[slideshow_deploy id=’1113′]
Feil nummer to
Feil nummer to er at jeg oppfordrer til prissamarbeid. Nei det gjør jeg ikke, og jeg er fullstendig klar over at det er ulovlig.
En naturlig konsekvens av at SATS jekket prisen ville vært at andre fulgte etter. Det er jo ikke prissamarbeid. Et prissamarbeid finner sted når to eller flere aktører blir enige om å justere sine priser.
At den største gjør det for å øke sine inntekter for å kunne drive en sunn og robust forretning som kan betale sine hel- og deltidsansatte levedyktig lønn og utvikling – og andre følger etter, er ikke en avtalt enighet. Det er en konsekvens av at en dominerende markedsaktør gjør noe (fornuftig).
I en fri konkurransehverdag i et perfekt marked er pris eneste parameter. Men treningssentermarkedet er ikke perfekt. Vi har en stor, dominerende aktør som i kraft av sin størrelse kan påvirke markedet.
Tror ikke Virke Trening på det? I så fall er organisasjonen i utakt med både en del egne medlemmer og majoriteten av de som står utenfor.
Denne uken kom kvartalstallene til SATS. De viser at medlemstallet er tilbake på 2019-nivå, selv om gjennomsnittlig inntekt per medlem har falt i årets ni første måneder, sammenlignet med 2020 (naturlig nok…).
Da kan jo jobben med å få opp prisen per medlem starte. Første steg kan kanskje være å lede an som et forbilde ved å droppe gratiskampanjer.
VÅRE TRENINGSSENTERPARTNERE:
[slideshow_deploy id=’11726′]
En kommunikasjonsutfordring
Til slutt trenger halmstrået om fattigdom i Virke Trenings tilsvar, også en liten kommentar. At fattigdommen i Norge er så stor at folk ikke vil trene hvis prisen blir høyere, er først og fremst en kommunikasjonsutfordring.
Som alt annet i livet handler det om prioriteringer. Alt blir dyrere over år (bortsett fra trening, da). I kampen om forbrukernes kroner må man synliggjøre verdien av produktet (altså det motsatte av tren gratis).
Og i tilfeller der det er faktiske forhold som gjør at medlemmer på grunn av utfordrende økonomi, ikke kan ta seg råd til å passe på helsa som de tidligere gjorde fordi prisen har økt, finnes det forbilder innen idretten. Der har man i årevis brukt behovsprøving for de som spør.
Eller man kan utøve en form for sosialt entreprenørskap. Innen dette feltet finnes mye utvidet folkehelse, og ikke minst positivt omdømme og samfunnsansvar, å ta tak i.
Jeg legger for øvrig merke til at «tren gratis»-kampanjer ikke nevnes med ett eneste ord av Virke. Synes Virke Trening og deres medlemsbedrifter at tren gratis ut året og andre lokketilbud spiller en perfekt symfoni med bransjens omdømme og ønske om å være en seriøs folkehelseaktør?
Kjernespørsmålet og utgangspunktet for debatten er likevel: Synes Virke Trening og deres medlemsbedrifter at prisen på trening er høy nok?
Det blir spennende å se hvor langt strikken strekkes når vi nærmer oss januar.
