Hvordan virker egentlig skatt på trening? Vi tar en gjennomgang av reglene og vedtaket om nye regler. De nye reglene for rabatt på treningsabonnement er med på å forsure regnestykket for bransjen som helst skulle sett null skatter på trening: Det hadde vært bra for både business og folkehelsen.

Virke Trening har de siste månedene stått på barrikadene for å kjempe mot det nye regelverket; arbeidsgivers rapporteringsplikt på den såkalte tredjemannsrabatten.

Bransjeorganisasjonen har i mange år hatt som mål å fjerne skatt på trening helt, men nå har Stortinget – i alle fall foreløpig – landet på en endring som vil medføre mer administrasjon og skatt.

Vi har snakket med bransjedirektør Kjersti Oppen og loddet stemningen hos flere av de største treningssenterkjedene i Norge.

Oppen er klar i sin tale:

– Dette handler ikke så mye om skatt i kroner og øre, men den innrapporteringen som nå pålegges arbeidsgivere, fører til en økt administrasjonsbyrde og byråkratisering – som medfører at bedriftene faktisk sier opp avtaler med treningssentrene, forteller hun.

Bransjedirektøren vektlegger det overordnende perspektivet med at vi nå er i en tid hvor helse- og livsstilutfordringer eksploderer; syv av ti voksne nordmenn faller inn under gruppen overvektige.

– Som bransjeorganisasjon ser vi at alle ytterligere komplikasjoner og hindringer vil gi negative konsekvenser for folkehelsen, og det er fryktelig dårlig samfunnsøkonomi. De kronene vi «sparer» i den ene enden, får man igjen med femti-gangeren på kostnadssiden i andre enden, fastslår Oppen.

En ny frontlinje

Skatt på trening er en gammel kampsak for Virke Trening. Hovedmålet har alltid vært å fjerne all skatt på trening, slik at de arbeidstakere som får trening helt eller delvis betalt av arbeidsgiver, ikke skal fordelsbeskattes av dette. Arbeidsgiveravgift på beløpet ønskes også fjernet.

På den måten vil det ligge sterke incentiver for en arbeidsgiver å sponse trening for sine ansatte – som igjen blir friskere og fortrinnsvis får lavere sykefravær over tid. Og det er selvfølgelig positivt for samfunnet som helhet i et folkehelseperspektiv.

Gjennomslag for denne saken har latt vente på seg. I stedet har man nå fått en ny frontlinje med den såkalte tredjemannsrabatten.

Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. For lesere som trenger en oversikt over skattereglene har vi laget eksempler i bunnene av saken. Ta en titt og les videre etterpå, om du kjenner det tårner seg opp!

Blir en økonomisk byrde

Slik dagens regler fungerer vil et arbeidsgiver-sponset beløp på et treningssentermedlemskap være både rapporterings- og avgiftspliktig, samt at mottakeren (altså arbeidstakeren) skattlegges for fordelen.

I de tilfeller der bedriftens ansatte får en rabatt hos et gitt treningssenter fordi de er ansatt i bedriften – en såkalt tredjemannsrabatt – sier dagens regler at dette ikke er rapporterings- og avgiftspliktig for arbeidsgiver, men at arbeidstaker selv må rapportere inn fordelen (og betale skatt av den).

De nye reglene for tredjemannsrabatt endrer på dette. Hvis forslaget til Statsbudsjett blir vedtatt, vil arbeidsgiver fra nyttår ha rapporteringsansvar og også betale arbeidsgiveravgift av beløpet.

Ja vel, kan man vel tenke. Litt mer arbeidsgiveravgift og en ny linje i rapporterings-/regnskapssystemet. Ferdig med den saken.

VÅRE ANNONSØRER:

Men så enkelt er det ikke. Kjersti Oppen forklarer:

– Dette vil kreve en månedlig informasjonsinnhenting som arbeidsgiver gjør fra treningssentrene. De får informasjon om bruk av medlemskapet, om de som har medlemskap faktisk har benyttet seg av treningen – og innrapporteringen og beregningen av skatt må da gjøres for hver enkelt, hver måned.

– Dette fører til en stor administrativ og i forlengelsen, økonomisk byrde, fastslår hun.

Passivitet belønnes…

Og det stopper ikke der.

– Hadde det «bare» vært den hundrelappen i rabatt per ansatt, hadde det vært «enklere». Men utfordringen er at den skattemessige verdien av den rabatten vil variere – og være avhengig av hva den enkelte benytter seg av innenfor sitt treningsabonnement…

– Det henger sammen med at en del treningssentre har fleksible medlemsmodeller. Avhengig av hva den enkelte har brukt, kan det gi ulik pris og rabatt hver måned – som igjen medfører ytterligere komplekse beregninger, og ikke så lett å putte inn i et enkelt system, sier Oppen.

Og, den omvendte rosinen i pølsa er som følger: Hvis arbeidsgiver forholder seg passiv i sin formidling av en slik rabatt, da er rabatten ikke rapporterings- og skattepliktig.

