Siden 2015 har Sats Elixia jobbet med en ny modell for bedriftsmarkedet. Stikkordene er kontinuerlig motivering, oppfølging, og fokus på den viktigste målgruppen blant de ansatte. Det gjennomføres rundt 90 bedriftsbesøk i uken.

Sats og Elixia hadde før fusjonen i 2014 hver sin bedriftsavdeling, med forskjellige modeller for bedriftsmarkedet. I 2015 begynte man arbeidet med å lage en ny modell.

– Vi brukte mye energi på å finne ut hva vi skulle gjøre på bedriftsmarkedet, og i løpet av et halvt års tid gjennomførte vi en rekke bedriftsbesøk og spurte HR-sjefer og daglige ledere om deres behov. Vi så på forskning og vår tidligere erfaring med dette markedet for hva folk ville ha og hva som virker, sier Fredrik Solstad, Nordic Sales Director i Sats Elixia.

Blikket mot utlandet

Sats Elixia så også til utlandet, hvor bedriftsmarkedet er større og erfaringene bredere enn i Norge.

– Vi gikk til land som er langt fremme på trening for bedriftsmarkedet, slike som USA, Canada og Danmark. I USA og Canada jobber de aller fleste bedriftene strategisk med helse på arbeidsplassen. I disse landene har arbeidsgiver påtatt seg en rolle. De har programmer, og det finnes en rekke firmaer rundt som leverer tjenester inn til bedriftene.

– I Danmark har man kommet tilsvarende langt for arbeidsgivers ansvar med å tilrettelegge for aktivitet, forteller Solstad.

Ny tilnærming

Den gamle tilnærmingen til bedriftsmarkedet fungerte ikke godt nok, og man måtte foreta en analyse av hvor man nå skulle sette inn tiltak for å få effekt.

– Vi hadde tidligere snakket om sykefravær, og tilbudt for eksempel spinningklasser. Spinningsykler ble som oftest kjøpt inn fordi sjefen syntes det var gøy å bruke dem, og han kjøpte deretter inn spinningklasser til hele bedriften fordi han mente at alle burde begynne å spinne…

– Slik var det i mange år, men vi så jo at det ikke er dette som er behovet.

Være i forkant

Sats Elixia deler nå de ansatte inn i tre grupper – en grønn, gul og rød.

– Den grønne gruppen på toppen er de som er aktive og som trener på sentrene. Den røde gruppen er sykemeldtgruppen, og så har man en stor gul gruppe som kan være mellom 50 og 70 prosent av arbeidsstokken – og som er inaktive.

– Den røde gruppen – sykemeldtgruppen – omfatter blant annet benbrudd, krefttilfeller og resultatene av et dårlig arbeidsmiljø. Vi måtte konsentrere oss om den gule gruppen med tanke på å få redusert den røde gruppen. Det gjelder om å være proaktiv og aktivisere den gule gruppen før de havner i den røde.

Noe av den gamle modellen var å tilby bedriftene rabatter for medlemskap på treningssentrene. Nå gjør Sats Elixa adskillig mer enn dette, og en viktig faktor er bedriftsledelsens eget aktive engasjement.

VÅRE ANNONSØRER:

– Vi går aktivt inn i den gule gruppen, hvor mange ikke liker å trene, ikke er motivert og føler på at de ikke har tid. Det er de store driverne i denne gruppen. Det er en ganske kompleks problemstilling å gå inn i. Men bedriften må engasjere seg, det er ikke nok for oss å gi bedriftene rabatter for trening og tro at folk dermed begynner å trene.

– Dessuten gir vi ikke lenger rabatter ubetinget, det har vi gjort i 10 år. Nå sier vi til bedriftene at hvis de ikke involverer seg i samarbeid med oss, så får de ikke noen avtale. En rabatt alene gir ingen effekt, hverken for oss eller bedriftene.

Direktøren som rollemodell

Solstad sier at motivasjonen for trening også må initieres fra toppen.

– Det absolutt viktigste er at ledelsen er motivert, alle fra toppen og ned må være engasjert. Hvis bare HR er med og ikke resten, stopper det hele opp. Toppsjefen må trene, mellomlederen må trene – og gjerne i arbeidstiden. Hvis ikke de går foran, men bare sitter ved pulten, er det ingen andre som heller begynner å trene.

