Det nye skattesystemet bidrar til inaktivitet, og tar oss flere tiår tilbake i tid når det gjelder arbeidsgivers rolle innenfor folkehelse, fastslår kjeden.

Blant 4 000 skandinaver og 2 000 medlemmer i SATS, oppgir et stort flertall at de ønsker trening på arbeidsplassen. Og vi vet at arbeidsgivere som tilbyr trening er mer attraktive, fastslås det i en pressemelding.

I Norge er mer enn 60 % av befolkningen inaktive og flere undersøkelser viser at det reelle tallet nok er nærmere 70 %. Anbefalingene om 150 minutters moderat aktivitet i uken er vi langt unna.

WHO (Verdens Helseorganisasjon) slår alarm og skriver at fysisk aktivitet må prioriteres politisk i alle land så fort som mulig. Norske politikere har nå vedtatt å straffe de som gjør dette med skatt. Skatt på fysisk aktivitet!

Regjeringens vedtak gjeldende fra 1. januar 2019, er å straffe de bedriftene som samarbeider med et treningssenter, enten det er SATS eller det er Espern aktivitetspark på Hamar.

LES OGSÅ: Skatt på trening «For Dummies»

Hvis noen tilbyr de ansatte rabatt på trening og ønsker at arbeidsgiver aktivt involverer seg i denne avtalen, skal det trekkes skatt fra den ansatte, på rabatten. I tillegg må arbeidsgiver regne ut og melde inn arbeidsgiveravgift på beløpet for disse ansatte hver måned.

Attraktive arbeidsplasser

Vårt nærmeste naboland, Sverige, er kanskje det enkleste å sammenlikne oss med. Sverige har i en årrekke hatt suksess med å motivere til aktivitet via arbeidsgiver innenfor systemet «Friskvårdsbidrag».

Dette gjør at arbeidsgiver kan tilby sine ansatte et økonomisk bidrag til diverse former for aktivitet som vil være skattefrie. Skattefritt Friskvårdsbidrag er en stor suksess i vårt naboland og samtlige partier støtter denne ordningen – fordi den fungerer utmerket.

VÅRE ANNONSØRER:

Vi i SATS aktiviserer mennesker i alle de nordiske landene og våre egne undersøkelser og analyser viser resultatene av denne politikken klart og tydelig.

I undersøkelsen Health & Happiness som Opinion utførte for SATS tidligere i år, ser vi at folk flest kunne tenke seg muligheten til å trene i arbeidstiden. Blant 4000 skandinaver og 2000 medlemmer hos oss oppgir et stort flertall at de ønsker trening på arbeidsplassen, og vi vet at arbeidsgivere som tilbyr trening er mer attraktive.

Rammer inaktive og lavtlønnede

Vi ser dessverre at de som blir utelatt i dagens ordning er de lavtlønnede og kvinner. Kvinner er overrepresentert i lavtlønnsyrker og lavtlønnede opplever det som en for stor kostnad med skatt og arbeidsgiveravgift på dette beløpet.

Dette er synd, og med de nye reglene som gjelder fra 2019 da det kommer skatt også oppå rabatten – vil det selvfølgelig være svært få som vil inngå en slik avtale og de inaktive, kvinner og lavtlønnede vil være enda et lengre skritt unna å klare å komme seg i aktivitet

Små- og mellomstore bedrifter

Den siste gruppen som vil bli straffet er små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge. Større bedrifter typisk i Oslo og de store byene tilbyr en rekke aktivitetstilbud på arbeidsplassen i dag.

De har ofte store treningsrom, dusjfasiliteter og gruppetrening tilgjengelig og de ansatte får trene når de vil. Her har regjeringen tilrettelagt for at disse ikke skal betale hverken arbeidsgiveravgift eller skatt på disse tiltakene. Det er selvfølgelig bra – men det er ikke rettferdig, heter det i pressemeldingen.

Når vi så ser på SMB-bedriftene i Norge som ikke har treningsrom og som får en rapporteringsplikt av sine egne ansatte blir dette uhåndterbart for de fleste.

Både små og store bedrifter som har ansatte som trener på ett eller annet treningssenter med en rabatt, må fremover melde inn hver eneste ansatt sin månedspris den inneværende måneden for deretter trekke skatt av sponset beløp og arbeidsgiveravgift på dette – og deretter regne ut skatt på rabattsatsen de har fått, og arbeidsgiveravgift på dette.

Dette blir selvfølgelig en enorm administrativ byrde for alle bedriftene, og de kommer ikke til å kunne utføre dette, mener SATS.

Uhåndterlig økning i administrasjon

Regjeringens nye skattevedtak tar oss flere tiår tilbake i tid når det gjelder arbeidsgivers rolle innenfor folkehelse.

I alle sammenlignbare land er arbeidsgivers involvering i sine ansattes helse verdsatt av de statlige styringsorganene og målinger viser at dette også er et av de mest attraktive velferdsgodene på arbeidsplassen.

Vi i SATS har møtt mange av partiene på Stortinget det siste året og møtt liten eller ingen forståelse for dette forslaget fra regjeringen. Inntrykket vi sitter igjen med er at dette forslaget var et forsøk på å rydde opp i noe som ikke er uryddig, men mest av alt et forsøk på få inn mer penger via skattesystemet.

Vi trodde ikke skarpe skatteskjerpelser og diskriminering av små bedrifter med en implikasjon som treffer de lavtlønnede, de inaktive og kvinner var regjeringens politikk. Vi tror heller ikke regjeringen så konsekvensen i det de trodde var en liten endring, men som straffer så enormt bredt.

Trist utvikling

Hvem er så dette bra for? Regjeringen sier dette rydder opp i et uklart regelverk og dette er noe bedriftene vil synes bra om. Våre tusenvis av medlemsbedrifter er ikke enige.

De ser ikke denne uklarheten som regjeringen ser. Det gjør heller ikke Regnskap Norge, de 1100 treningssentrene rundt omkring i hver eneste bygd i Norge, det gjør heller ikke NHO eller partiene på Stortinget. Hvem er dette tiltaket til for?

Vi får en massiv og uhåndterlig økning i administrasjon hos bedriftene noe som NHO omtaler som en stoppregel og avvikling av hele ordningen og vi får ikke minst et enormt tilbakeslag for folkehelsen i Norge. Det er en trist utvikling, skriver SATS i meldingen.

LES OGSÅ: Norske ledere å legge til rette for at ansatte trener

LES OGSÅ: Når arbeidsgiver betaler for treningen