– Det oppleves veldig merkelig fra bransjens side. Altså i tilfeller der arbeidsgiver ønsker å engasjere seg i de ansattes helse, da straffes man. Vi vet alle at aktivisering av de inaktive er helt avhengig av gjensidig kontakt. Har man ikke den vil mange bedriftsabonnement rett og slett ikke fungere, fastslår Oppen.

Mange vil si opp

Deler av bransjen er opprørt over politikken som føres og komplikasjonene de foreslåtte endringene vil medføre.

Vi spurte noen utvalgte om hvor mange medlemskap man har mistet og hvordan dette vil se ut om reglene blir iverksatt fra nyttår.

– Vi vet ikke om vi har mistet mange medlemskap, men vi har nå flere bedrifter som har satt avtalen på hold og enkelte bedrifter har sagt opp avtalen – som vi jobber for å beholde. Men de fleste bedriftene har jo ikke fått med seg dette ennå, forteller Fredrik Solstad, bedriftsavtaleansvarlig i SATS Elixia.

Han legger til at hvis reglene blir iverksatt, og man ikke tilpasser seg, vil svært mange si opp avtalen.

Solstad får støtte av David Andersen i Aktiv Trening-kjeden.

– Dette er jo helt sprøtt og i total feil retning. Lønnsinnberetting og skattelegging av sponset beløp fra arbeidsgiver burde definitivt bli fjernet, da det vil bidra til millioner i sparte sosiale utgifter, fastslår han.

– Vi har allerede hatt bedrifter som har stilt spørsmål om dette, fordi det vil føre til mer administrativt arbeid som igjen fører til økte utgifter. Dette vil klart bli en bremsekloss for nye bedriftsavtaler og at eksisterende avtaler vil bli revurdert på grunn av dette.

Andersen legger til at han forstår godt at arbeidsgiver tenker seg om når de får vite hvordan dette er tenkt.

– Det burde være mye enklere å få folk i bedre fysisk form, så hadde det tjent hele samfunnet bedre. Men det virker som det jobbes i mot all sunn fornuft, sier han.

Helse er ikke som fri bil

Hilde Thommesen Holck i 3T forteller at kjeden har hatt flere henvendelser om spørsmål rundt dette, men har kun noen få som har sagt opp fra 1. januar.

– En har faktisk kommet tilbake og bedt om at vi gjenopprettet avtalen da de regnet med å kunne finne en løsning. En henvendelse vi fikk har kommet frem til dette da de videreførte avtalen:

«Dette regelverket er åpenbart komplisert, og jeg har fått litt ulike tolkninger presentert. Vi har undersøkt nærmere med egen revisor og fått bekreftet at vi kan videreføre eventuelle rabattavtaler uten at dette utløser skatteplikt. Dette forutsetter imidlertid at rabattene ikke er høyere enn det som tilbys i markedet for øvrig; bedriftens størrelse tatt i betraktning.»

– Jeg tenker at her lager vi regler som igjen vil føre til mange tolkninger og mange løsninger og stor forskjellsbehandling ut ifra hvilken bedrift du jobber i. Om denne tolkningen er rett så blir det ikke så store endringer for oss eller bedriftene.

– Men uansett: Vi må slutte å snakke om helse og trening under samme paraply som fordeler som for eksempel fri bil og husvask. Det er to helt forskjellige ting. Man må trekke helsetiltak ut av velferdstiltakene. Helsetiltak i bedriften kan ikke behandles som velferdstiltak der alle skal med på samme festen. Helse handler om mål for den enkelte, ikke for hele ansatt-gruppen, sier Thommesen Holck.

Se til Sverige

Hun fastholder at helse er noe man bør være pålagt å gjøre noe med som arbeidstaker. Og arbeidsgiveren kan være den som gjør det gjennomførbart ved å betale noe, og legge forholdene til rette.

– Se til Sverige og Friskvårdsbidraget. Her får man 5000 kroner skattefritt for å trene – det er det logiske.

Hun fastslår at den nye regelen tar oss i feil retning når det gjelder folkehelsa.

– Arbeidsgivere er en av de store pådriverne vi har i Norge, for å holde folk i form. De er villig til å strekke seg langt, de er avhengig av at ansatte er friske og raske og derfor villig til å betale for det. Vi kunne lagt enda flere plikter og rettigheter på arbeidsgiverne og arbeidstakerne når det gjelder å utføre helsebringende tiltak.

– I stedet velger «AS Norge» nå å gjøre det enda vanskeligere for arbeidsgiver å motivere sine ansatte til å holde seg i form. Det er som oftest de som trenger det mest som må ha ekstra mange incentiver for å endre livsstil. Dørstokkmila er lang nok som den er for disse, om de ikke skal fordelsbeskattes, nå også for tredjemannsrabatten.

Ikke merket noe

På den andre siden er det flere som ikke kjenner forslaget til nye regler på kroppen.

– Vi har ingen som vi har mistet og heller ingen signaler på at noen vil si opp. Vi ser ikke at dette har noen konsekvens for oss, sier administrerende direktør Morten Hellevang i EVO-kjeden.

Heller ikke Actic har merket noe av dette foreløpig, ifølge norgessjef Johan Ingemarsson.

Hos Norges nest største treningssenterkjede, Stamina Trening, har de ingen tall på eventuelle mistede medlemskap på grunn av endringen.