Trening i arbeidstiden

Noen har kanskje en forestilling om at en arbeidsgiver ikke bør bli for nærgående i spørsmål om arbeidstakernes helse og livsstil.

– Dette er interessant, men det er mye forskning på området som viser 60-70 prosent av de ansatte ønsker at bedriftene involverer seg mer og tar del i deres treningsarbeid. Mange bedrifter mente at de ansatte ønsket «fred» og ikke vil ha innblanding, men de ønsker altså at bedriften skal være aktive på dette feltet og tilrettelegge for trening.

– Noe av smarteste man kan gjøre er å tilby trening i arbeidstiden. Da slipper man å bruke av fritiden og tiden det tar å kjøre til et treningssenter. Men vi vi gjerne også få dem med på treningssentrene, vi har jo masse bedriftstimer ute og mange instruktører og bedriftstrenere.

– Hvis vi i tillegg får dem inn på et senter øker vi det sosiale aspektet og effekten av treningen. I Sverige og andre land trener man også i lunsjpausen.

Solstad fremhever at treningen i arbeidstiden må være effektiv, slik at bedriften ikke taper produksjon, men igjen viser forskningen, at gir man de ansatte en time fri til trening i arbeidstiden, går det ikke utover produktiviteten.

– Isteden for å løse et problem som ikke finnes, viser vi til forskningen og beviser at de ansatte blir mer produktive av å trene. Den treningstimen tjener man inn flere ganger.

Forpliktende rabatter

Sats Elixia hadde i utgangspunktet mange bedriftsavtaler. Det man nå jobber med er å bringe avtalene inn i et riktigere og mer effektivt spor.

– Vi har brukt veldig mange år på å dele ut rabatter, som fungerer sånn passe. Nå går vi inn i de samme bedriftene og jobber mer kvalitativt og riktig, primært med den gule gruppen, og kommuniser med dem på en helt annen måte enn før.

– Vi snakker ikke om sykefravær eller spinning, men om å bli aktive. Vi har allerede mange tusen bedriftsavtaler. Nå er det snakk om å gå en ny runde og motivere på en mye bedre måte enn tidligere.

Mange bedriftsbesøk

Per i dag har Sats Elixia nesten 4 000 bedriftsavtaler i Norge, og man har brukt et år på å rigge en ny bedriftsavdeling.

– Men vi er ikke lenger «rå-selgeren», som gjør en avtale og ikke viser seg igjen på to år. Nå sender vi ut rådgivere med høy kompetanse som går inn på en litt tyngre måte og med et positivt budskap.

– I løpet av en uke gjennomfører vi rundt 90 bedriftsbesøk i Norge. Tilsvarende mange besøk gjennomføres i Sverige og Finland. Og bedriftene må inngå en samarbeidsavtale med oss, i motsetning til rabattavtalen som de tidligere fikk.

Tøffere enn i Sverige

Solstad sier at bedriftsmarkedet i Norge er et tøft marked.

-Det er på langt nær så innarbeidet som i andre land. I Sverige er det en kultur for bedriftstrening. Der betaler så å si alle bedriftene trening for de ansatte, og hver ansatt får mellom 2 000 og 6 000 kroner til trening. I Sverige kan man også kjøpe mer og mer helsetjenester til sine ansatte uten at man skatter av det.

– I Norge er bedriftene villige til å betale, men ikke i den utstrekning som i Sverige. Her hjemme har vi bedriftsmedlemskapet, som man kan betale hele eller deler av. Da det kostet 600 kroner, var det enklere for oss å gi bedriftsrabatter, men nå kan man trene fra 299 noen steder hos oss også, og da begrenser det seg hvor store rabatter vi kan gi, fastslår han.

Alt i alt er Solstad tilfreds med de grepene man har tatt om bedriftsmarkedet.

– Vi er kjempefornøyd med utviklingen, og det er spennende felt å jobbe med – og en interessant retning vi beveger oss i. Dette er også veldig viktig for folkehelsen, særlig det å aktivisere arbeidsgiver og arbeidsleder og få dem til å forstå at de har et ansvar.