Atle Martinsen i Familiy Sports Club Fredrikstad har mye på hjertet, men det koker ned til en konklusjon: Vær hyggelig, yt service og ha «passion», – så går det deg godt og du skal leve lenge i bransjen.

Treningsindustrien.no vil med jevne mellomrom publisere Bransjeprofilen – litt tettere på mennesker som har vært med en stund og av en eller annen grunn har nyhetens interesse.

Atle Martinsen i Family Sports Club Fredrikstad er en veteran med nærmere tretti år med senterdrift bak seg. Den tidligere norgesmesteren i boksing er også hardtslående verbalt. Lang fartstid har gitt mange erfaringer. Les og lær!

– Hva er din bakgrunn og hvor lenge har du vært i bransjen?

– Jeg har vært med siden jerngymmens tid, den gang det var askebeger ved benkpressen. Jeg har egentlig bakgrunn fra idretten, der jeg drev med boksing. Jeg var på landslaget i mange år og var Norgesmester. Men jeg har vært i treningssenterbransjen siden 1989, da kjøpte jeg mitt første senter.

– Hvordan endte du opp i treningsbransjen?

– Jeg har alltid hatt et ønske om å drive et treningssenter, og drive for meg selv. Jeg husker da jeg var 18 år pleide jeg å kjøre rundt i Østfold for å se om det var noen muligheter, men det tok noen år. Jeg var 25 år da jeg fikk mitt første senter. Og jeg må si det har vært en veldig spennende reise. I 1992 kjøpte jeg mine første kondisjonsapparater, for jeg skjønte at det kom til å bli stort – og det ble fullt med en gang. Tenkte at vi bare måtte kjøre på, og da vokse vi bra.

– Hvor er bransjen om 5-10 år?

– Vel, vet du… jeg er av den litt gammeldagse typen som har ståltro på service. Den dagen service går av moten… her på senteret har jeg fem til syv mann på jobb hele tiden. Jeg vil at folk skal bli hilst på, slå av en prat og skape et godt miljø. De ansatte hos meg har et gjennomsnittlig ansettelsesforhold på 14 år…

– … så jeg tror at de som tør å stå i det og virkelig satser, med folk på jobb… menneskene som jobber hos deg vil bli viktigere og viktigere: De som er dedikerte og liker trening og mennesker, og så må de være hyggelige. Er du ikke hyggelig spiller det ingen rolle om du er flink. Jeg tror ikke man kan lære folk å være hyggelige. Men du, nå sporet jeg litt av… hvor var vi?

– … bransjen om 5 – 10 år?

– Jeg tror på flere store flerbruksanlegg med tennis, bading, leking, beach volleyball etc., det blir det nok en del mer av. Og så tror jeg at små kort-sentre helt uten bemanning er helt borte om noen år. Jeg tror at folk gjennomskuer dette, det må være hjerte i det du gjør. Å starte opp noe bare for å tjene penger på det… – du må ha «passion» for bransjen. Jeg synes fremdeles at det er jævlig moro nå folk spør meg om råd. Og når de kommer tilbake og forteller meg at det faktisk virket, da blir jeg så stolt. Stolt som en hane!

– Nøkkelen til suksess?

– Det er å ha et høyt servicenivå, viktig å ha mange folk på jobb, vise at du vil noe og ha «passion» for det du driver med. Å drive treningssenter kan ikke være en bijobb eller et sted du har uten å være der eller trene selv.

– Hva trener du helst?

– Som gammel bokser synes jeg fremdeles boksing er moro. Kombinert med intensiv styrketrening, lette vekter med mange repetisjoner for å holde meg unna skader.

– Lavpris eller high end.. selv om jeg vel vet svaret på det nå?

– Ja, selvfølgelig high end. Det gir et mye mer riktig bilde av det jeg står for som sentereier og driver. Jeg blir trist når jeg hører kunder på kortsentre som blir overlatt til seg selv, uten instruksjon og oppfølgning. De må skru på lys og musikk selv. Jeg vil ikke identifiseres med det. Mine kunder blir møtt med et smil om morgenen, en kopp kaffe og en prat hvis de vil. Senteret skal være rent og ryddig. Og vi er alltid bemannet. Det blir det et godt miljø av.

– Hva er ditt forhold til teknologi i trening?

– Min personlige mening er at går fint an å trene uten. Teknologi har tatt av noe vanvittig og blitt hypet noe voldsomt. Men brukt riktig så er teknologi bra, men jeg må innrømme at hvis jeg skulle hørt på leverandørene i bransjen hele tiden, om at «dette må du bare ha ellers blir du akterutseilt», det er bare tull.

– Hvilken type markedsføring tror du på/bruker du mye?

– Det du aldri kommer utenom er at de kundene du har, er dine beste ambassadører – men jeg må krype til korset og si at sosiale medier fungerer veldig bra. Jeg bruker også noe lokalavis og radio, men sosiale medier tar mer og mer over.

– Har du en god historie eller minne fra tiden i bransjen?

(Vi gir ham to: En på inn-pust og en på ut-pust…)

– Da jeg tok over mitt første senter i 1989 innførte jeg røykeforbud på senteret. De het jo helsesenter den gangen, og jeg tenkte at folk kunne jo ikke trene og røyke samtidig. Men med røykeforbudet sluttet halvparten av medlemmene og jeg fikk helt sjokk. Jeg får legge til at det var totalt 26 medlemmer der, så det gikk faktisk bra likevel.

– Ellers husker jeg da jeg var 25 år og fersk sentereier, fantes det ikke avtalegiro. I januar var jeg skikkelig rik for da det kom inn mye kontanter, men når juli kom måtte jeg spise hjemme hos foreldrene mine for jeg var så fattig at jeg ikke hadde råd til mat…

– Til slutt: Hva er det beste og det verste med bransjen?

– Det beste er at vi holder folk i form og at de blir friskere både fysisk og til sinns. Man blir jo glad av å trene, så det å holde folk i form, det er det beste. Det verste er alle de som starter treningssenter helt uten «passion» for bransjen, og ikke trener selv. Og tror det skal gå bra… Act as you Preach!

Les også bransjeprofilene på Bjørn Maaseide og Jan Eugen Johannessen