– Men vi håper at dette ikke blir iverksatt. Det aller viktigste er å legge til rette for, og stimulere til økt fysisk aktivitet og bidra til at et mer aktivt Norge. Da vil alle tiltak som understøtter aktivitet være viktig og unngå tiltak som skaper hinder for dette, sier administrerende direktør Hilde A. Sandvoll.

Forslag sklidd gjennom

Vi ba også kjedene om eksempler på bedrifter som har sagt opp avtalen på grunn av de nye reglene. Men, som det ofte er i saker av negativ skattemessig karakter, er det ingen som ønsker å stå frem.

– Det vi jobber for, og vårt primære ønske, er at dette forslaget droppes. Alternativt at man ser på løsninger hvor rabattert treningsmedlemskap ikke må innrapporteres, sier Oppen.

Hun forteller at det i ettertid har kommet en del politikere på banen.

– Dette er et forslag som har sklidd gjennom uten at man egentlig visste konsekvensene av det. Vi opplever en økende forståelse av at helse er et så krevende område at man ønsker å se på særtiltak. Bransjen jobber tett sammen om dette, fastslår Oppen.

Eksempler på hvordan skatt på trening materialiserer seg

Kjøper en privatperson et medlemskap på treningssenter, er det grei skuring. Hun betaler månedsavgiften og trener. Koster abonnementet 500 kroner i måneden, betyr det en utgift – eller som vi gjerne kaller det: en investering i egen helse på 6 000 kroner i året.

Hvis bedriften betaler hele abonnementet, blir det sett på som en naturalytelse – et frynsegode på godt norsk. Betaler bedriften abonnementet, skal bedriften betale arbeidsgiveravgift av beløpet, selve beløpet – og den som får abonnementet blir fordelsbeskattet for godet.

For eksempel: Mann 37 får et treningssenterabonnement av sin arbeidsgiver.

Abonnementet koster 500 kroner per måned. Bedriften betaler 500 kroner, pluss 70,5 kroner (arbeidsgiveravgift) – totalt 570,5 kroner per måned. Mann 37 betaler ingenting, men får 6 000 kroner lagt til sin årsinntekt, og må skatte av beløpet. Om man sier at marginalskatten er 50 prosent, betyr det en ekstra skatteregning på 3 000 kroner i året.

Et mer reelt eksempel: Mann 37 blir sponset med deler av medlemskapet av sin arbeidsgiver.

Abonnementet koster 500 kroner per måned. Bedriften betaler 100 kroner, pluss 14,1 kroner (arbeidsgiveravgift) – totalt 114,1 kroner per måned. Mann 37 betaler 400 kroner per måned, pluss marginalskatt (50 % av 1200) 600 kroner, totalt 5 400 kroner i året.

Det blir med andre ord marginalt billigere totalt sett for Mann 37 (han sparer 600 kroner), mens staten tar inn 769,2 kroner per år i form av økt skatt og arbeidsgiveravgift.

Et eksempel med sponsing og rabatt: Mann 37 blir sponset med 100 kroner, og bedriftens ansatte får rabatt på 100 kroner fra treningssenteret i tillegg.

Med dagens regler vil bedrift og Mann 37 betale følgende på et medlemskap som koster 500 per måned:

Bedriften betaler 100 kroner, pluss 14,1 kroner i arbeidsgiveravgift. Totalt 114,1 kroner per måned

Mann 37 betaler 300 kroner i medlemskap, pluss fordelsskatt av sponsing, pluss fordelsskatt av rabatten. Han er selv pliktig til å innrapportere rabattfordelen (det kan hende mange har unnlatt å gjøre): 300 + 50 + 50 = 400 kroner. Det vil si 4 800 kroner i året.

Med de nye reglene vil rabatt bli rapporteringspliktig for arbeidsgiver (unntaket er om det ikke er gjensidig kontakt mellom bedrift og rabattgivende treningssenter).

Bedriften betaler 100 kroner, pluss 14,1 kroner i arbeidsgiveravgift. I tillegg må bedriften regne skatt og innrapportere fordelen på vegne av arbeidstaker, og beregne og betale arbeidsgiveravgift av rabatten.

Bedriften betaler med andre ord 100 + 14,1 + 14,1 = 128,2 kroner i måneden (og i tillegg kommer den administrative byrden som det er vanskelig å tallfeste).

Mann 37 betaler som før 300 kroner i medlemskap, pluss fordelsskatt av både sponsing og rabatt. Han fritas for rapporteringsplikt som nå er overtatt av arbeidsgiver. Totalsummen blir de samme 400 kronene – eller 4 800 kroner i året.

I et ønskescenario der skatt og arbeidsgiveravgift på trening fjernes, betaler Mann 37 ingenting, og får heller ingen ekstra fordelsskatt. Trening er gratis. Bedriften betaler 500 kroner i måneden (eller 400 om den har fått rabatt fra treningssenteret), ingen ekstraavgift eller administrasjonskostnader.

Og Norge blir et sunnere og friskere samfunn – antageligvis til en lavere kostnad enn dagens totale helseregnskap tilsier.