Pro Gym-kjeden har vært i markedet i 12 år og satser på stabilitet. Daglig leder Bjørn Gaustad mangler 500 medlemmer på å være helt fornøyd, og savner nyere og bedre teknologi fra leverandørene.

Pro Gym-kjeden har totalt fire sentere i Molde-regionen. De etablerte sitt første treningssenter i 2005, et lite senter på Eide utenfor Molde, primært for at eierne skulle ha en plass å trene på selv.

I 2007 startet de opp et litt større senter i Molde. I 2011 åpnet de et senter i Elnesvågen. I tillegg har de en mindre filial; Hustadvika Treningssenter, som ble startet opp i 2008.

– Vi har gått litt ned på antall medlemmer siste året og ligger på rundt 1 500, men målet er å øke til rundt 2 000, sier Gaustad som eier to tredjedeler av driftsselskapet.

Man finner Pro Gym lenger sør landet også, i Sandefjord, Skien og Hokksund. Disse har annet eierskap og har vært en del av et løst samarbeid mellom alle senterne under samme merkevare.

– I Sandefjord eier og driver Geir Breiland Pro Gym og Øyvind Giske eier Pro Gym på Grenland i Skien. Pro Gym i Hokksund ble skilt ut for en del år siden, forteller Gaustad.

Pro Gym tilbyr tradisjonell kondisjons- og styrketrening med varierte utfordringer, fra pensjonistnivå til dem som krever og løfter mer enn gjennomsnittet.

 Tradisjonelt tilbud

– Vi har satset på tradisjonell kondisjon og styrke, som jo er hva treningsbransjen startet med og er bygget på – så vi tar ikke så store sjanser på å introdusere nyheter. Slik holder man også kostnadene nede, i tillegg til egeninnsats og full kontroll på alle ledd. Dette er nødvendig for å klare å holde marginene, sier Gaustad som er fornøyd med økonomi og inntjening.

VÅRE ANNONSØRER:

– Økonomien er solid. Vi er blant de få som tjener penger, og vi har en egenkapital på mellom fire og fem millioner. Såpass store reserver er det ikke veldig mange som har. Vi hadde et overskudd i fjor på mellom 800.000 og 900.000, eller 1,3 millioner før skatt, sier Gaustad.

Forsvarlig drift

Selv om det står godt til har ikke Gaustad tenkt å ile ut i markedet og investere.

– Vi har ingen umiddelbare planer om å ekspandere. Vi er gode på drift, men tenker oss om både to og tre ganger før vi gjør kapitalkrevende nyetableringer. Molde-regionen er konkurranseutsatt og her det popper opp veldig mange nye sentere.

– Mange av dem er lavpris. Da er det viktig at vi driver forsvarlig, og kan forsvare driften så godt at medlemmene forblir kunder og er villige til å betale den prisen vi må ha, sier Gaustad som har sett bransjen i noen år.

– Mange er ivrige og flinke til å starte opp et treningssenter, men de er ikke like dyktige i fortsettelsen. Vi opplever at det kommer lavprissentere som tar kundemasse umiddelbart. Lavpriskonseptet kaprer kunder på pris, men etter hvert finner medlemmene ut at kvaliteten er for dårlig og kommer tilbake til oss.

– Vi har observert at noen lavprisenheter kutter ned på utstyr og renhold, noe som er veldig utilfredsstillende for medlemmene deres. Vi har døgnåpent og samtrening på alle lokasjoner, samt moderat prissetting og stort fokus på utstyr og renhold.

Aktører uten peiling

Gaustad synes Sats Elixias medlemsmodell er verd å se nærmere på.

– Jeg tror dette er riktig vei å gå, men når alle begynner å konkurrere på pris går det gjerne utover kvaliteten. Folk flest liker jo å spare penger og få tjenester billigst mulig, men samtidig kjøper vi oss iPhone til 10.000… Kan man tilby noe som kunden vil ha, er det mye lettere å forsvare en pris som er drivverdig, sier Gaustad som forøvrig mener det er blitt færre ildsjelene i bransjen.

– I Norge har vi hatt en veldig konkurranse på pris de siste fem årene, og det skyldes blant annet hvem som drifter senterne. Før var det mer dedikerte folk som startet treningssentre fordi de elsket å trene selv, men nå teller business mye mer:

– Folk ser at det er mye penger i treningsbransjen, og en del aktører har verken kunnskap om trening eller treningsutstyr. De starter sentere omtrent på utstyrsleverandørenes premisser og går på pris for å få kunder. For dem er dette den enkleste måten å få medlemmer.

Mangler 500 medlemmer

Gaustad påpeker at man må være våken for å drive godt i treningsbransjen, som i mange andre bransjer.

– Den største utfordringen er å analysere markedet og se hvilken retning markedet går, og hvilken retning det er smart å ta for egen del. Når konkurransen øker – skal man drive mer fornuftig og økonomisk, eller skal man «fleske til»..?  Det er mildt sagt litt vanskelig å vurdere.

Gaustad konstaterer at det har gått litt trådt i det siste, og han legger noe av skylden på været…

– Vi mangler 500 medlemmer på å være helt fornøyde, men samtidig er det ikke noe problematisk over det. Men vi ser at konkurransen øker noe, og vi har en mistanke om at konjunkturene går litt ned og at markedet mister medlemmer i vår region sett i forhold til de to siste årene.

– Klimaet har heller ikke vært på vår side. Vi har hatt litt for fint vårvær og høstvær og trenger mer snø og vind! De som trener seriøst kommer uansett, men de siste ti prosentene dukker ikke opp før det er blitt utrivelig ute.

Ser til USA

Gaustad har sans for teknologi, men er ikke tilfreds med hva leverandørene kan tilby her hjemme.

– Teknologien kommer til å styre mye av utviklingen fremover i forhold til interaksjon med kundene. Der ligger mange systemleverandører etter. I verdenssammenheng er det norske treningsmarkedet ganske lite, og man har heller ikke all verdens penger å investere i ny teknologi. Jeg maser ofte på min systemleverandør om å få opp farten.

– Det flotteste og mest fancy utstyret finner man i USA, og jeg ser mye på hva man tilbyr kundene der. Amerikanerne var først ute med å produsere treningsutstyr og de har også flest kunder. Amerikanerne er imponerende gode på biomekanikk, deretter følger tyskerne og italienerne. Kineserne har ikke peiling såfremt det ikke er amerikanere som styrer fabrikkene deres, konkluderer Gaustad.